1. Klimaendringer

Klimaendringene er en påvirkningsfaktor for de fleste av natufarene som er omtalt i denne temaveiledningen.

Dette kan du lese om i kapitlet

I dette kapitlet omtales blant annet klimautviklingen frem mot år 2100, slik det omtales av Norsk klimaservicesenter og FN.

Du får også en kort gjennomgang av endringene frem til i dag (førindustriell tid). Siden klimaendringene bidrar til at vi generelt må skjerpe håndteringen av naturfarene i bredt,  kan kapittel 1 betraktes som et faglig overbygg til hele temaveiledningen.

Innledning

Klimaendringer skjer når gjennomsnittsværet endrer seg over tid. Med dette som utgangspunkt har klimaet på jorden alltid endret seg. Faktorer som solinnstråling, drivhusgasser, havstrømmer og jordoverflatens refleksjonsevne er noen av flere eksempler på naturlige årsaker som har endret klimaet på jorden over tid.

De siste tiårene har imidlertid klimaendringene på jorden akselerert kraftig. Majoriteten av klimaforskerne er i dag enige om at disse endringene skyldes menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser. Sammenlignet med endringene før den industrielle revolusjonen, skjer nå klimaendringene raskere enn noen gang. I den siste klimarapporten til FN (IPCC Sixth Assessment Report (AR6)), er det ikke lenger noen modeller som viser at menneskene er i stand til å bremse opp klimaendringene til 1,5 grader innen 2050. I følge AR6 er det mest sannsynlig at oppvarmingen vil nå 1,6 grader før 2050.

På grunn av de akselererende klimaendringene de ti siste tiårene blir klimatilpasning - i tillegg til å bremse utslippene av klimagasser - stadig viktigere. Hensynene til et stadig villere og våtere vær gjør at vi i fremtiden må stille strengere krav til utforming og lokalisering av bygninger. Frem mot slutten av århundret vil vi oppleve helt andre utfordringer knyttet til de naturfarene denne veilederen beskriver.

1.1. Endringer i Norge de siste hundre år

Hovedtendensen for Norge er at været stadig blir varmere og våtere. Rapporten Klima i Norge 2100 ble publisert i 2009 og senere oppdatert i 2015. Arbeidet er utført av Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten skal gi grunnlagsinformasjon for klimatilpasning i Norge. Alle data knyttet til klimaendringer i dette kapitlet er hentet fra denne rapporten om ikke annet er angitt.

Rapporten oppsummerer dagens klima og klimautviklingen fram til nå. Perioden 1971-2000 er referansepunkt for beregningene av klimaendringer frem mot år 2100. Klimaframskrivningene i rapporten er basert på resultatene fra globale klimamodeller som er kjørt med forskjellige utslippsscenarioer, det vil si antakelser om framtidige utslipp av klimagasser. Etter hvert som omfanget og nøyaktigheten av klimadataene har økt, har klimamodellene blitt stadig bedre og usikkerheten har gått ned. Samtidig er det vert å merke seg at klimamodeller tilbake i tid peker i samme retning som dagens modeller.

Påvirkning fra mennesker utgjør hovedårsaken til endringene vi ser i dag og vil oppleve fremover.

I tabellen under er sentrale klimaendringer i Norge i løpet av de siste hundre år gjengitt.

Figur 1.1 Klimaendringer de siste hundre årene
Temperatur Nedbør Vind Havnivåstigning

Årsmiddeltemperaturen for Fastlands-Norge har økt med ca. 1 °C fra 1900 til 2014

 

Det har vært perioder med både stigende og fallende temperaturer, men de siste 40 årene har økningen vært svært markant.

 

Snøsesongen er blitt kortere de fleste steder.

 

Temperaturøkningen har generelt ført til økt vannføring om vinteren og våren og tidligere snøsmelting.

Årsnedbøren for landet som helhet har økt med ca. 18 % siden 1900.

 

Økningen er størst om våren og minst om sommeren.

Det blåser stiv kuling eller mer i 1 % av tiden langs kysten og i høyfjellet.

 

De siste 50 årene har det vært en økning av denne type vind, men det er store variasjoner fra år til år og mellom ulike lokaliteter.

Satellittmålinger viser at verdenshavene har steget totalt 3,2 mm årlig siden 1993.

 

Havnivåstigningen i Norge vil variere kraftig siden også landmassen stiger etter siste istid.

 

For mer informasjon om stedsspesifikk havnivåstigning anbefales Kartverkets portal Se havnivå

1.2. Hvordan blir klimaet fram mot 2100?

+4,5°C
Årsmiddeltemperaturen i Norge vil øke med 4,5°C på 100 år hvis vi ikke reduserer dagens utslipp

Temperaturen vil stige

Klimaframskrivningene viser at det blir varmere i alle landsdeler og i alle årstider. Dersom vi ikke reduserer dagens utslipp av klimagasser, vil årsmiddeltemperaturen i Norge øke med ca 4,5°C (medianverdi) på 100 år, viser beregninger i utslippsscenario RCP8.5.

Beregningen viser størst økning i vinterhalvåret. Det er utslippsscenario RCP8.5 som er brukt i de regionale klimaprofilene i Norge. Meld. St. 33 (2012/2013) Klimatilpasning i Norge legger også dette scenarioet til grunn som et føre-var prinsipp.

