§ 19-1. Formål
Bygninger med høy bevaringsverdi skal ikke gå tapt på grunn av unnlatt sikring eller istandsetting. De verdier slike bygninger representerer skal ivaretas innenfor en økonomisk forsvarlig ramme.
-
Veiledning til § 19-1
Formålsbestemmelsen angir rammen for forskriftsbestemmelsene til pbl. § 31-4. Pålegg om utbedring gjelder bygninger med høy bevaringsverdi. Stortinget har i innstillingen om plan- og bygningsloven fremhevet behovet for at slike bygninger blir ivaretatt og vedlikeholdt, se Innst. O. nr. 50 (2008-2009 s. 32 flg.). Kommunenes pålegg skal likevel holdes innenfor en økonomisk forsvarlig ramme.
Hva som kjennetegner en bygning med bevaringsverdi er regulert i § 19-3. Når §§ 19-1 og 19-5 krever ”høy” bevaringsverdi, forutsetter det at verdiene for denne bygningen er vurdert med et samlet resultat som gir den høy bevaringsverdi. Vurderingen kan imidlertid ikke bli en rent matematisk øvelse; den endelige avgjørelsen av om bygningen har høy bevaringsverdi bygger på en samlet faglig vurdering. Ytterligere veiledning om verdisetting og verdivekting av kulturminner kan hentes i Riksantikvarens Håndbok for lokal registrering, ss. 28 flg.
Kulturminnemyndighetenes verdivurdering vekter normalt kunnskapsverdien (representativitet, autentisitet, arkitektonisk verdi, sammenheng med miljø) tyngre enn opplevelsesverdien (identitetsverdi, symbolverdi, ”fortellerverdien”), jf. veiledning til § 19-3.
På lokalt nivå kan opplevelsesverdien være den mest åpenbare grunnen til å fastslå høy bevaringsverdi, fordi den lokale ”hukommelsen”, tradisjonen eller identiteten er særlig sterkt knyttet til stedet. Bygningen kan for eksempel være knyttet til en person eller hendelse som har hatt stor betydning for dette området.
Alder er ikke et selvstendig kriterium, men inngår som en del av vurderingen innenfor de andre kriteriene. Med alderen øker gjerne byggverkets andre verdier, som kilde til kunnskap og opplevelse.
Resultatet av verdivurderingen forteller om bygningen har høy bevaringsverdi og gjerne også om denne verdien er av lokal, regional eller nasjonal betydning. Kommunen har da grunnlag for å vurdere om det kan gis pålegg om utbedring, jf veiledning til § 19-5 tredje ledd.