En viktig komponent i de fleste anlegg er luftinntaket. Sammen med luftfiltret skal luftinntaket hindre at mikrober som bakterier og muggsopper, sporer og virus samt pollen og smådyr i unødig grad kommer inn i klimasystemet. Luftinntaket sammen med luftfiltret skal også forhindre nedsmussing som følge av støv fra veislitasje, eksos og forbrenningsprodukter.
Andre luftforurensninger som vi kan finne i utelufta, er biocider og pesticider, samt organisk og uorganisk materiale. Alt dette kan stort sett fjernes fra lufta ved hjelp av hensiktsmessig utforming og plassering av luftinntak, samt god luftfiltrering. Snø og regn som trekkes inn i luftinntak, skaper korrosjons- og driftsproblemer og kan bidra til å forringe kvaliteten på innelufta hvis fukt blir stående i filtre og andre komponenter. Følgende må vurderes ved plassering og utforming av inntak
-
forurensning fra industri
-
vegetasjon (naturlig og plantet)
-
plassering av avkast i egen bygning og i nabobygninger
-
avstand til kjøletårn
-
nedbør
-
dominerende vindretning
-
inspeksjons- og rengjøringsmuligheter
-
materialbruk
-
forhold rundt selve luftinntaket
-
høyde over bakken
-
høyde over nærmeste horisontale flate (det vil si tak eller bakken) bør ideelt være på vegg minimum 8 m over flate
-
skjerming fra nedbør. Inntaksrist alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. En skjerm gir bedre beskyttelse.
§ 13-1 Figur 1: Prinsipper for god utforming av luftinntak.
(1) Skjerm med åpning nedover (lukket på toppen og sidene)
(2) Stort volum bak skjermen
= lav lufthastighet
= utfelling av regn og snø
(3) Minimum 300 mm lavere
Forurensningen i uteluften består hovedsakelig av svært små partikler, i det kun 0,1 % er større enn 1 μm. Resterende 99,9 % av partiklene er mindre enn 1 μm. De små partiklene representerer videre omlag 80 % av den totale overflaten, men til tross for det dominerende antallet og den store overflaten, utgjør disse partiklene ikke mer enn 30 % av den totale vekten. De 0,1 % av partiklene som er større enn 1 μm, utgjør med andre ord 70 % av vekten. Vi kan derfor ha god vektutskilling av forurensninger i et filter uten at vi har fått fjernet et spesielt stort antall av de partiklene lufta inneholder. Helsemessig sett er partikler mindre enn 1 μm de farligste, blant annet på grunn av stor reaksjonsoverflate, og fordi de følger med langt ned i bronkiene.
For å hindre at smuss i utelufta kommer inn og forurenser kanalsystemet og innelufta, bør utelufta alltid filtreres før den tilføres bygningen.
For spesielle formål fins i tillegg mikrofilter og elektrofilter. Kullfilter og filter av aluminiumoksid brukes til å fjerne gasser og lukt gjennom aktiv adsorpsjonsfiltrering. For ventilering av oppholdsrom bør det ikke benyttes dårligere filter enn F7. Bygging inntil sterkt trafikkert vei, parkeringsareal eller nær forurensende industri, medfører risiko for dårlig uteluftkvalitet og vil stille økte krav til rensing av inntaksluften i ventilasjonssystemet. For ventilering av slike bygninger bør det ikke benyttes dårligere filter enn F8.
Anbefalinger
Følgende fire prinsipper bør tilstrebes ved utforming av luftinntak
-
plassering som minsker inntak av forurenset luft
-
skjerm foran luftinntaksrist, med tilstrekkelig volum bak som gir tilfredsstillende lav lufthastighet
-
lav og jevn lufthastighet over luftinntaksrist, gjerne ikke mer enn 1−1,5 m/s, er avgjørende for å oppnå et godt resultat
-
drenering og vanntett gulv i rommet bak luftinntaksrist. Gulvet bør ha sluk og tilfredsstillende fall mot sluk