Tilsyn med kvalifikasjoner i foretak

Om veiledningen

I veiledning til tilsyn med kvalifikasjoner i foretak finner du sjekklister til bruk i tilsynet og maler for innhenting av dokumentasjon for utdanning og praksis, samt brevmal for skriftlig varsel der kommunen vurderer å frata foretaket ansvarsretten.

Vil du laste ned eller skrive ut hele veilederen?

Du kan laste ned hele eller deler av veilederen for tilsyn med kvalifikasjoner i foretak. Bruk ikonet for "skriv ut" som er plassert øverst ved hvert kapittel, og velg hva du vil laste ned eller skrive ut.

Tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre etterlevelse av regelverket og skal bidra til færre byggfeil. Kommunene skal føre tilsyn i et slikt omfang at regelbrudd avdekkes, men kan vurdere metode og omfang ut fra egen kompetanse- og ressurssituasjon.

I en 2-årsperiode fra 1. januar 2016 skal tilsyn med kvalifikasjoner og produktdokumentasjon av byggevarer inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder. Begge de nye fokusområdene skal innarbeides i kommunens tilsynsstrategi. Denne veileder beskriver tilsyn med kvalifikasjoner. Dette området er valgt ut fordi det er foretatt endringer i regelverket som får konsekvenser for kommunens behandling av søknader.

Formålet med økt kommunalt tilsyn med kvalifikasjoner er å kompensere for opphør av kommunal forhåndsvurdering og godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker. Tilsynet vil ha en forebyggende effekt og sikre etterlevelse av regelverket.

Direktoratet for byggkvalitet anbefaler at kommunene ikke prioriterer tilsyn med kvalifikasjonene til foretak som innehar sentral godkjenning siden kvalifikasjonene allerede er vurdert og godkjent av direktoratet, jf. SAK10 § 15-1. Foretak med sentral godkjenning kan erklære ansvarsrett i samsvar med godkjenningen, jf. SAK10 § 11-1 tredje ledd.

Veiledningen skal bidra med praktisk hjelp ved utøvelse av tilsyn med kvalifikasjoner i foretak . Veilederen inneholder sjekklister som kan benyttes ved tilsynet og vil kunne være grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister. Veilederen har også maler for innhenting av dokumentasjon for utdanning og praksis og brevmal for skriftlig varsel der kommunen vurderer å frata foretaket ansvarsretten. For generell informasjon om tilsyn vises til Veiledning om tilsyn (HO-2/2012) som er tilgjengelig på direktoratets nettsider.

Etter utløpet av 2-årsperioden skal kommunen rapportere inn omfanget og resultatet av tilsynsaktiviteten til Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen har i kapittel 6 en oversikt over hvilke opplysninger som skal rapporteres inn etter utløpet av 2017. Vi oppfordrer kommunene til å etablere system for rapportering før tilsyn igangsettes. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere ved utgangen av perioden.

Bakgrunnen for kvalifikasjoner som prioritert fokusområde

Fra 1.1.2016 er regelverket endret slik at foretak selv erklærer ansvarsrett i byggesaker. Erklæringen sendes sammen med søknad om tiltak eller senest før foretaket starter sin del av arbeidet.

Ansvarsretten oppstår når erklæringen er sendt kommunen. Gjennom erklæringen bekrefter foretaket at det skal brukes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å gjennomføre de aktuelle oppgavene i tiltaket. Med erklæringen forplikter også foretaket seg til å gjennomføre arbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven.

Siden behandling og vedtak om lokal godkjenning for ansvarsrett har falt bort skal kommunene ikke lenger foreta en forhåndsvurdering av foretakets kvalifikasjoner før arbeidene kan starte opp. For å kunne gi igangsettingstillatelse er det ikke lenger et vilkår at alle foretak for utførelsen er på plass og at alle oppgaver er belagt med ansvarsrett. Det er tilstrekkelig at det foreligger samsvarserklæringer fra alle prosjekterende og oppdatert gjennomføringsplan for at kommunen skal kunne gi igangsettingstillatelse. Samsvarserklæringene skal ikke sendes kommunen, men oppbevares av ansvarlig søker.

Ved tilsyn med kvalifikasjoner skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til utdanning og praksis. Tilsyn med kvalifikasjoner vil motvirke at foretak som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene får utføre arbeid. Aktivt tilsyn bidrar til at flere byggverk gjennomføres av foretak med nødvendig kompetanse slik at byggverk oppføres med god kvalitet. Foruten å ha en preventiv effekt, vil tilsyn bidra til økt seriøsitet. Dersom foretaket benytter underkonsulent eller underentreprenør, kan kommunen føre tilsyn med at også underleverandør har nødvendige og tilstrekkelige kvalifikasjoner.

