Temaveileder uavhengig kontroll

Kontrollforetak må bli godkjent av kommunen i den enkelte byggesak. Der foretaket har relevant sentral godkjenning vil det være tilstrekkelig med tildeling av ansvarsrett. Dette innebærer at et foretak med relevant sentral godkjenning ikke skal vurderes av kommunen når det gjelder kvalifikasjoner og system. Det eneste kommunen vil være forpliktet til er å tildele ansvarsrett, som kan gjøres i forbindelse med vedtak om byggetillatelse. Det vises til SAK10 § 9-1 femte ledd med veiledning. Der foretaket ikke har sentral godkjenning må kommunen vurdere kvalifikasjoner og system på vanlig måte. Kvalifikasjonskravene følger av SAK10 kapittel 10 og kapittel 11 .

Se tabell under hjelp til godkjenning av kontrollforetak som viser en oversikt over godkjenningsområder fra perioden 1. juli 2010 til 31. desember 2011 som kan sammenliknes med nye godkjenningsområder for kontroll gitt etter 1. januar 2012. Tabellen viser hvilke av de tidligere kontrollområdene (høyre kolonne) med tilhørende tiltaksklasse som kan legges til grunn ved søknad om ansvarsrett for kontroll i byggesaker etter 1. januar 2013. F. eks. vil foretak med sentral godkjenning for det tidligere området ”Kontroll av prosjektering av brannkonsept i tiltaksklasse 2” få tildelt ansvarsrett uten vurdering av kvalifikasjoner og system for ”Kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2”.

Hva ligger i kravet til uavhengighet

Etter pbl. § 23-7 første ledd skal ansvarlig kontrollerende være uavhengig av det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.

Kravet om uavhengighet innebærer for det første at kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. I praksis innebærer det at kontrollforetaket må ha et annet organisasjonsnummer enn foretaket som kontrolleres.

For det andre skal det ikke foreligge "personlig eller økonomisk tilknytning" mellom foretakene "som kan påvirke kontrollen". Et kontrollforetak må altså ikke påta seg oppdrag dersom personlige eller økonomiske interesser kan komme i konflikt med foretakets uavhengighet. Med "personlig" siktes det i hovedsak til nære relasjoner som for eksempel slektskap eller nære venner. Med "økonomisk" siktes det til blant annet forretningssamarbeid eller eventuelle eierinteresser som kan påvirke uavhengigheten.

Dersom det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal forholdet mellom kontrollerende og det foretaket som skal kontrolleres, beskrives i søknaden.

Det er ikke krav om at kontrollforetaket skal være uavhengig av tiltakshaver.

Kommunens vurdering av uavhengighet

Uavhengighet skal bekreftes ved avkryssing i ansvarsrettssøknaden. Der det er tvil om tilknytningen skal dette beskrives i søknaden. Kommunen skal legge til grunn de opplysningene som fremgår av søknaden og trenger ikke foreta en omfattende vurdering av uavhengigheten. Det viktige er å vurdere om kontrollen kan skje på riktig måte i det enkelte tiltak, med tilstrekkelig avstand mellom kontrollforetaket og det foretaket som skal kontrolleres. Kommunen bør avslå opplagte tilfeller. Der foretaket selv er i tvil om de kan gjennomføre kontrollen på en tilfredsstillende måte, bør ikke kommunen gå dypt inn i vurderingen av dette, men legge til grunn at relasjonen kan påvirke kontrollen og avslå søknaden. Det vises til vedlegg 2 Om kommunens vurdering av uavhengighet.

Tiltaksklasse har betydning for krav om uavhengig kontroll. Kommunen skal i utgangspunktet legge til grunn tiltaksklassen som er angitt i søknaden om ansvarsrett. Overprøving av forslag til tiltaksklasser bør forbeholdes tilfeller der forslaget er åpenbart feil, for eksempel tiltaksklasser er satt kunstig høyt, lavt eller ikke er dekkende for oppgaven. Fastsettelse av annen tiltaksklasse vil være et vedtak som kan påklages.

For tiltaksprofil og retningsgivende eksempler for tiltaksklasseplassering, se veiledning til SAK10 §§ 9-3 og 9-4 .

Dersom det begås alvorlige overtredelser i kontrollen, kan konsekvensen være tilbaketrekking av ansvarsrett og eventuelt tilbaketrekking av sentral godkjenning. Tilbaketrekking vil først og fremst kunne skje på grunnlag av manglende ivaretakelse av kontrollansvaret, mens gråsoner om uavhengighet vil ha mindre betydning dersom det først er gitt ansvarsrett for kontroll.

Ved uenigheter mellom kontrollforetak og det kontrollerte foretak om tekniske løsninger eller tolkning av regelverket, vil dette kunne ende hos kommunen som melding om åpent avvik. Kommunen har ingen plikt til å ta stilling til en slik uenighet ved å fastsette for eksempel en bestemt tolkning av funksjonskravene, eller avgjøre om en løsning er god nok til å tilfredsstille kravene. Kommunen kan avvente avklaring av avviksforholdet fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak han engasjerer. Ansvaret for oppfyllelse av kravene ligger hos de ansvarlige foretakene, dvs. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende.

