10. Finansiering av undersøkelser om fare og erstatning ved skade

Undersøkelser i forbindelse med regulering og utbygging i fareområder medfører ofte økonomiske kostnader.

Dette kan du lese om i kapitlet

  • I dette kapitlet omtales hvem som skal bære kostnaden ved utredning av sikkerhet mot fare som følge av naturforhold i arealplan og i byggesak.
  • Videre redegjøres det også for erstatningsordningene for naturskader. Kostnadene til kartlegging og utredning av sikkerhet mot naturpåkjenninger, bæres av den aktør som har ansvaret for å kartlegge sikkerheten. Hvem ansvaret ligger til, avhenger av i hvilken fase man er i plan- og byggesaksprosessene

10.1. Finansiering av kartlegging og utredning av fareområder

Kostnadene til kartlegging og utredning av sikkerhet mot naturpåkjenninger, bæres av den aktør som har ansvaret for å kartlegge sikkerheten. Hvem ansvaret ligger til, avhenger av i hvilken fase man er i plan- og byggesaksprosessene. Ansvar og roller redegjøres det nærmere for i kapittel 11 Roller og ansvar i denne veiledningen.

Utarbeiding av arealplaner

I forbindelse med utarbeiding av arealplaner bør kommunen sørge for at det i nødvendig grad utføres undersøkelser med sikte på å avdekke områder utsatt for skred, flom, kvikkleire og andre farer. Se pbl. § 4-3.

Det er kommunens plikt å utarbeide arealdel til kommuneplanen, jf. pbl. kap. 11 om kommuneplan og det vil da ligge til kommunen å bekoste kartlegging og undersøkelser. Utredning av naturfarer på kommuneplannivå skal kartlegge areal med potensiell fare i område der det kan være aktuelt med utbygging. Det er ikke krav om detaljkartlegging og markering av område med reell fare i kommuneplan. Potensielt fareområde skal avmerkes som hensynssone eller eventuelt faresone.

Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering), jf. pbl. kap. 12 om reguleringsplan, skal omfatte utredning av reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til sikkerhetsklassene i TEK17. Ansvaret for kartlegging og utredning av fareområder ligger til forslagsstiller. Kostnadene bæres av forslagstiller.

I reguleringsplansammenheng står private ofte for utarbeidelse av planene. Ved private planforslag er det private som bære kostnadene til utredning. Der kommunen utarbeider reguleringsplan er det kommunen som bekoster nødvendige utredninger.

Ved utarbeidelse av planer for utbygging, skal planmyndighet påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres av forslagstiller eller selv foreta slik analyse. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone jf. pbl. § 4-3. Dersom kommunen selv skal stå for undersøkelsene ved private planforslag kan det være aktuelt å kreve utgiftene dekket gjennom saksbehandlingsgebyret for det private planforslaget.

Byggesak

Ved byggesøknad skal søker alltid opplyse om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder, eksempelvis i hensynssoner eller områder avmerket på aktsomhetskart, kreves det kartlegging og utredning av fagkyndige for å kunne bekrefte at tilstrekkelig sikkerhet etter pbl. § 28-1 og TEK17 foreligger. Dokumentasjon fra fagkyndig skal vedlegges søknaden. De økonomiske kostnadene til slik utredning ligger til tiltakshaver.

Dersom byggesøknaden ikke er vedlagt nødvendig dokumentasjon for at byggetomten har tilstrekkelig sikkerhet, foreligger det avslagsgrunn.

Kommunen kan imidlertid gi tiltakshaver anledning til å utrede og dokumentere sikkerheten. Ved et krav fra kommunen om at sikkerheten må dokumenteres, vil tiltakshaver alltid ha valget mellom å få gjennomført utredninger og undersøkelser eller å skrinlegge prosjektet og trekke søknaden. Dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke kan dokumenteres, skal kommunen gi avslag på søknaden.

10.2. Hva når skaden er skjedd, og det er behov for utbedring eller gjenoppbygging?

Når en skade har skjedd er det naturlig å henvende seg til forsikringsselskapet sitt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at de fleste forsikringsselskap forutsetter at bygningen er oppført i samsvar med tekniske krav. Kravene til sikkerhet har i stor grad ligget på dagens nivå siden 1987. For eneboliger innebærer det at de ikke skal være plassert i områder som er utsatt for eksempelvis flom og skred, eller at de skal være dimensjonert for å tåle en 200 års flom og et 1000 års skred. Nyere bygninger skal derfor normalt ikke komme til skade.

Dersom nyere bygninger likevel kommer til skade, kan det være en indikasjon på at byggteknisk forskrift ikke var oppfylt på byggetidspunktet. Manglende oppfyllelse av byggtekniske krav vil kunne ha konsekvenser for eventuell forsikringsdekning.

Det er to ulike ordninger som kan dekke ulike naturskader – naturskadeforsikring (naturskadepoolen) og naturskadeerstatning (den statlige erstatningsordningen for naturskader).

Naturskadeforsikring

Den norske naturskadeerstatningsordningen er en unik ordning som sikrer alle som har en brannforsikring dekning mot naturskader. Naturskadeforsikring reguleres av naturskadeforsikringsloven (LOV-1989-06-16-70).

Etter naturskadeforsikringsloven skal all forsikring av bygninger og løsøre mot brann også omfatte naturskade. Naturskade i lovens forstand er skade på ting som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Forsikring kan tegnes i ulike forsikringsselskap og forsikringsutbetaling for naturskade utbetales fra Norsk naturskadepool. Forsikringspremien er for tiden 0,07 promille av brannforsikringssummen. Egenandelen ved naturskade er fastsatt i forskrift og er derfor lik for alle selskaper, og egenandelen i 2021 er 8000 kroner.

Erstatningen beregnes etter samme oppgjørsregler som gjelder for brann på det skadde objektet. Disse reglene kan variere noe fra forsikringstype til forsikringstype og fra selskap til selskap.

Det er det enkelte forsikringsselskap som er forsikringsgiver og utsteder forsikringsbevis, foretar oppgjør og har den direkte kontakten med kundene. Det er et øvre tak på forsikringsutbetaling fra poolen.

Naturskadepoolen administrerer utligningen mellom forsikringsselskapene. Norsk Naturskadepool skal bare utligne de skadene som er definert i loven. Naturskadepoolen er kontaktledd mellom forsikringsbransjen og Landbruksdirektoratet. Norsk Naturskadepool administreres av Finans Norge.

Naturskadeerstatning

Statens naturskadeordning følger av naturskadeerstatningsloven (LOV-2014-08-15-59)
og gjelder for privat eiendom. Statens naturskadeordning gir erstatning for skader på objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig privat forsikring. Slike skader kan for eksempel være skade på dyrka mark og bruer.

Statens naturskadeordning kan gi erstatning for skader på:

  • Veier og broer
  • Jordbruks- og skogsareal
  • Kaier/moloer av stein/betong
  • Skog - forårsaket av flom og skred
  • Skader på arealer til industri
  • Skader på idrettsanlegg
  • Andre byggverk som ikke dekkes av vanlig forsikring

Skaden må direkte skyldes en naturulykke, som flom, skred, storm, stormflo aller annen naturulykke (bl.a. jordskjelv, vulkanutbrudd). Det er ikke tak på erstatningsbeløpet.

Statens naturskadeordning dekker alt som ikke kan forsikres gjennom en vanlig forsikring. Det som avgjør om en kan søke erstatning blir derfor om objektet kunne vært forsikret, ikke om det faktisk var forsikret.

Statens naturskadeordning forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Gå tilbake til toppen