Politisk forankring

For å kunne drive en effektiv tilsynsvirksomhet bør dette politisk forankres i kommunen. Kommunestyret er øverste organ i kommunen med den formelle kompetanse etter plan- og bygningsloven. Kommunestyret avgjør også gebyrnivå og organisering av virksomheten. Bygningsmyndigheten er vanligvis delegert fra kommunestyret til administrasjonen eller faste utvalg.

Kommunens rolle som bygningsmyndighet følger av plan- og bygningsloven. Som lokal bygningsmyndighet skal kommunen bidra til at byggverk får god kvalitet og at ansvarlige foretak er kvalifisert. Administrasjonen ved rådmannen må sørge for at politiske organer får nødvendig informasjon om kommunens plikter som tilsynsmyndighet på byggesaksområdet, som grunnlag for beslutninger om ressursbruk og omfang av tilsynet. I den sammenheng kan kommunens tilsynsstrategi være et godt egnet dokument for politisk behandling.

Tilsyn med kvalifikasjoner kan gjennomføres på ulike måter. Tilsynet gjennomføres på den måten, i det omfanget og med den intensiteten som kommunen finner hensiktsmessig ut fra prioritering og tilgjengelige ressurser og kompetanse.

Den enkleste og mest effektive måten å føre tilsyn med kvalifikasjoner på, vil normalt være å etterspørre dokumenter (dokumenttilsyn). I kapittel 5 i denne veilederen er det forslag til brevmaler for innhenting av nødvendig dokumentasjon fra foretakene.

Kommunen kan også føre tilsyn med kvalifikasjoner på byggeplass eller hos foretaket.

Det bør gis en frist på 1-2 uker for innsending av nødvendig dokumentasjon. Dersom kommunen fører tilsyn ute hos foretaket eller på byggeplass, skal dokumentasjon av kvalifikasjoner kunne fremlegges der.

Dersom foretaket ikke kan dokumentere at kvalifikasjonskravene er oppfylt innen fristen, skal kommunen varsle om at ansvarsretten vil fratas foretaket, jf. § 6-9 første ledd bokstav c.

Krav til utdanning og praksis for faglig ledelse følger av kapittel 11 i byggesaksforskriften og skal sikre kompetanse i konkrete byggetiltak. Tiltaksklasse og funksjon er bestemmende for hvilke krav som er satt til utdanning og praksis.

For å kunne erklære ansvarsrett må foretakets faglige ledelse oppfylle følgende krav til relevant utdanning og praksis, jf. SAK10 § 11-3. Foretak med sentral godkjenning kan erklære ansvarsrett i samsvar med godkjenningen, jf. SAK10 § 11-1 tredje ledd.

Tiltaksklasser er beskrevet i SAK10 §§ 9-3 og 9-4.

Utdanningsnivåene følger av SAK10 § 11-2. Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett.

Følgende alternative utdanningsnivåer skal være oppfylt:

• fag- eller svennebrev, eller tilsvarende
• mesterbrev eller tilsvarende
• høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende
• bachelorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng, eller tilsvarende
• mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilarkitekt, sivilingeniør, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng, eller tilsvarende.

Krav til utdanningsnivå og praksistid følger av tabellen i SAK10 § 11-3. For å kunne erklære ansvarsrett, må utdanning og praksis være relevant for foretakets funksjon og ansvarsområde i den konkrete byggesaken. Ved tilsyn med kvalifikasjonskrav skal kommunen vurdere om faglig ledelses utdanning og praksis er relevant for foretakets erklærte ansvarsområde.

Foretak med sentral godkjenning kan erklære ansvarsrett i samsvar med godkjenningen selv om denne er gitt på grunnlag av solid praksis til kompensasjon for manglende utdanningsnivå.

Dokumentasjon for relevant utdanning kan være vitnemål som viser relevant nivå og fagkombinasjon, fag- eller svennebrev, mesterbrev mv. Dokumentasjon for relevant praksis kan være referanseprosjekter, attester, tidligere godkjente ansvarsretter mv. Referanseprosjekter må beskrive faglig leders rolle og oppgaver i prosjektet, i tillegg til oppgavenes kompleksitet og vanskelighetsgrad. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav til praksistid kan være cv som viser at praksisen fra tilsvarende oppgaver er av tilstrekkelig varighet. Dokumentasjonen skal være på norsk, svensk eller dansk eller være ledsaget av en oversettelse til ett av disse språkene.