Kommunen kan velge å bruke sakkyndige, normalt for egen regning, eller kreve ny kontroll for å få avklart uenighet. Det kan utstedes ferdigattest dersom kommunen mener det er grunnlag for det.

Der kommunen får melding om avvik, vil kommunens alternativer være:

• avvente avklaring av avviksforholdet fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak han engasjerer

• opprette tilsynssak, herunder kreve ytterligere dokumentasjon

• gi pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt

• avslå midlertidig brukstillatelse / ferdigattest fordi det foreligger et åpent avvik og dermed brudd på regelverket

• utstede midlertidig brukstillatelse / ferdigattest hvis kommunen finner samsvar eller at overtredelsen er bagatellmessig

I tillegg til kontroll av obligatoriske områder skal det også gjennomføres uavhengig kontroll når kommunen krever det etter en konkret vurdering. Dersom kommunen ønsker ytterligere kontroll i et tiltak ut fra lokale forhold, har den anledning til å kreve dette i henhold til SAK10 § 14-3. Kommunen kan også pålegge kontroll etter SAK10 § 14-3 når det tildeles ansvarsrett under tvil om foretakets kompetanse er tilstrekkelig. Vedtak om kontroll skal begrunnes og bør være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, i forhåndskonferanser mv. Vedtak om å pålegge kontroll er et enkeltvedtak som kan påklages. Kontroll etter § 14-3 skal gjennomføres etter de samme reglene som gjelder for obligatorisk kontroll etter § 14-2. Disse reglene er gitt i §§ 14-6 og 14-7.

Unntak fra krav om kontroll etter SAK10 § 14-5

Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra krav om obligatorisk uavhengig kontroll når kontroll er unødvendig for å sikre at tiltaket er i samsvar med regelverket. Unntak fra kravet om uavhengig kontroll skal framgå av tillatelsen.

Unntaksbestemmelsen er en sikkerhetsventil og er sjelden aktuell å bruke. Bestemmelsen kan f.eks. brukes der det foreligger søknadspliktig bruksendring uten at det er nødvendig med fysiske arbeider. Kontroll vil her være unødvendig fordi tiltaket allerede oppfyller tekniske krav. Det må foreligge en faglig begrunnelse for at unntaket skal kunne brukes. Unntak etter SAK10 § 14-9 begrunnes mer ut fra kapasitetshensyn.

Unntak fra krav om kontroll etter SAK10 § 14-9

Kommunen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravet om kontroll, jf. SAK10 § 14-9. Det kan ikke gjøres unntak fra kontroll av brannsikkerhet.

Hensikten med bestemmelsen er å gi tiltakshavere og kommunene rom for en viss fleksibilitet slik at byggetiltak ikke stopper opp og påfører tiltakshaver unødvendige økonomiske ekstrakostnader.

Bestemmelsen stiller imidlertid strenge vilkår for å kunne brukes. Dette er gjort bevisst for å hindre at bestemmelsen ikke skal praktiseres som en hovedregel.

Bestemmelsen sier at kommunen fram til 1. januar 2014 helt eller delvis kan unnta fra kravet til bruk av uavhengig kontrollerende så fremt et slikt unntak ikke vil medføre økt fare for helse, miljø og sikkerhet.

Det er et vilkår for bruk av unntaket at tiltakshaver framlegger skriftlig dokumentasjon som viser at;

• det som følge av kapasitetshensyn ikke har vært mulig å få tak i kontrollforetak,

• et obligatorisk krav om at uavhengig kontroll skal gjennomføres av et ansvarlig kontrollforetak vil føre til unødvendig tidstap,

• merkostnadene ved et slikt tidstap vil bli uforholdsmessig høye og

• kvaliteten i tiltaket likevel vil bli oppfylt.

Alle 4 punktene over må dokumenteres for at unntaket skal kunne benyttes.

Bestemmelsen er en ”kan”-regel. Dersom kommunen etter en helhetlig vurdering kommer til at det foreligger betydelig usikkerhet til om unntak fra kontroll vil føre til økt fare for helse, miljø og sikkerhet, kan kommunen gi avslag.

Bestemmelsen må holdes atskilt fra SAK10 § 14-5 som også åpner for å unnta fra kontroll der dette etter kommunens vurdering anses som unødvendig. Unntaket etter § 14-9 retter seg mot tiltak hvor det etter loven er ansett som nødvendig med kontroll, men hvor det likevel, dersom vilkårene er oppfylt, kan gis unntak.

Kommunen kan kreve framlagt den dokumentasjon som den finner nødvendig for å ta stilling til om det vil være forsvarlig å gi unntak fra kravet om kontroll. Eksempelvis, dersom det av reguleringsplan eller søknad om tillatelse framgår at det foreligger forhold som gjelder fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, kan kommunen kreve at tiltakshaver sørger for å innhente en kvalifisert vurdering som kan legges til grunn, dersom det ikke er mulig å få tak i en kontrollerende innen geoteknikk. Bestemmelsen understreker videre at det er tiltakshaver, herunder også de ansvarlige foretak som tiltakshaver har kontrahert, som sitter med det endelige ansvaret for tiltaket.