11. Roller og ansvar

11.1. Ansvaret for å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpåkjenninger

Ansvaret for å utrede om det foreligger tilstrekkelig sikkerhet for utbygging, ligger til den som fremmer planforslag eller byggesøknad. Normalt hviler derfor ansvaret for å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpåkjenninger på private.

Kommunen har likevel som planmyndighet og bygningsmyndighet et ansvar for å bidra til at det kun bygges i områder som er tilstrekkelig sikre mot naturfarer. Dette skal ivaretas både i kommuneplanen, i reguleringsplanen og i den enkelte byggesaken.

Sikkerhetskravene i TEK17 gjelder det enkelte nybygg, men kravene er også førende for hva et område kan reguleres til. Kommunen skal som planmyndighet påse at forslagsstiller har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planområdet, eller selv foreta slik analyse.

Byggesaksbehandlingen tar utgangspunkt i tiltakshavers byggeinitiativ, og det er utbygger som må utrede og bekrefte at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot natur- og miljøforhold i søknaden. Utbyggersiden må opplyse saken tilstrekkelig og dokumentere at tiltaket det søkes om er innenfor regelverket.

Tiltakshaver har i utgangspunktet ansvaret for oppfyllelse av alle relevante krav i byggeprosjektet. 

For tiltak etter pbl. § 20-3, jf. § 20-1 er det krav om bruk av ansvarlige foretak. I byggesaker der det er krav om bruk av ansvarlige foretak, må foretakene oppfylle kvalifikasjonskravene som følger av SAK10. Tiltakshaver er da forpliktet til å innhente kvalifiserte foretak og videreføre sitt ansvar til de profesjonelle foretakene som skal påta seg ansvarsrett direkte overfor kommunen som bygningsmyndighet.

Siden de fleste byggetiltak er søknadspliktige etter pbl. § 20-3, skal de fleste byggetiltakene ha foretak med ansvarsrett for sikkerhet mot naturpåkjenninger.

For søknadspliktige tiltak etter pbl. § 20-4 (uten krav om ansvarsrett) og tiltak unntatt fra søknadsplikt etter pbl. § 20-5, har tiltakshaver alene ansvaret å ivareta krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger.

11.2. Kommunens oppgaver

Arealplaner

Det er i første rekke ved behandling av arealplaner at kommunen har ansvar for at kravene til sikkerhet mot fare som følge av naturforhold blir ivaretatt.

Kommunen har ansvaret for at kommuneplanens arealdel utarbeides og rulleres. Utredninger i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplan ligger til kommunen. Kjent fare, områder der det er kjent markert risiko og potensielle fareområder som eksempelvis områder markert på aktsomhetskart, bør generelt fremgå av rettslig bindende planer.

For områder der det planlegges ny utbygging, skal kjent fare samt områder der det er kjent markert risiko og potensielle fareområder, avmerkes som farehensynssone, og det skal gis bestemmelser som ivaretar det hensynet sonen viser. Det kan for eksempel gis bestemmelser om byggeforbud, byggegrenser eller sikringstiltak, eller om mer nøyaktige utredninger på neste plannivå. Skredutsatte områder kan eksempelvis ikke avsettes som byggeområder.

På reguleringsplannivå skal faresoner alltid vises med hensynssone i plankartet, uavhengig av underliggende arealformål. Flomutsatte områder må ha bestemmelser om byggegrenser mot sjø eller vassdrag. Kommuneplanens arealdel kan sette plankrav, det vil si krav om at det må foreligge reguleringsplan før bygging kan finne sted.

Hensynene og restriksjonene som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan. Hensynssoner kan også vises i reguleringsplan selv om de ikke er vist i kommuneplanen.

Ved private planforslag skal kommunen som planmyndighet påse at forslagsstiller har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planområdet. Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) skal utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i samsvar med sikkerhetsklassene i TEK17. Ansvaret for kartlegging og utredning av fare som følge av naturforhold ligger til forslagsstiller.