Ved vurdering av om utdanningen er relevant, vil fagretning og fagkombinasjon være sentralt. Ved relevansvurdering av praksis er det sentralt at praksis er fra tilsvarende fagområde og oppgaver. Foretaket skal ha erfaring av en viss varighet fra tilsvarende funksjon og oppgaver som foretaket har erklært ansvarsrett for. Krav til praksislengde varierer med funksjon og tiltaksklasse, jf § 11-3. Det skal legges vekt på om praksis er oppdatert og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen.

Foretak som påtar seg ansvar for en funksjon, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra denne funksjonen. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevant erfaring fra kontroll og i tillegg også relevant erfaring fra prosjektering og/eller utførelse avhengig av hvilket kontrollområde ansvarserklæringen omfatter. For obligatorisk uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet, bygningsfysikk og geoteknikk er det krav om relevant praksis både fra prosjektering og utførelse fordi kontrollområdet omfatter kontroll av begge funksjonene. For obligatorisk kontroll av brannsikkerhetskonseptet, jf § 14-2, er det krav om relevant praksis fra prosjektering.

Foretak som påtar seg ansvar for søkerrollen, må ha faglig ledelse med relevant praksis i samme eller høyere tiltaksklasse fra alle oppgaver som ligger til søkerrollen. Foretaket må ha praksis fra utforming av søknad med underlag. Foretaket må videre ha praksis fra samordning i prosjekterings- og utførelsesfasen. Foretaket må også ha praksis fra utførelse eller prosjektering, jf. § 11-4 første ledd.

I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner ved gjennomføring av det aktuelle tiltaket, jf. § 11-1.

At kompetansen faktisk brukes i tiltaket er avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltaket i tråd med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke faktisk benyttes i det konkrete byggetiltaket. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det brukes relevante faglige kvalifikasjoner for å gjennomføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Bare foretak som oppfyller formalkravene til utdanning og praksislengde eller innehar relevant sentral godkjenning, kan erklære ansvarsrett. Kommunen kan imidlertid etter søknad godkjenne foretak i tiltaksklasse 1 selv om formalkravene i tabellen i § 11-3 ikke er oppfylt. Kravet til utdanning kan reduseres dersom det kan vises til relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet. Dette gjelder for funksjonene søker, prosjekterende og utførende for tiltak i tiltaksklasse 1, jf. § 11-4 sjette ledd. For ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende for tiltak i tiltaksklasse 1 kan kravet til praksis reduseres hvis foretaket kan vise til relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad.

Det er ikke hensiktsmessig å prioritere tilsyn med kvalifikasjonene til foretak som har godkjenning for ansvarsrett etter § 11-4 sjette ledd siden kommunen allerede har vurdert og godkjent disse foretakene.

Kommunene anbefales ikke å prioritere tilsyn med kvalifikasjonene til foretak som har sentral godkjenning, jf. SAK10 § 15-1 første ledd bokstav c. Disse foretakene er allerede vurdert og godkjent i den sentrale godkjenningsordningen. Foretak med sentral godkjenning kan erklære ansvarsrett i samsvar med godkjenningen, jf. SAK10 § 11-1 tredje ledd.

Opphør av lokal godkjenning er hovedårsaken til at tilsyn med kvalifikasjoner er gitt som prioritert fokusområde for kommunalt tilsyn. Kommunenes saksbehandling ved lokal godkjenning har i de fleste tilfeller bestått i å vurdere om krav til utdanning og praksis er oppfylt, og har i liten grad omfattet foretakets kvalitetssikringsrutiner.

Siden kvalifikasjonskrav er valgt som prioritert fokusområde for å kompensere for bortfall av kommunens lokale godkjenning, er det hensiktsmessig at tilsynet primært fokuserer på oppfyllelse av krav til utdanning og praksis. Tilsyn med kvalitetssikringsrutiner vil derfor i de fleste tilfeller være mindre aktuelt.

Dersom kommunen likevel velger å føre tilsyn med kvalitetssikringsrutiner i tiltak hvor det er erklært ansvarsrett, har veiledningen forslag til sjekklister for tilsyn med kvalitetssikringsrutiner for prosjektering og utførelse. Sjekklistene retter seg mot bruk av kvalitetssikringsrutiner i konkrete byggesaker og om rutinene er tilpasset tiltaket og oppgavene foretaket har erklært ansvarsrett for.

