Tilsyn

Fasene i byggeprosessen

Prosjektprosessen og tilsyn

Prosjekteringsprosessen kan være et flerfaglig og tverrfaglig samspill mellom mange parter innen hver fase hvor justeringer og endringer foretas inntil det oppnås et resultat. I denne utviklingsprosessen er prosjektering, kvalitetssikring og eventuelt kontroll integrert i hverandre. Det vil ofte være bidrag fra flere ansvarlige foretak i ett fasedokument.

3.2.4.1. Prosjektering forprosjekt

Identifisering og kvalitetssikring av samsvar med myndighetskrav skjer hovedsakelig i tidlig prosjekteringsfase som program, skisse og forprosjekt. Det er normalt dokumentene fra tidlig prosjekteringsfase som har direkte relasjon til krav i TEK10. Dette er arbeid som normalt skjer før søknad om rammetillatelse. Det er viktig å føre tilsyn med resultatdokumenter fra denne fasen dersom man ønsker å påse at samsvar med myndighetskrav er tilstrekkelig dokumentert.

I denne fasen bør det utarbeides generelt grunnlag for prosjektering (for eksempel teknisk program) og konsept for prosjektering for spesifikke fag som energi, miljø, brann, lyd etc. Dokumentene fra prosjektering av forprosjekt blir en tolkning og konkretisering av krav i forskrift. Ansvarlig prosjekterende må verifisere at de er i samsvar med krav i forskrift.

Resultatene fra prosjektering av forprosjekt, dvs. forprosjektdokumenter, teknisk program og fagkonseptet, vil danne grunnlag for detaljprosjekteringen. Eventuelle viktige og kritiske områder må identifiseres i prosjekteringen av forprosjekt.

3.2.4.2. Detaljprosjektering

Trinn to i prosjekteringen er detaljprosjektering som omsetter ytelser og systemløsninger (konseptet) til tekniske løsninger.

Dokumentasjon fra prosjekteringen på forprosjekteringsstadiet skal gi tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering. Detaljprosjekteringen skal bekrefte at de valgte tekniske løsninger, materialvalg m.v. tilfredsstiller ytelsesnivåene for de funksjoner som det settes krav til i TEK10.

Dersom detaljprosjekteringen medfører endringer i forhold til ytelser og systemløsninger som er definert i forprosjektdokumenter, må de prosjekterende sørge for dokumentert endringsbehandling. Ansvarlig søker må sørge for at det sendes søknad om endring av tiltak til kommunen dersom dette er påkrevd. Ansvarlig prosjekterende skal videre se til at kommunens vedtak blir innarbeidet i prosjekteringsoppgavene.

Konsepter for spesielle fagområder som for eksempel energi, brann og lyd er i prinsippet tverrfaglige og danner prosjekteringsgrunnlag for de «tradisjonelle» fagene som arkitekt, bygg, el og VVS. Ansvarlig prosjekterende for disse fagene er ansvarlig for at detaljløsningene innen eget ansvarsområde er i samsvar med forutsetningene i konseptet.

I en flerfaglig prosjekteringsgruppe må det gjennomføres tverrfaglig koordinering og kvalitetssikring som sikrer at alle grensesnitt er tilstrekkelig løst. Grensesnittkoordinering kan skje i tverrfaglige prosjekteringsmøter og dokumenteres i møtereferater og/eller ved utveksling av dokumenter/modeller. Ansvarlig foretak innenfor hvert ansvarsområde er ansvarlig for å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlige.

Utarbeidelse av produksjonsunderlag vil kunne skje etter at igangsettingstillatelse er gitt og vil kunne gå parallelt med byggingen. En forutsetning for å gi igangsettingstillatelse må være at detaljprosjekteringen er ført så langt at nødvendig dokumentasjon av at alle myndighetskrav er tilfredsstilt, er dokumentert (se eget punkt om produksjonsunderlaget nedenfor).