Der kommunen selv utarbeider område- eller detaljregulering, har kommunen ansvar for å kartlegge sikkerhet mot fare som følge av naturforhold, samt innregulere og ta hensyn til fareområder. Ved private planforslag har den private ansvaret for å bekoste nødvendige fagkyndige utredninger. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i plan som hensynssone, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-8 og 12-6.

Byggesak

Dersom fareområder eller områder med vesentlig ulempe ikke er tatt hensyn til eller fremgår av arealplan, kan kommunen i medhold av pbl. § 28-1 treffe vedtak om avslag, vedtak med vilkår om særlige krav til byggegrunn/bebyggelse og uteareal eller vedtak om forbud mot bebyggelse.

Vi viser til det som er sagt over om pbl. § 28-1 i punkt 2.6 og 2.8–2.10. Alternativt kan det nedlegges midlertidig forbud mot tiltak etter pbl. § 13-1 for de aktuelle områdene. Dette utløser imidlertid reguleringsplikt.

Der det ikke har inntruffet hendelser som endrer situasjonen etter at planen ble vedtatt og det ikke er kommet ny kunnskap om naturfarer som kommunen er kjent med, vil kommunens rolle i byggesaksbehandlingen være å påse at tiltaket er i samsvar med gjeldende plan.

Kommunen skal ta stilling til spørsmålet om sikkerhet mot fare som følge av naturforhold i søknadsbehandlingen. På denne måten får kommunen også en anledning til å formidle opplysninger om fare som kommunen er kjent med og som eventuelt ikke er tatt hensyn til tidligere i saksforberedelsen.

I de tilfeller hvor det har inntruffet faktiske naturhendelser eller der det foreligger nye aktsomhetskart eller ny kunnskap, må kommunen ta hensyn til dette i saksbehandlingen. Avhengig av forholdene må kommunen vurdere om det skal gis avslag, om det skal kreves dokumentasjon for ytterligere undersøkelser, eller om tiltakshaver skal få anledning til å oppnå tilstrekkelig sikkerhet gjennom kompenserende tiltak.

Kommunen kan ikke gi tillatelse med vilkår om at det foreligger uttalelse fra for eksempel geoteknisk sakkyndig før deling eller igangsetting. Tillatelse på vilkår vil ikke innebære en avklaring av de sikkerhetshensyn som pbl. § 28-1 skal ivareta.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent, særlig der faren ikke fremkommer av plangrunnlaget. Kommunen må formidle kjente opplysninger om grunn- og miljøforhold til utbyggerne i saker der dette er relevant, jf. forvaltningsloven §§ 11 og 17 om veiledningsplikt. Formidling av opplysninger om farer bør skje så tidlig som mulig i byggeprosessen, for eksempel i forhåndskonferansen. Kommunen bør dokumentere at opplysningene er formidlet i den enkelte sak. Det foreligger flere eksempler på at kommuner som har unnlatt å formidle kjente opplysninger er blitt kjent erstatningsansvarlige.

Der kommunen ikke har kjennskap til om en byggetomt er tilstrekkelig sikker, har kommunen ikke plikt til å utrede sikkerheten mot naturpåkjenninger nærmere ved behandling av byggesøknader. Dette er slått fast av Høyesterett (HR 2015-484.) En kommune hadde gitt byggetillatelse til oppføring av hytter i et område som i ettertid viste seg å være utsatt for snøras. Utbygger mente kommunen hadde handlet uaktsomt ved å gi byggetillatelse uten å utrede rasfare. Kommunen ble frifunnet. Plikten til å utrede sikkerhet mot naturfare ligger på utbyggersiden.

I saksbehandlingen har kommunen i utgangspunktet ingen plikt til å undersøke om tiltaket det søkes om er plassert sikkert i forhold til naturfarer. En mistanke om manglende sikkerhet gir ikke hjemmel for avslag, men bør utløse krav om dokumentasjon fra utbygger for å bekrefte tilstrekkelig sikkerhet. I slike tilfeller vil det være nødvendig med faglige undersøkelser og denne undersøkelsesplikten ligger på utbyggersiden. Undersøkelser vil kunne være del av den prosjekterendes oppgaver. Der det ikke fremskaffes tilstrekkelig dokumentasjon, vil pbl. 28-1 gi hjemmel for avslag, se kapittel 2.7 Avslag i byggesak i denne veilederen.