Generelt tilsyn med kvalitetssikringsrutiner uavhengig av konkrete byggesaker er forbeholdt Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet fører tilsyn med foretak som er sentralt godkjent.

Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha skriftlige rutiner som sikrer at krav i plan- og bygningslovgivningen etterleves. Kvalitetssikringsrutiner skal være tilpasset hvert enkelt byggetiltak og ansvaret og oppgavene foretaket har i prosjektet. Kravene som stilles til kvalitetssikringsrutiner vil variere i omfang, avhengig av størrelse på foretaket og hvilket ansvarsområde foretaket har i prosjektet. Rutiner må tilpasses spesielt for det enkelte prosjektet. Kvalitetssikringsrutiner skal være skriftlige og kan være egenutviklet av foretaket eller basert på et innkjøpt system.

Kravene til kvalitetssikring etter byggesaksforskriften skal først og fremst bidra til at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med byggteknisk forskrift. Krav utover byggteknisk forskrift, eksempelvis krav som følger av privatrettslige avtaler, omfattes ikke. Kravene til kvalitetssikring skal også sikre dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetskravene og krav i arealplaner og tillatelser. Kvalitetssikringsrutinene skal dessuten bidra til at foretaket følger kravene til byggesaksprosessen. Bruk av rutiner og sjekklister skal sikre sporbarhet og dokumentere at foretaket har ivaretatt sitt ansvar og funksjon.

Krav til kvalitetssikringsrutiner følger av SAK10 § 10-1. Rutinene skal omfatte

1. rutiner for å identifisere, ivareta, verifisere og dokumentere oppfyllelse av krav til tiltaket gitt i eller i medhold av pbl og som er relevante for foretakets oppgave og ansvarsområde

2. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som ligger til foretakets ansvar og funksjon

3. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg

4. rutiner for avviksbehandling

Kvalitetssikringsrutiner etter SAK10 § 10-1 første ledd bokstav a skal først og fremst sikre at prosjektering og utførelse av tiltaket blir i samsvar med byggteknisk forskrift. Kvalitetssikringsrutiner skal også ivareta oppfyllelse av krav som følger av arealplaner, tillatelse mv.

Rutiner for å identifisere, ivareta, verifisere og dokumentere oppfyllelse av krav vil være forskjellige for utførende og prosjekterende foretak.

Kvalitetssikringsrutiner skal bl.a. sikre at prosjekterende har identifisert alle relevante krav og ytelser. Hvilke krav etter byggteknisk forskrift som er relevante, vil avhenge av foretakets oppgave og ansvarsområde i det konkrete prosjektet. Hvilke byggtekniske krav foretaket skal ha rutiner for å oppfylle, vil derfor avhenge av ansvaret i byggesaken. Dersom foretaket har erklært ansvarsrett innen for eksempel brannprosjektering, må bl.a. bestemmelsene i TEK10 kap. 11. Sikkerhet ved brann være omfattet av foretakets kvalitetssikringsrutiner.

Foretaket skal ha rutiner for å verifisere oppfyllelse av alle relevante byggtekniske krav. TEK10 kap. 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav stiller krav til hvordan verifikasjon skal gjennomføres og dokumenteres. Kvalitetssikringsrutiner skal sikre at verifikasjonen utføres og dokumenteres tilfredsstillende slik at tiltaket blir i samsvar med alle relevante krav som følger av TEK10. Kvalitetssikringsrutiner skal også sikre at andre krav til tiltaket etter plan- og bygningsloven utover TEK10 oppfylles og dokumenteres.

For utførende foretak vil kvalitetssikringsrutinene i stor grad være knyttet opp til at produksjonsunderlaget følges. Ansvarlig prosjekterende skal prosjektere i samsvar med TEK10 og utarbeide produksjonsunderlag og nødvendige tegninger mv. slik at ansvarlig utførende kan utføre sine arbeider i samsvar med dette.

Kvalitetssikringsrutiner etter SAK10 § 10-1 første ledd bokstav b innebærer at foretaket skal ha rutiner for å oppfylle pliktene og ansvaret som følger av SAK10 kap. 12. Ansvar. Pliktene til ansvarlige foretak avhenger av hvilken funksjon og oppgave foretaket har erklært ansvarsrett for. Tilsvarende vil kravene til rutiner variere med foretakets funksjon og oppgave i byggesaken.

