Aktive tiltak som vil øke den tilgjengelige rømningstiden er tiltak som begrenser eller forhindrer brann- og røykutviklingen eller som reduserer eksponeringen på personer ved å føre røyk ut av byggverket. Det mest effektive aktive tiltaket for å øke den tilgjengelige rømningstiden vil være å installere et automatisk brannslokkeanlegg. De mest vanlige automatiske slokkeanlegg er (tradisjonelle) sprinkleranlegg og boligsprinkleranlegg.
Et sprinkleranlegg er dimensjonert for å detektere (oppdage) en brann og slokke den på et tidlig tidspunkt eller holde brannen under kontroll inntil slokking kan bli fullført med andre midler. Sprinklerne utløses ved forhåndsbestemte temperaturer og utløsningstemperaturen velges slik at de er tilpasset omgivelsestemperaturen. Det er endring i omgivelsestemperaturen som utløser sprinklerne. Bare sprinklere i og ved brannen vil bli tilstrekkelig oppvarmet og dermed virke samtidig. En sprinkler vil vanligvis utløses mellom ett til fire minutter etter at en brann har oppstått. Et sprinklersystem består av en vannforsyning, kontrollventiler og et rørsystem som forsyner sprinklerne med slokkevann. Sprinklerne er normalt plassert i taket for å kunne fange opp varmen fra en brann og deretter ved en utløsning påføre tilstrekkelig slokkevann i og rundt brannstedet.
En spesiell sprinklertype, “boligsprinkleren”, ble utviklet i USA på 1970-tallet. Formålet var å utvikle et sprinkleranlegg som kunne redde menneskeliv. Et boligsprinkleranlegg som er prosjektert og utført etter en boligsprinklerstandard og utstyrt med hurtigutløsende (QR-quick response) boligsprinklere, skal forhindre overtenning i rommet hvor brannen oppstår og dermed gi muligheter for overlevelse og økt tid til rømning og redning.
I de senere år er det lagt ned betydelig forskning med formål å redusere vannforbruket i automatiske slokkeanlegg i forhold til de tradisjonelle sprinklersystemene. En retning i utviklingen av denne teknologien har gitt oss betegnelsen ”vanntåke” som i dag betegner en gruppe vannbaserte slokkesystemer basert på redusert vannforbruk. Disse systemene produserer betydelig mindre vanndråper pr. volumenhet vann. Dermed økes overflatearealet på samme volum vann som i mange tilfeller kan utnyttes positivt i en brann. Vanndråpene med større overflateareal omsettes raskere til damp. Til denne prosessen trengs ofte betydelig energi som hentes fra brannen. På denne måten kan en brann kontrolleres gjennom en delvis kjøling og reduksjon av oksygeninnholdet i og rundt brannen. Det finnes ennå ikke noen fullverdige internasjonale standarder for testing, prosjektering og utførelse av vanntåkeanlegg. Inntil dette er på plass må ytelser dokumenteres ved fullskala brannprøver utført ved et anerkjent prøvningslaboratorium for det bruksområdet det skal benyttes i hvert enkelt tilfelle. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) har utarbeidet en veiledning for vanntåkesystemer som anbefales benyttet inntil standarder er på plass.
TEK § 15-5 Generelle krav til innvendige vann- og avløpsinstallasjoner gjelder for sprinklerinstallasjoner. I veiledningen til § 15-5 annet ledd står det at: "Ekspansjonskrefter må ikke medføre skade på rørledningssystemet eller bygningsdel. Ved montering av rørledninger må det tas hensyn til materialets temperaturutvidelse. Ved innstøping må fri bevegelse av hele ledningen sikres, for eksempel ved at ledningen omsluttes av myk isolasjon." For sprinkleranlegg må man i tillegg oppfylle forutsetninger i de respektive standardene, NS-EN 12845 og NS-INSTA 900. NS-EN 12845 sier i pkt. 17.1.6 Skjulte rør at "Rør skal monteres slik at de er lett tilgjengelige for reparasjon og endringer. De skal ikke legges innstøpt i gulv eller betongtak". NS-INSTA 900 sier ikke noe spesifikt om innstøping. Da må TEK § 15-5 med veiledning legges til grunn. I tillegg må man følge eventuelle ytterligere forutsetninger/begrensninger som følger av produktdokumentasjon og monteringsanvisninger for ulike rørprodukter.
Preaksepterte ytelser - automatisk slokkeanlegg
I tillegg til å oppfylle første ledd bokstav a) og b) er følgende tiltak nødvendige for å oppfylle forskriftens krav om å øke den tilgjengelige rømningstiden:
-
Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i byggverk i risikoklasse 1, 2, 4 og 5, hvor samlet bruttoareal er større enn 800 m 2 for de plan som har åpen forbindelse, må ha automatisk slokkeanlegg, jf. § 11-8 annet ledd.