18%
Årsnedbøren for Norge vil øke med 18 prosent fram til 2100

Det blir mer nedbør

Framskrivninger viser at det vil bli mer nedbør i hele landet. For utslippsscenarioet RCP8.5 viser medianframskrivningen for Norge at årsnedbøren vil øke med 18 prosent mot slutten av århundret og at antallet dager med kraftig nedbør vil dobles. Det er den intense, kortvarige nedbøren (styrtregnet) som vil øke mest. Det blir anbefalt å legge på klimapåslag på dagens dimensjonerende verdier, som gjengitt i klimaprofilen

Det framgår også av rapporten at snøsesongen beregnes å bli kortere i hele landet. Reduksjonen i antall dager med snø blir størst i lavlandet.

Medianverdien for utslippsscenarioet RCP8.5 gir flere måneders reduksjon i snøsesongen mot slutten av århundret. I enkelte deler av høyfjellet beregnes en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen her vil komme som snø. Det vil også bli færre isbreer og de som blir igjen vil minke markant.

Blir det mer vind?

Det beregnes kun små endringer både i middelvind og i store vindhastigheter. Det er fortsatt for stor usikkerhet ved disse studiene, noe som gjør det vanskelig å trekke en klar konklusjon.

Vil havnivået stige?

Smelting av isbreer og økt temperatur i havet som fører til termisk ekspansjon, er hovedårsakene til at havet stiger. På tross av at havnivået har steget, har mesteparten av den norske kysten opplevd en netto senkning av havnivået etter siste istid. Det skyldes at det i Norge og resten av Skandinavia har vært en kraftig landheving etter istiden for ca. 11 500 år siden.

Framskrivningen for havnivået indikerer at det meste av Norge vil oppleve havstigning før slutten av dette århundret. Middelframskrivningen for scenario RPC8.5 er mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet.

For mer informasjon om stedsspesifikk havnivåstigning anbefales Kartverkets portal havnivå.

Mer informasjon

Norsk klimaservicesenter har utarbeidet klimaprofiler for landets fylker. For nærmere informasjon og oppdatert kunnskap fra nasjonal og internasjonal klimaforsking viser vi til Norsk klimaservicesenter, Miljødirektoratet og FNs klimapanels nettsider.

1.3. Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for utbygging i fareområder?

Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både for plassering av bygninger og for hvilke laster bygningene vil måtte tåle.

Hensynet til klimatilpasning i arealplanleggingen er omtalt i kapittel 5 i NVEs retningslinje Flaum- og skredfare i arealplanar, revidert 2014. NVEs faktaark 7-2018: Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen, gir også nyttig informasjon.

Hvordan påvirkes flomfaren?

Endringer i nedbør og temperatur vil føre til at flommønsteret endrer seg. Når temperaturen stiger, vil vårflommen komme tidligere på grunn av snøsmelting. Når snømengdene blir redusert vil snøsmelteflommene i de store elvene bli mindre. Når vinternedbøren kommer som regn i stedet for snø, kan det bli flere flommer i vinterhalvåret. Også sommerregn kan skape alvorlige situasjoner. Framskrivninger for flom er usikre, og det er store lokale variasjoner.

Flom i små vassdrag

Klimaframskrivningene viser at det vil bli hyppigere episoder med styrtregn og derfor hyppigere og større flommer i små vassdrag. Langs små, bratte elver og bekker kan vannet grave ut nye løp eller rive med seg løsmasser i farlige flomskred. Her må man være særlig aktsom.

Det framgår av NVEs retningslinje Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 2014 at for alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km2 må en regne med minst 20 prosent økning i vannføring på grunn av flom de neste 50 – 100 år. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren.

 

Flom i større vassdrag

Det framgår også av NVEs retningslinje at i enkelte regioner, særlig på Vestlandet og i Nordland, regner en med at flommene også i større vassdrag vil bli betydelig større.

I mange vassdrag i disse regionene kan flomvannføringen ved dagens 200-årsflom (flom som i snitt skjer en gang hvert 200-ende år) øke med mer enn 20 prosent de neste 100 år, i noen mer enn 40 prosent. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren.

Oversvømmelse på grunn av overvann utenfor vassdrag

Med overvann menes overflateavrenning (regn og smeltevann) fra for eksempel plasser, gater og takflater. Hyppige episoder av styrtregn/ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på steder der det ikke er vassdrag. Slike oversvømmelser kan medføre betydelige skader. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på ved fortetting i urbane områder.

Havnivåstigning

Heving av havnivået kan føre til behov for å bygge lenger unna sjøen, eller å legge inn større sikkerhetsmarginer enn det man til nå har vært vant til.

Hvordan påvirkes skredfaren?

Det er mange ulike typer skred, og årsakssammenhengene mellom klima og skred er komplekse. Det er en klar sammenheng mellom nedbør, temperatur og vindforhold og ulike former for snøskred. Når temperaturen øker, reduseres faren for snøskred, men samtidig kan faren for sørpeskred og våtsnøskred øke. Hyppigere episoder med stor nedbørintensitet kan øke risikoen for jordskred og flomskred. Kvikkleireskred blir i de fleste tilfeller utløst av menneskelig aktivitet, men kan også utløses av lange perioder med mye regn og erosjon langs bekker og elver.

Endringer i nedbørsmønstre og nedbørsmengde kan innebære at det kommer skred i områder der dette ikke er kjent fra tidligere eller i områder hvor det tidligere ikke har vært slik fare. Flere store nedbørshendelser i bratt terreng tilsier økt fare for jord- og flomskred. Utvasking, snauhogst og skogbrann kan også føre til skredfare på nye steder.

 

Klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge

 

Gå til toppen