Ansvarlig søker har en rekke oppgaver og foretaket skal ha rutiner for å sikre at disse utføres i tråd med regelverket. Søker skal derfor ha rutiner som bl.a. sikrer at søknadene om rammetillatelse, igangsettingstillatelse og ferdigattest inneholder alle relevante opplysninger. Videre skal det være rutiner for å utarbeide, oppdatere og sende inn gjennomføringsplan. Ansvarlig søker skal identifisere og avklare ansvarsområdene. Det skal være rutiner for å videreformidle tillatelser og annen kommunikasjon fra bygningsmyndigheten til aktørene i byggesaken. I de tilfeller der det er flere foretak i byggesaken, skal ansvarlig søker ha rutiner for å samordne de ansvarlige foretakene, der ansvaret for dette ikke særskilt ligger til annet foretak. Tilsvarende skal ansvarlig søker ha rutiner for utøvelse av øvrige plikter og oppgaver som ligger til funksjonen i tråd med SAK10 § 12-2.

Ansvarlig prosjekterendes oppgaver og plikter utdypes i SAK10 § 12-3. Ansvarlig prosjekterende skal bl.a. ha rutiner for:

• koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende

• å varsle dersom prosjekteringen utløser behov for sikringstiltak

• at det blir utarbeidet tilstrekkelig grunnlag for avfallsplan og utarbeide eller fremskaffe dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold

• å lukke avvik som er påpekt av ansvarlig kontrollerende

• å sikre at produkter som prosjekterende har spesifisert, har nødvendig produktdokumentasjon og er egnet for å bygges inn i tiltaket

• de øvrige plikter som følger av funksjonen.

Ansvarlig utførendes oppgaver og plikter er utdypet i SAK10 § 12-4. Ansvarlig utførende skal bl.a. ha rutiner for:

• at utførelsen er kvalitetssikret og at tiltaket er plassert korrekt i tråd med tillatelsen og situasjonsplan

• å koordinere grensesnitt mot andre utførende

• å melde fra dersom prosjekteringen er mangelfull eller dersom det er behov for å gjøre endringer som krever søknad og tillatelse

• de øvrige plikter som følger av funksjonen.

Foretak skal ha kvalitetssikringsrutiner for å sikre styring av underleverandører, jf. SAK10 § 10-1 første ledd bokstav c. Det innebærer at foretaket skal ha rutiner for å se til at underentreprenør eller underkonsulent oppfyller kvalifikasjonskravene. Videre skal det være rutiner for at arbeidet blir tilfredsstillende kvalitetssikret.

Foretak skal ha kvalitetssikringsrutiner for avviksbehandling, jf. SAK10 § 10-1 første ledd bokstav d. Det innebærer at foretaket skal ha rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik slik at tiltaket blir i samsvar med tillatelse og relevante krav. Kravet innebærer at det skal kunne dokumenteres hva som faktisk er avdekket og rettet.

Dersom foretaket ikke kan dokumentere at krav til utdanning, praksis eller kvalitetssikring er oppfylt, skal kommunen varsle om at ansvarsretten vil fratas foretaket, jf. SAK10 § 6-9 første ledd bokstav c.

Varsel om at foretaket vil fratas ansvarsretten skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist for uttalelse på minimum 2 uker.

På bakgrunn av eventuelle uttalelser til varselet vurderer kommunen om det skal treffes vedtak om fratakelse av ansvarsrett. Kopi av varsel og vedtak skal sendes tiltakshaver og ansvarlig søker.

Der avvikene som avdekkes er mindre alvorlige kan kommunen vurdere å gi advarsel. Advarsel kan for eksempel være aktuelt der tilsynet avdekker mindre mangler i KS-rutinene som snarlig rettes og tiltaket som sådan er i samsvar med regelverket.

Fratakelse av ansvarsrett innebærer at foretaket må trekke seg fra den pågående byggesaken. Pågående byggearbeider som foretaket har hatt ansvar for, må stanses inntil kvalifisert ansvarlig foretak er på plass. Fratakelse av ansvarsrett kan også få konsekvenser for andre pågående byggesaker og kan få betydning for om det skal gjennomføres tilsyn dersom det erklæres ansvarsrett i fremtidige byggesaker.

Fratakelse av ansvarsrett som ansvarlig søker innebærer at samtlige arbeider må stanses inntil kvalifisert ansvarlig søker har erklært ansvarsrett. Dette følger av pbl. § 23-4 som blant annet regulerer ansvarlig søkers funksjon som bindeledd mellom de ansvarlige foretak, tiltakshaver og kommunen.