-
Areal som har åpen forbindelse inn mot overbygd gård må ha automatisk slokkeanlegg, jf. figur 1. Unntak er små arealer som resepsjoner, altanganger etc. der brannenergien er liten.
Der det installeres sprinkleranlegg som automatisk slokkeanlegg må dette prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. I byggverk for boligformål kan likevel NS-INSTA 900 Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold legges til grunn men med varighet av vannforsyning minst 30 minutter for type 1- og 2-anlegg, og minst 60 minutter for type 3-anlegg.
Sprinkling kan sløyfes på åpne balkonger om den åpne delen er minst 50 % av den totale tenkte «veggflaten» rundt balkongen. Vegg mot innenforliggende boenhet tas ikke med i beregningen. Veggflaten måles i forkant/ytterkant av balkonggolvet fra overkant balkonggolv til underside av overliggende tak/dekke. Det er den øverste delen av veggflatene som må være åpen. Åpning i rekkverk er ikke å anse som åpent areal. Svalganger eller felles balkonger som er rømningsvei må dekkes av sprinkleranlegget. Andre spesielle situasjoner må vurderes av ansvarlig prosjekterende for brannkonseptet (i brannsikkerhetsstrategien).
§ 11-12 Tabell 1: Type sprinkleranlegg i byggverk risikoklasse 4.
Type byggverk | NS-INSTA 900 type 1 | NS-INSTA 900 type 2 | NS-INSTA 900 type 3 | NS-EN 12845 |
Eneboliger og tomannsboliger
Rekkehus med høyst tre etasjer over terreng inklusive loftet, og én kjelleretasje
Boliger og fritidsboliger med høyst fire boligenheter og høyst tre etasjer over terreng inklusive loftet, og én kjelleretasje
|
X
|
|
|
|
Bygninger utformet som boliger med høyst åtte etasjer og én kjelleretasje:
-Boligsameier, borettslag og lignende
-Studentboliger
-Internater
-Boligbrakker
-Terrasseleiligheter
-Barnehjem
-Fritidsboliger
|
|
X
|
|
|
Bygninger med ni etasjer eller mer, utformet som boliger:
-Boligsameier, borettslag og lignende
-Studentboliger
-Internater
-Boligbrakker
-Terrasseleiligheter
-Barnehjem
-Fritidsboliger
|
|
|
X
|
|
Selvbetjente hytter
|
X
|
|
|
|
Kombinerte bygninger (dvs. bygninger med ulike risikoklasser):
|
Boligdelen
|
|
X1
|
X1
|
|
Næringsdelen
|
|
|
|
X
|
1 Bruk tabellen for øvrig for bestemmelse av type.
§ 11-12 Tabell 2: Type sprinkleranlegg i byggverk risikoklasse 6.
Type byggverk | NS-INSTA 900 type 1 | NS-INSTA 900 type 2 | NS-INSTA 900 type 3 1 | NS-EN 12845 |
Arrestlokaler og fengsel
|
|
|
|
X
|
Asylmottak og transittmottak
|
|
|
X
|
|
Bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg i:
|
Eneboliger og tomannsboliger
Rekkehus med inntil tre etasjer over terreng inklusive loftet, og én kjelleretasje
|
X
|
|
|
|
Andre bygninger
|
|
|
X
|
|
Bolig spesielt tilrettelagt og beregnet for personer med funksjonsnedsettelse i:
|
Boliger med høyst fire boligenheter og inntil tre etasjer og én kjelleretasje
|
X
|
|
|
|
Andre bygninger inntil 8 etasjer
|
|
X
|
|
|
Andre bygninger med 9 etasjer eller mer
|
|
|
X
|
|
Feriekoloni og leirskole
|
|
|
|
X
|
|
Overnattingssted og hotell
|
|
|
|
|
X2, 3
|
Pleieinstitusjon og sykehjem
|
|
|
|
|
X2, 3
|
Sykehus
|
|
|
|
|
X3
|
Turisthytte og vandrerhjem
|
|
|
|
X
|
|
1 Unntak for usprinklede loft i NS-INSTA 900 gjelder kun loft over én branncelle.
2 Beboelsesrom og tilhørende rømningsveier kan sprinkles etter NS-INSTA 900 type 3.
3 Det skal benyttes hurtigutløsende (QR-quick response) sprinklere for beboelsesrom og tilhørende rømningsveier.
§ 11-12 Figur 1: Areal som har åpen forbindelse med overbygd gård må ha automatisk slokkeanlegg.