Kommunen kan kreve uavhengig kontroll av denne delen av prosjekteringen, jf. SAK10 § 14-3. Dette kan også gjøres i saker der det etter pbl. § 20-4 ikke er krav om bruk av ansvarlige foretak, i byggesaker med selvbyggeransvar (SAK10 § 6-8) og for tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl. § 20-5.

Søknad

Søknadspliktige tiltak med ansvarlige foretak
Søknaden skal gi opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon. I søknaden skal det også opplyses om byggverket skal plasseres i fareområde.

Hvis utbygger og kommunen vurderer faresituasjonen likt, er det sannsynligvis tilstrekkelig sikkerhet mot for eksempel skred eller flom. Da er det i praksis ingen utfordring med hensyn til oppgave- og ansvarsfordelingen.

Der kommunen er usikker eller har mistanke om at det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot natur- eller miljøforhold og søknaden ikke er vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon, skal kommunen etterspørre dokumentasjon fra fagkyndig. Behandling av søknaden vil avvente til søknaden er fullstendig.

Der søknaden er vedlagt dokumentasjon fra fagkyndig som konkluderer med at tilstrekkelig sikkerhet foreligger eller kan oppnås ved kompenserende tiltak, skal kommunen normalt legge denne til grunn, med mindre det er forhold i dokumentasjonen eller fagkompetansen til fagkyndig som tilsier noe annet. Dersom kommunen er i tvil om eller uenig i konklusjonen i den fagkyndige rapporten, bør kommunen kreve uavhengig kontroll.

Der kommunen kjenner til en konkret fare som det ikke er tatt høyde for i søknaden, har kommunen plikt til å si fra om dette. Resultatet av søknadsbehandlingen kan bli avslag, med angivelse av faren som begrunnelse. I de tilfellene der det ikke er åpenbart uforsvarlig å bygge, bør det opplyses om at det er anledning til å fremme søknaden på nytt hvis tilstrekkelig sikkerhet kan dokumenteres. Dette vil avhenge av de konkrete forholdene på den aktuelle tomta, hvor sannsynlig faren fremstår og hvilken fare eller risiko det gjelder, hva slags byggetiltak det er, med videre.

Dersom det i søknaden er krysset av for at byggverket skal plasseres i område utsatt for rasfare eller flom, skal søknaden også inneholde dokumentasjon som viser at fare- eller ulempenivået likevel er akseptabelt og innenfor forskriftskravene. Hvis ikke foreligger det avslagsgrunn. Dersom søknaden ikke inneholder dokumentasjon, kan kommunen be om dokumentasjon for at tiltaket likevel er sikkert med hensyn til naturfarene.

Der byggetomten i seg selv ikke oppfyller krav til sikkerhet og det er nødvendig å prosjektere kompenserende tiltak, skal kommunen påse at det er vedlagt erklæringer om ansvarsrett med søknaden. Der prosjektering av geoteknikk plasseres i tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll, jf. SAK10 § 14-2. Uavhengig kontroll omfatter både kontroll av prosjektering og utførelse.

Søknadspliktige tiltak som forestås av tiltakshaver selv
I disse byggesakene er det ikke en profesjonell ansvarlig søker. Tiltakshaver, som normalt er uprofesjonell, har derfor ikke alltid kunnskap til å vurdere skredfare eller lignende. I disse sakene har derfor kommunen et særlig ansvar for at arbeider ikke blir gjennomført i områder der kommunen kjenner til naturfare. I områder hvor det er klart at det ikke er mulig å prosjektere seg bort fra en fare, må kommunen avslå byggesøknaden og gi beskjed om at tiltaket ikke kan gjennomføres.

Der det er usikkerhet om farenivået eller der det antas å være mulig å prosjektere kompenserende tiltak mot faren, bør kommunen informere om at tiltakshaver kan innhente fagkyndig bistand til å vurdere eventuelle sikringstiltak og at prosjektering av kompenserende tiltak vil være nødvendig for at tiltaket eventuelt skal kunne utføres.

Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling

For tiltak som ikke krever søknad og saksbehandling har kommunen kun en generell tilsynsrolle, jf. pbl. § 25-1 og SAK10 kap. 15. De materielle kravene til sikkerhet gjelder for unntakene etter SAK10 § 4-1 og kravene til sikkerhet i TEK17 kap. 7 skal derfor være oppfylt.

Unntak fra saksbehandling for visse tiltak som behandles etter annet lovverk

Veier, tunneler, kraftledninger og andre tiltak som er unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-3, skal ivaretas av sektormyndighetenes regelverk. De materielle kravene til sikkerhet gjelder også for disse tiltakene.

11.3. Tiltakshavers ansvar

Med tiltakshaver menes primært eier av eiendommen eller tiltaket - den som vil oppføre eller utføre et tiltak.

Tiltakshaver har i utgangspunktet ansvar for oppfyllelse av alle relevante krav i sitt prosjekt. I de fleste byggeprosjekter er det krav om bruk av ansvarlige foretak. Tiltakshaver er da forpliktet til å innhente profesjonelle foretak som påtar seg ansvarsrett direkte overfor bygningsmyndighetene.

Tiltakshaver/foretaket skal skaffe seg kunnskap om eventuelle naturfarer før søknaden fremmes for kommunen. De kvalifikasjonskrav som stilles til ansvarlig foretak skal sikre at foretakene har kvalifikasjoner og rutiner for å gjøre seg kjent med plangrunnlaget som gjelder for den aktuelle eiendommen og ta hensyn til aktsomhetskart og alle relevante forhold, herunder krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger etter pbl. § 28-1 og TEK17.

I de senere år er det kommet mye ny kunnskap og gjort mange kartlegginger av naturfarer. Det er blant annet utarbeidet aktsomhetskart for store deler av Norge. NVEs aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang viser potensielle løsne- og utløpsområder for skred. Kartene er et godt hjelpemiddel for videre vurdering av skredfare.

NGU har kart som angir hvor vi finner marin grense i Norge og NVE har oversiktskart over større faresoner for kvikkleireskred. Videre foreligger det flomsonekart for en rekke vassdragsstrekninger og aktsomhetskart for jord- og flomskred. Se farekart og databaser på NVEs karttjenester.

Områder avmerket på aktsomhetskart må utredes nærmere av fagkyndig før det eventuelt kan bekreftes at tilstrekkelig sikkerhet foreligger. Søker (tiltakshaver/ansvarlig søker) har en ansvar for å avdekke behovet for nærmere utredninger. I forbindelse med undersøkelser som søker gjør av blant annet arealplaner, kartgrunnlag og aktsomhetskart, vil søker avdekke behov for fagkyndig vurdering av naturfarer.

Søknad som kan forestås av tiltakshaver selv

Tiltak etter pbl. § 20-4 krever ikke bruk av ansvarlige foretak. Dette er eksempelvis søknad om deling av eiendom, søknad om oppføring av tilbygg inntil 50 m² og garasje inntil 70 m². Der tiltakshaver fremmer søknaden selv, påtar tiltakshaver seg ansvaret for at kravene i pbl. § 28-1 med tilhørende bestemmelser i TEK17 er oppfylt. Tiltakshaver må selv vurdere krav til sikkerhet og eventuelt innhente fagkyndig bistand.

I byggesaker som forestås av tiltakshaver skal det i søknaden oppgis om byggverket skal plasseres i område med naturfare. Søknadsskjemaene inneholder spørsmål om byggverket skal plasseres i flomutsatt eller skredutsatt område, samt hvorvidt det foreligger andre natur- eller miljøforhold som innebærer vesentlig ulempe. Dokumentasjon fra fagkyndig skal vedlegges der søknaden gjelder utbygging i områder som eksempelvis er avmerket i aktsomhetskart.

Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling
I disse sakene skjer det ingen saksbehandling i kommunen. SAK10 § 4-1 inneholder bestemmelser om tiltak som ikke krever søknad og som tiltakshaver kan oppføre selv. Dette kan for eksempel være oppføring av garasje inntil 50 m² eller mindre tiltak som mindre fyllinger og planeringer. Unntak fra søknad og saksbehandling forutsetter at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, herunder at tiltaket er i samsvar med pbl. § 28-1 og TEK17.

De materielle kravene til blant annet sikkerhet er de samme for disse tiltakene som for de søknadspliktige tiltakene. Det er tiltakshaver alene som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Også mindre tiltak kan medføre store konsekvenser. Eksempelvis har store kvikkleireskred blitt utløst av mindre utgraving og masseforflytting.

Det er et vilkår for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, eksempelvis arealplan og TEK17, og at krav til sikkerhet er tilstrekkelig utredet. Dersom et tiltak eksempelvis skal gjøres i et område med kvikkleire, og den reelle faren for kvikkleireskred ikke er tilstrekkelig utredet, vil krav til sikkerhet i TEK17 i utgangspunktet ikke være oppfylt. Tiltak i kvikkleireområde er derfor normalt ikke unntatt fra søknadsplikt.

Det skal foreligge dokumentasjon fra fagkyndig når det skal bygges i områder med potensiell naturfare. Dette vil være aktuelt blant annet i områder som er avmerket som hensynssoner i plan, områder avmerket på aktsomhetskart, områder der det er kjent fare eller områder som har en topografi som tilsier risiko.

Dokumentasjonsplikten og plikten til å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpåkjenninger ligger på utbyggersiden. Kommunen skal i utgangspunktet ikke foreta undersøkelser i forbindelse med saken.

Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv oppfyller de krav som stilles til sikkerhet, vil vilkår for unntak være til stede, og tiltaket kan oppføres uten søknad og saksbehandling. Det vil være naturlig å oversende denne dokumentasjonen til kommunen som dokumentasjon for at vilkår for unntak er oppfylt.

Dokumentasjonen skal være utarbeidet av fagkyndig og kunne framvises dersom kommunen etterspør den.

11.4. De ansvarlige foretakenes ansvar

I byggesaker med ansvarlige foretak ligger det først og fremst til ansvarlig prosjekterende å oppfylle krav til sikkerhet mot naturpåkjenning.

Det er ansvarlig søker og tiltakshaver som underskriver søknaden og foreslår plasseringen av tiltaket. Ansvarlig søker skal påse at forholdet til sikkerhet mot naturpåkjenninger er tilstrekkelig ivaretatt. I hensynssoner, områder avmerket på aktsomhetskart, områder utenfor arealplan og områder med kjent fare må ansvarlig søker påse at tiltakshaver innhenter relevant kompetanse til å utrede sikkerheten, slik at søknaden kan bekrefte tilstrekkelig sikkerhet.

Søknaden skal vedlegges rapporten fra den fagkyndige som dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet. Søknaden skal også vedlegges erklæringer om ansvarsrett der det er behov for å prosjektere eventuelle kompenserende tiltak. Det er ansvarlig søkers ansvar at søknaden inneholder nødvendige vedlegg og er komplett. Ansvarlig søker har en viktig rolle i å avdekke behovet for nærmere utredninger. I forbindelse med de undersøkelser ansvarlig søker gjør av plan, kartgrunnlag og aktsomhetskart mv. vil ansvarlig søker avdekke behov for fagkyndig vurdering av naturfarer.

Områder avmerket på aktsomhetskart må utredes nærmere av fagkyndig før ansvarlig søker eventuelt kan bekrefte i søknaden at tilstrekkelig sikkerhet foreligger. Ved behov for særskilte faglige utredninger, eksempelvis fordi byggetomten ligger innenfor et område som er avmerket på aktsomhetskart, må ansvarlig søker videreformidle dette til tiltakshaver. Tiltakshaver må innhente fagkyndige utredninger før byggesøknaden kan bli komplett. I søknaden skal det særskilt redegjøres for om byggverket skal plasseres i område med naturfare.