Ved bytte av ansvarlig foretak skal det lages en oversikt over oppgaver som er gjennomført slik at det går klart frem hva de respektive foretak er ansvarlige for, jf. SAK10 § 12-6. Dette vil særlig være viktig for det foretaket som overtar ansvarsretten. Hvis skjæringspunktet for ansvarsrettene ikke er klart definert, kan det føre til uenighet om ansvaret for eventuelle feil som avdekkes.

Vedtak om å frata et foretak ansvarsrett kan påklages til Fylkesmannen. Klagen følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven (fvl.) §§ 28 flg.

Vedtak om å frata ansvarsrett skal rapporteres til Direktoratet for byggkvalitet, jf. pbl. § 23-3 femte ledd. Det samme gjelder advarsel som kommunen gir foretaket. Innrapporteringer fra kommunene vil være grunnlag for eventuell oppfølging i den sentrale godkjenningsordningen.

Der kommunen fatter vedtak om å frata ansvarsretten til et foretak, vil det også kunne ilegges overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 32-8 jf. SAK10 § 16-1 bokstav h om uriktige og villedende opplysninger til kommunen. For nærmere informasjon om overtredelsesgebyr, se veiledning til SAK10 på direktoratets nettsider. Der tilsynet avdekker andre forhold enn manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, må kommunen vurdere å følge opp dette. For mer informasjon om reaksjoner og sanksjoner, se veiledning om tilsyn som er tilgjengelig på direktoratets nettsider.

Nedenfor følger sjekklister og brevmaler for tilsyn med oppfyllelse av krav til kvalifikasjoner. Det er én sjekkliste og flere brevmaler for tilsyn med oppfyllelse av krav til utdanning og praksis. Det er også en brevmal for varsel om å frata foretaket ansvarsrett på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav til utdanning og praksis. Det er videre sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav til kvalitetssikringsrutiner, avhengig av hvilken funksjon foretaket har erklært ansvarsrett for.

Kommunen velger selv om sjekklistene skal benyttes i sin helhet eller om det er hensiktsmessig å konsentrere seg om utvalgte spørsmål. Kommunen kan også supplere sjekklistene eller lage egne sjekklister.

Vi minner om at relevant sentral godkjenning normalt skal legges til grunn ved erklæring om ansvarsrett og ved tilsyn, jf. SAK10 § 11-1 tredje ledd. Kommunen kan prioritere å føre tilsyn med foretak uten sentral godkjenning, jf. SAK10 § 15-1.

Last ned:

Tilsyn med utdanning/praksis

• Brevmal: Tilsyn med kvalifikasjoner (word)Brevmal: Tilsyn med kvalifikasjoner hos foretaket og underleverandør (word)Brevmal: Varsel om å frata ansvarsrett (word)
• Sjekkliste: Tilsyn kvalifikasjonskrav (pdf)

Nye maler

I samarbeid med seks kommuner fra tidligere Hedmark fylke, har Direktoratet for byggkvalitet utviklet nye brevmaler og spørsmålslister med tilhørende veiledning. Disse hjelpemidlene for kommunenes tilsyn med kvalifikasjoner kan lastes ned fra listen under.

• Innkalling til tilsynsmøte.docx
• Tilsynsrapport kvalifikasjoner.docx
• Varsel om å frata ansvarsrett. Intervjutilsyn kvalifikasjoner.docx
• Vedtak om å frata ansvarsrett. Intervjutilsyn kvalifikasjoner.docx
• Veiledning til bruk av brevmaler for tilsyn med kvalifikasjoner.pdf
• Spørsmålsliste kvalifikasjoner PRO.docx
• Spørsmålsliste kvalifikasjoner UTF.docx
• Veiledning til bruk av spørsmålslister for kvalifikasjoner.pdf

Etter utløpet av 2017 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Kommunene vil få nærmere informasjon om hvordan rapporteringen skal skje når tidspunktet for innrapportering nærmer seg.

Det er i første rekke ønskelig med en oversikt over antall gjennomførte tilsyn, antall avvik som er avdekket og kommunens bruk av reaksjoner og sanksjoner. I en byggesak kan det avdekkes flere avvik, eksempelvis der flere ansvarlige foretak ikke oppfyller krav til utdanning og praksis, eller der det avdekkes avvik både med hensyn til krav til utdanning og praksis samt krav til kvalitetssikringsrutiner (ks-rutiner).