8. Organisasjonsmodeller

Tilsyn kan organiseres på forskjellige måter. Uansett hvilken modell som velges, bør det legges til rette for faglig samarbeid mellom den kommunale byggesaksbehandlingen og tilsynet.

• Der kommunen formelt har delegert tilsynet til et interkommunalt tilsyn, ligger ansvaret for tilsynskompetansen hos vertskommunen.
• Dersom tilsynet skilles ut som en egen enhet, vil dette stille krav til gode rutiner for samarbeid og informasjonsflyt mellom byggesak og tilsyn.
• Kommuner kan samarbeide om tilsyn med andre kommuner. Dette kan gjøres uformelt etter ulike modeller, eller kommunen kan formelt delegere tilsynsoppgaven til et interkommunalt samarbeid.

Det er derfor en fordel at kommuner praktiserer tilsynet tilnærmet likt og har en felles forståelse av gjennomføring av tilsyn. Dette vil også sikre aktørene i byggebransjen bedre forutberegnelighet.

Tilsyn integrert i byggesaksbehandlingen

Det vanligste, i alle fall i mindre kommuner, er at kommunens byggesaksbehandlere både behandler byggesaker og fører tilsyn. Dette er den enkleste form for integrering av tilsyn i den kommunale byggesaksbehandlingen. Saksbehandler kjenner byggesaken og foretaket og vil være en nyttig ressurs i utøvelsen av tilsyn.

Integreres tilsyn i byggesaksbehandlingen, vil kommunen effektivt kunne følge opp saker hvor det foreligger mistanke eller opplysninger om brudd på regelverket. Det er likevel viktig å være bevisst på når kommunen utfører saksbehandling og når den opptrer som tilsynsmyndighet.

Egen kommunal tilsynsenhet

Enkelte kommuner har valgt å organisere tilsynsvirksomheten i en uavhengig enhet eller avdeling atskilt fra byggesaksavdelingen. Tilsynsenheten utøver alle tilsynsoppgaver og bør arbeide nært sammen med byggesaksavdelingen. Fordelen med en slik organisering er at kommunen raskt kan bygge opp høy kompetanse innenfor fagområdet, noe som igjen bidrar til et raskere og mer effektivt tilsyn. Velger kommunen å opprette en egen tilsynsenhet, bør det tilrettelegges for samarbeid og informasjonsflyt mellom byggesak og tilsyn.

Samarbeid med andre kommuner om tilsyn (samarbeid uten delegering)

I sin enkleste form kan kommunalt samarbeid etableres på uformelt grunnlag, for eksempel ved samarbeidsmøter eller ved å opprette løsere samarbeidsavtaler. Eksempelvis kan en kommune låne ut en saksbehandler til en annen kommune en dag i uken for å gjennomføre tilsyn sammen med nabokommunens saksbehandler.

Slike samarbeidsmodeller er imidlertid avhengige av personer og kommunenes prioriteringer til enhver tid og vil lett kunne forvitre.

Mindre kommuner med få byggesaksbehandlere kan samarbeide på tvers av kommunegrenser ved å opprette en felles tilsynsenhet. Dette har fordelene at kommunene raskt kan komme i gang med tilsyn og at det krever relativt små ressurser fra den enkelte kommune. Ved samarbeid om tilsyn unngås lettere dobbeltrolle enn om den enkelte kommune integrerer tilsynet i sin saksbehandling. Det gjør det lettere å synliggjøre tilsynsfunksjonen og kan bidra til større likebehandling mellom kommunene.

En kommunal samarbeidsenhet kan organiseres på flere måter. Dersom kommunen ønsker å delegere myndighetsutøvelsen, må dette imidlertid gjøres som et formelt interkommunalt samarbeid etter reglene i kommuneloven.
 
Samarbeid mellom kommunene vil fremme lik prioritering og praksis i de kommunene som er med. Tilsynet vil dessuten oppfattes som mer nøytralt i små kommuner hvor «alle kjenner alle».

Tilsynsenheten vil kunne gjennomføre tilsyn i alle kommunene, men må rapportere til den kommunen hvor byggetiltaket befinner seg. Det er kommunen, ikke tilsynsorganet, som innehar sanksjonsmyndigheten.

