Utbygging i fareområder

Denne temaveiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved plassering og utbygging i fareområder. Veiledningen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen. Den beskriver også utbyggersidens ansvar, og angir hvilket sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Temaveiledningen finnes også på nynorsk.

  • Om temaveiledningen

    Temaveiledningen er først og fremst ment å være til hjelp for plan- og byggesaksbehandlere i kommunene, men vil også være nyttig for andre. Veiledningen må ses som et supplement til rundskrivet H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling, opprinnelig utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Denne temaveiledningen er en revidert utgave av temaveiledningen fra 2015. Veiledningen er oppdatert etter endringene i byggteknisk forskrift §§ 7-3 og 7-4 (i kraft 01.09.22) og §§ 7-2 og 7-4 (i kraft 15.03.2023).

  • Om innholdet

    Temaveiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved plassering og utbygging.

    Fordi byggesak er avhengig av plangrunnlaget, bør byggesaksdelen av plan- og bygningsloven ses i sammenheng med plandelen. Det er derfor vist til enkelte sentrale planbestemmelser i plan- og bygningsloven.

    Temaveiledningen omtaler ikke naturpåkjenninger og laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Menneskeskapte farer og menneskeskapte vesentlige ulemper som forurensning, støy, søppelfyllinger, avfallsdeponier og lukt, er heller ikke omtalt.

     

4. Stormflo

Vannstanden vi til enhver tid kan observere er en kombinasjon av astronomisk påvirkning (månen), været (som pålandsvind og fralandsvind) og lufttrykk. Kapittel 4 omtaler kort hva stormflo er og gir informasjon om kartlegging av stormflo.

ikon_Peker.svg Dette kan du lese om i kapittelet

  • I tillegg til en kort beskrivelse av hva stormflo er og informasjon om kartlegging av stormflo, forteller dette kapittelet litt om sikringstiltak.
  • Kapittelet inneholder lenker til andre nettsider som har mer informasjon om stormflo.
  • Kravene til sikkerhet mot flom gjelder også for stormflo. Disse bestemmelsene er omtalt i punkt 3.2 i denne veiledningen

4.1. Hva er stormflo?

Den vannstanden vi observerer består av astronomisk tidevann og et værbidrag som i hovedsak skyldes lufttrykk og vind.

Astronomisk tidevann er de vannstandsendringene som kommer av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol. De er størst ved ny- og fullmåne. Da ligger solen, månen og jorden på en rett linje og trekker i samme retning. Resultatet er ekstra høye høyvann og lave lavvann. Fra Vestlandet og nordover har vi de største tidevannsforskjellene et par dager etter ny- eller fullmåne, mens på Sørlandet og i Oslofjorden har vi de største tidevannsforskjellene to-tre dager før ny- eller fullmåne. Periodene med ekstra store tidevannsforskjeller kaller vi springperioder.

Endringer i lufttrykk og vind kan ha stor innvirkning på vannstanden langs kysten. Lavt lufttrykk fører til høy vannstand, og kraftig pålandsvind vil presse vann inn mot land slik at vi får høyere vannstand ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest.

Stormflo
I dagligtalen og veilederen for øvrig snakker man ofte om stormflo som totalvannstanden. Faglig sett er det ikke helt riktig fordi stormflo i utgangspunktet kun henviser til værbidragsdelen av vannstanden.
er et begrep som brukes når værets bidrag til vannstanden er stort slik at den totale vannstanden på ett sted blir ekstra høy. Fra Vestlandet og nordover må stort værbidrag vanligvis falle sammen med en springperiode for at vi skal få svært høy vannstand. På Sør- og Østlandet kan et høyt værbidrag skape ekstra høy vannstand, uavhengig av tidevannet.

4.2. Sikkerhet mot stormflo

For stormflo gjelder de samme sikkerhetsnivåene som for flom. Kravene til sikkerhet mot stormflo er gitt i TEK17 § 7-2 første og annet ledd. Disse bestemmelsene er omtalt i punkt 3.2. Sikkerhet mot flom i denne veiledningen.

4.3. Kartlegging av stormflo

Kartverket har lange serier med vannstandsmålinger. Disse er brukt til å beregne vannstandsnivå med ulike gjentaksintervall, det vil si det havnivået som i gjennomsnitt vil overstiges en gang i løpet av gjentaksintervallet (for eksempel 200 år). Disse nivåene vil endre seg med tiden som følge av klimatisk havnivåstigning. Informasjon om tidevann, offisielle vannstandsnivåer og framskrivninger for havnivå er å finne på Kartverkets temaside for vannstand og havnivå og i rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway.

I tillegg til selve vannstanden, må en også vurdere bølgehøyder som kan opptre samtidig med stormfloen på det aktuelle stedet. Det er bølgekreftene som ved høye sjøvannstander ofte gir de største skadene.

I DSBs veileder Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging, gis det råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram for å skaffe seg oversikt over farer, risikoer og sårbarhet for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.

4.4. Sikringstiltak

Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for stormflo, er større enn minstekravet i forskriften er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Dette kan være sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen. De risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av stormflo mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften.

Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot stormflo, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.

Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i områder som kan bli utsatt for stormflo, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under stormflo.

Eksempler på sikringstiltak

  • Molo som stormflovern
  • Heve byggegrunnen til flomsikkert nivå
  • Bygge uten kjeller

 

Gå tilbake til toppen