Videre skal sikkerhetsklassen for byggverket angis i byggesøknaden. Plassering i sikkerhetsklasse skal begrunnes, med mindre plasseringen følger av de retningsgivende eksemplene i veiledningen til TEK17 kap. 7. Siden sikkerhetsklassene bygger på vurderinger av konsekvens og sannsynlighet for naturfaren, må fagkyndiges vurderinger ligge til grunn for sikkerhetsklasseplasseringen som oppgis i søknaden til kommunen, der sikkerhetsklassen avviker fra retningsgivende eksempler. Ansvarlig søker skal påse at hele tiltaket er belagt med ansvarsrett og at nødvendige ansvarlige foretak kommer på plass.

Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Den prosjekteringen som gjøres i forbindelse med rammesøknaden skal ansvarsbelegges før rammetillatelse kan gis. Dette er særlig aktuelt for sikkerhet mot naturpåkjenning. Det er ansvarlig søker som skal sørge for at alle prosjekteringsoppgaver er belagt med ansvar, også ved rammesøknad.

I tilfeller der byggetomten i seg selv ikke oppfyller krav til sikkerhet og det er nødvendig å prosjektere kompenserende tiltak, vil prosjekteringen normalt plasseres i tiltaksklasse 2 eller 3 siden konsekvensen ved eventuelle feil og mangler kan være alvorlige og oppgaven har en viss kompleksitet og vanskelighetsgrad.

Prosjektering av fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold ligger i tiltaksklasse 2 der metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet, og i tiltaksklasse 3 der metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet, jf. SAK10 § 9-4.

Der prosjektering av geoteknikk plasseres i tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll, jf. SAK10 § 14-2. Uavhengig kontroll omfatter både kontroll av prosjektering og utførelse.

11.5. Skal kartlegging og utredning ansvarsbelegges, og i så fall når?

Ved søknad om byggetillatelse skal det redegjøres for om kravene til sikkerhet er oppfylt. Det kreves faglige kvalifikasjoner for å gjøre en slik utredning. Slik kompetanse innehar normalt ikke tiltakshaver eller ansvarlig søker. Kompetansen må derfor innhentes og dokumentasjon fra fagkyndig må vedlegges for at søknaden skal bli fullstendig. Ansvarlig søker har ansvar for å påse at dette blir gjort.

Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv oppfyller de krav som stilles til sikkerhet, er det tilstrekkelig at dokumentasjonen fra fagkyndig følger byggesøknaden. Det fagkyndige foretaket som har utredet sikkerhetsnivået for byggetomten, trenger ikke påta seg ansvarsrett. Ansvarlig søker bekrefter i søknaden at tiltaket ikke plasseres i fareområde og vedlegger dokumentasjonen fra fagkyndig som vedlegg.

I de tilfeller der det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil kartleggingen av sikkerhetsnivået for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for prosjekteringen. Kartleggingen vil være en nødvendig forutsetning for å prosjektere kompenserende tiltak slik at byggverket skal kunne oppfylle kravene til sikkerhet. Forholdene på byggetomta og kompenserende tiltak vil samlet bidra til at kravene til sikkerhet oppfylles. Prosjekteringen må bygge på de vurderinger og konklusjoner som fremkommer av kartleggingen. Kartleggingen vil derfor være et nødvendig grunnlag for og del av prosjekteringen. I disse tilfellene skal kartleggingen og prosjekteringen underlegges ansvarsrett. Ansvarsrett må være på plass ved søknad om rammetillatelse, fordi vurderingene av sikkerhet er nødvendig for at sikkerhet kan bekreftes i søknaden og for at byggetillatelse skal kunne gis.

11.6. Klagerett

Hvis kommunen avslår en søknad med begrunnelse at det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet etter plan- og bygningsloven  § 28-1, kan avslaget påklages på vanlig måte etter reglene i forvaltningsloven.

Hvis kommunen ikke avslår, men ber om ytterligere dokumentasjon av grunn- og/eller miljøforhold, er dette en prosessledende beslutning som ikke kan påklages. Å be om ytterligere dokumentasjon er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Gå tilbake til toppen