Også her er det viktig at det utarbeides gode rutiner for å sikre et nært samarbeid med de kommunale byggesaksavdelingene. Dette sikrer at tilsynene blir fulgt opp og at det ikke går for lang tid mellom tilsynstidspunktet og kommunens oppfølgning.

Interkommunalt samarbeid (delegering av myndighet til vertskommune)

En kommune kan overlate utførelsen av tilsyn og andre lovpålagte oppgaver til en vertskommune. Slik delegering og overføring av beslutningsmyndighet reguleres av kommuneloven (lovens sjette del, om interkommunalt samarbeid).

Kommunelovens bestemmelser gir rammene for slikt formelt interkommunalt samarbeid.

Dersom en kommune ønsker å delegere offentlig myndighetsutøvelse, kan dette kun gjøres slik kommuneloven gir anvisning om.

Etablering av et vertskommunesamarbeid er frivillig og til grunn for samarbeidet skal det ligge en samarbeidsavtale. Kommuneloven stiller minimumskrav til samarbeidsavtalen mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, se § 20-4. Avtalen kan også regulere andre forhold enn de obligatoriske.

Det finnes to modeller for interkommunalt samarbeid:

1. Administrativt vertskommunesamarbeid
2. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd

Hvilke typer saker som skal delegeres er bestemmende for valg av modell.
 
Der delegering omfatter saker som normalt er delegert til administrasjonen og som ikke trenger politisk behandling, dvs. såkalt "ikke prinsipielle saker", vil administrativt vertskommunesamarbeid være tilstrekkelig. For tilsyn etter plan- og bygningsloven vil denne modellen normalt være mest hensiktsmessig.

Der delegeringen skal omfatte saker av prinsipiell betydning, må modellen med felles folkevalgt nemnd legges til grunn.

Administrativt vertskommunesamarbeid er godt egnet for tilsyn. Etablering av interkommunalt tilsyn etter denne modellen beskrives derfor nærmere i det følgende.

Til grunn for et interkommunalt tilsynssamarbeid skal det ligge en samarbeidsavtale. Avtalen skal være skriftlig og vedtas av kommunestyrene selv. Selve delegeringen av myndighet skjer ved at kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegering til administrasjonssjefen i vertskommunen. Overføring av tilsynsmyndighet til vertskommune kan derfor ikke være videre enn den myndighet administrasjonen selv har. Vertskommunen skal så orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet.

Vanlig instruksjons- og omgjøringsmyndighet ligger fortsatt til samarbeidskommunen.

Samarbeidskommunen kan gi vertskommunen instruks i saker og har også omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35 første ledd. Vertskommunen har alminnelig styringsrett som arbeidsgiver og samarbeidskommunen kan derfor ikke gi instruks om organisering av arbeidet.

Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker som gjelder samarbeidskommunen.
 
Ved klage på vedtak fattet av vertskommunen er den kommunen som har delegert myndigheten, dvs. samarbeidskommunen, klageinstans.

Samarbeidsavtale

En vertskommune kan være vertskommune og utføre tilsyn for flere samarbeidskommuner. De ulike samarbeidskommunene kan delegere ulik myndighet til vertskommunen ved administrativt vertskommunesamarbeid. Vertskommunen kan derfor utføre ulike oppgaver for ulike kommuner avhengig av samarbeidsavtalen med den enkelte. Ved interkommunalt samarbeid med felles nemnd må for øvrig alle kommunene inngå én felles avtale og samarbeide om de samme oppgavene.

Interkommunalt samarbeid om tilsyn kan være aktuelt for både store og små kommuner. Kommuner som ønsker å samarbeide om tilsyn, oppfordres til å ta kontakt med nabokommuner. Når ressursene samles ved at man går sammen om en oppgave, kan det være lettere å etablere et solid fagmiljø.

Kommuner som ønsker å satse og profesjonalisere seg på tilsyn, kan lettere realisere dette ved påta seg oppgaven som vertskommune og ved det få tilført ressurser til satsingen fra samarbeidskommuner. For andre kommuner vil delegering av tilsynsmyndigheten til et interkommunalt samarbeid være en god måte å sikre at denne lovpålagte oppgaven gjennomføres forsvarlig.

Se mer om interkommunalt samarbeid i kommuneloven

Til toppen

Gå til 9. Finansiering av tilsyn