Prosjekteringsomfanget

Detaljprosjekteringen skal være en garanti for at utførelsen blir riktig. Behovet for omfang og detaljering vil avhenge av flere forhold, som kompleksitet, prosjekteringsmodell, organisering/ledelse av tiltaket, byggesystem og kompetanse hos de utførende foretakene. Etter ansvarsreglene i plan- og bygningsloven har den prosjekterende et selvstendig ansvar for å påse at alle relevante krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven blir definert og oppfylt. Den endelige bekreftelsen på at byggverket oppfyller myndighetenes minimumskrav kan på enkelte områder først måles på det ferdige byggverket.

Måten det bygges på, eksempelvis bruk av byggesystemer, vil være avgjørende for behovet for detaljering. Bruk av utprøvde og anerkjente løsninger medfører mindre behov for detaljprosjektering. Det må imidlertid kunne kreves at utførende kan redegjøre for relevante myndighetskrav og hvordan løsningene oppfyller disse. Dette gjelder også ved bruk av anerkjente løsninger. Bruk av løsninger gitt i norske standarder og anvisninger fra SINTEF Byggforsk (byggdetaljblader) anses å være tilstrekkelig dokumentert og kvalitetssikret og trenger vanligvis ikke ytterligere redegjørelse. De ansvarlig prosjekterende må imidlertid påse at løsningene er basert på gjeldende regelverk og at de benyttes i samsvar med de forutsetningene som gjelder.

Detaljtegningene vil i mange tilfeller være ombruk av anerkjente løsninger eller løsninger beskrevet i produktdokumentasjon og monteringsanvisninger.

Produksjonsunderlaget

Arbeidstegninger fra detaljprosjekteringen er produksjonsunderlag for utførelsen.

Enkelte arbeidstegninger blir ofte først utarbeidet i utførelsesfasen, for eksempel armeringstegninger, detaljtegninger m.m.

Det er vesentlig at produksjonsunderlaget er i samsvar med krav som er identifisert i forprosjekt og at endringer i forhold til disse er dokumentert.

Prosjektering av utførende/leverandør

I byggefasen vil en del prosjektering kunne bli ytterligere utdypet av entreprenører og leverandører. Dette vil være tilfelle der prosjektmaterialet for utførelse krever ytterligere teknisk utdyping og supplering med spesielle utførelsesprosedyrer mv. Ofte vil prosjekteringen foregå parallelt med utførelsen i den forstand at detaljprosjekteringen for et arbeid er ferdig kun få dager før det tilsvarende arbeidet skal utføres.

Prosjektering og produksjon av produkter, for eksempel elementbygg, er underlagt produsentansvaret som følger av TEK10 kap. 3. Ansvarlig foretak i byggesaken skal påse at dokumentasjonskravene i TEK10 kap. 3 er oppfylt og at produktet er egnet for og inkorporeres i tiltaket på en tilfredsstillende måte og bidrar til at tiltaket i sin helhet oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen.

Detaljprosjektering i form av arbeidstegninger o.l. som ikke er nødvendig for verifisering av kravene, kan skje parallelt med utførelsen.

Dersom deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende/leverandører, må dette gå frem av respektive ansvarsretter.

3.2.4.3. Prosjektdokumentasjon for mindre byggetiltak

Ved forenklet prosjektering av mindre næringsbygg, mindre forsamlingslokaler, eneboliger, rekke- og kjedehus og mindre boligblokker vil det ikke være samme behov for prosjektdokumentasjon som ved større og mer komplekse byggetiltak. Detaljeringsgrad og prosjekteringsomfang vil avhenge av en rekke forhold, som beliggenhet, funksjon, krav fra omgivelsene, tiltakets vanskelighetsgrad, ombruk av løsninger, prosjekteringsmetode m.v.

Nedenfor følger eksempler på sentrale prosjektdokumenter som kan kreves fremlagt ved tilsyn med henholdsvis forprosjektering og detaljprosjektering. Opplistingen gir uttrykk for når dokumentasjonen bør foreligge, men det understrekes at dette kan variere avhengig av prosjektets fremdrift.