Utbygging i fareområder

Denne temaveiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved plassering og utbygging i fareområder. Veiledningen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen. Den beskriver også utbyggersidens ansvar, og angir hvilket sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Temaveiledningen finnes også på nynorsk.

  • Om temaveiledningen

    Temaveiledningen er først og fremst ment å være til hjelp for plan- og byggesaksbehandlere i kommunene, men vil også være nyttig for andre. Veiledningen må ses som et supplement til rundskrivet H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling, opprinnelig utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Denne temaveiledningen er en revidert utgave av temaveiledningen fra 2015. Veiledningen er oppdatert etter endringene i byggteknisk forskrift §§ 7-3 og 7-4 (i kraft 01.09.22) og §§ 7-2 og 7-4 (i kraft 15.03.2023).

  • Om innholdet

    Temaveiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved plassering og utbygging.

    Fordi byggesak er avhengig av plangrunnlaget, bør byggesaksdelen av plan- og bygningsloven ses i sammenheng med plandelen. Det er derfor vist til enkelte sentrale planbestemmelser i plan- og bygningsloven.

    Temaveiledningen omtaler ikke naturpåkjenninger og laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Menneskeskapte farer og menneskeskapte vesentlige ulemper som forurensning, støy, søppelfyllinger, avfallsdeponier og lukt, er heller ikke omtalt.

     

8. Tiltak på eksisterende byggverk

Dette kapittelet omtaler hvilke krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som gjelder for eksisterende byggverk som ligger innenfor et fareområde. Disse kravene gjelder for tiltak og arbeider som omfattes av plan- og bygningslovens virkeområde, som eksempelvis bruksendring, driftsendring, hovedombygging, tilbygg, påbygg, oppføring av garasje mv.

Kravene gjelder uavhengig av om arbeidet er omfattet av søknadsplikt eller ikke. Alminnelig vedlikehold er ikke omfattet av plan- og bygningsloven og kan gjøres uavhengig av kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger.

8.1. Kravene til sikkerhet er de samme som for nybygg

Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved utvidelse og ved endring av eksisterende bebyggelse, er de samme som for nybygg. Tilsvarende gjelder for drifts- og bruksendring. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder også for endring og opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, nytt jordsameie og opprettelse av ny festegrunn.

Det betyr at arbeider på et eksisterende bygg ikke kan gjennomføres der flom og skred med mer kan skje oftere enn det TEK17 aksepterer for nybygg. Ny viten og nye kartlegginger har medført at vi i dag har større kunnskap om fareområder. Videre er kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger relativt nye i forhold til mye av den eksisterende bygningsmassen vi har i Norge. Mange eldre bygg er derfor lovlig plassert i områder hvor de i dag ikke ville bli tillatt satt opp.

I praksis kan dette innebære at bygg som allerede ligger i et fareområde ikke kan bli utvidet eller ombygd fordi dagens krav til sikkerhet mot flom og skred med videre ikke er oppfylt. Hvis det skal utføres arbeider som ikke er i tråd med dagens krav, vil det kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse til å fravike TEK17 etter plan- og bygningsloven § 31-4 om tiltak på eksisterende byggverk.

Også ved gjenoppbygging etter brann eller annen skade gjelder de samme kravene til sikkerhet som for nybygg.

Alminnelig vedlikehold kan man imidlertid gjøre uavhengig av krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Alminnelig vedlikehold er ikke omfattet av plan- og bygningsloven.

Et viktig formål med regelverket er å forhindre farlige situasjoner i forbindelse med byggetiltak i fareområder. Hensynet til personsikkerheten er et overordnet prinsipp i regelverket. Balansegangen mellom hensynet til personsikkerheten og lokalsamfunnets muligheter til naturlig samfunnsutvikling kan være svært vanskelig. Når et område er kartlagt som et fareområde, vil det oppstå situasjoner hvor regelverket gjør det vanskelig eller umulig å tillate enkelte byggetiltak fordi det ikke foreligger tilfredsstillende personsikkerhet. Dette kan oppfattes som urimelig for dem som allerede bor i området.

8.2. Er det mulig å gjøre arbeider selv om bygningen ligger i et fareområde?

Dersom et bygg ligger i et fareområde der nominell årlig sannsynlighet for skred er større enn det som gjelder for sikkerhetsklassen som bygget er omfattet av, vil det kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse etter plan- og bygningsloven § 31-4 for å gjøre arbeider på det. Tilsvarende gjelder dersom andre krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ikke er oppfylt.

Plan- og bygningsloven § 31-4 omhandler tiltak på eksisterende byggverk. Bestemmelsen åpner for at kommunen helt eller delvis kan gi unntak fra tekniske krav dersom det vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til sikkerhet, helse og miljø.

Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:

  1. byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand,
  2. forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak,
  3. fordeler som oppnås med tiltaket.

Kommunen kan stille vilkår som kan redusere ulemper eller skadevirkninger av tillatelsen innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta.

Mindre tilbygg og bruksendring

For enkelte mindre arbeider på eksisterende tiltak er det gitt egne bestemmelser som plasserer disse arbeidene i laveste sikkerhetsklasse, selv om arbeider på eksisterende bebyggelse normalt plasseres i samme sikkerhetsklasse som det opprinnelige bygget.

Enkelte mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes derfor av sikkerhetsklasse F1 for flom og S1 for skred, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse F2 eller F3 for flom, alternativt S2 eller S3 for skred. Unntaksbestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.

Unntaksbestemmelsene i TEK17 § 7-2 femte ledd og 7-3 tredje ledd åpner for at det kan gjennomføres ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m2 BRA i byggets levetid.

I tillegg omfatter § 7-3 tredje ledd også underbygging inntil 50m2 BRA. Tiltaket må ikke føre til redusert personsikkerhet og unntakene omfatter ikke etablering av ny bruksenhet.

Gå tilbake til toppen