Vedlegg: Prosjekteringsprosessen

Feil som inntreffer i en tidlig fase og som ikke blir avdekket og rettet, vil kunne forplante seg gjennom hele byggeprosessen. Fastsetting og fortolkning av krav på overordnet prosjekteringsnivå (konseptnivå, forprosjektnivå) vil være styrende for ansvarlige foretak som er berørt av kravet. Et brannkonsept vil være styrende både for prosjektering av konstruksjonssikkerhet, ventilasjonsteknisk prosjektering, arkitektonisk prosjektering mv.

Prosjekteringsprosessen

Prosjektering av byggverk omfatter en rekke oppgaver, blant annet beskrivelser av plankrav til arealbruk, utnytting, plassering, arkitektonisk utforming, visuelle kvaliteter, materielle krav til sikkerhet, miljø, helse og brukbarhet i det ferdige byggverk. Prosjekteringens formål er å beskrive hvordan byggverket skal være når det er ferdig. I prosessen skal man sørge for at både tiltakshavers krav og behov, og samfunnets krav i form av lovverk og planverk, blir ivaretatt. De prosjekterende må i denne prosessen fremskaffe tilstrekkelig bekreftelse for at byggverket tilfredsstiller både de ytre rammekravene og de materielle kravene som følger av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.

Prosjekteringsprosessen deles vanligvis inn i faser med økende grad av detaljering og flerfaglighet jo lengre ut i prosjekteringen man kommer. De ulike fasene kan beskrives som programmering og prosjektering. Prosjekteringsfasen kan igjen deles inn i en forprosjekteringsfase og en detaljprosjekteringsfase.

Prosjektet vil vanligvis ha en prosjekteringsleder som også kan være ansvarlig søker. Denne vil ha ansvaret for å definere prosjekteringsbehovet, utarbeide byggeprogram og forprosjekt og stå for koordinering av prosjekteringen.

Planlegging

Planlegging er vanligvis ikke å anse som del av prosjekteringsprosessen, men kommer i forkant av denne. Planlegging omfatter utarbeiding av plan som kan resultere i reguleringsplan og vilkår. Gjennom plan setter kommunen rammer for utforming av det fysiske miljø og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Plan- og bygningsloven gir kommunen selv mulighet til å ta stilling til hvor detaljert en plan skal utformes.

Programmering

Ved utvikling av byggeprogram klarlegges tiltakshavers og brukernes forventninger, behov og krav, herunder de krav som følger av plan- og bygningsloven og TEK17. Utarbeiding av funksjonsanalyse og byggeprogram er en selvstendig prosess som gjennomføres før prosjekteringen starter. Gjennom denne prosessen drøfter tiltakshaver tiltaket med sine rådgivere og eventuelle brukere. Byggeprogrammet vil etter dette være et felles dokument for alle aktørene i byggeprosjektet, tiltakshaver, brukere og rådgiverne.

Byggeprogrammet kan være funksjons- og romprogram, plankrav og teknisk program med tekniske kravspesifikasjoner.

Et byggeprogram har vanligvis tre brukersnitt; eier, brukerne og ansvarlige foretak. Det bør dermed være logisk bygget opp og lett forståelig. Et godt byggeprogram bør entydig og klart bekrefte alle relevante krav til
 
byggetiltaket, både myndighetskrav og byggherrestyrte krav. Ansvarlig for utarbeiding av byggeprogram må dermed ha god tverrfaglig forståelse og evne til å koordinere og samordne.

Skillet mellom programmering og prosjektering er ikke alltid like klart. Byggeprogrammet vil vanligvis fastsette et sett kravspesifikasjoner. Disse bør i størst mulig grad være gitt i form av funksjoner. Byggeprogrammet vil dermed ha stor betydning for angivelse av tekniske krav til prosjektet og senere når prosjektmateriale skal vurderes. Slik sett vil byggeprogrammet også ha interesse ved tilsyn.

For å stille de riktige miljøkravene, må en definere og prioritere miljømålene for prosjektet. Dette arbeidet er en del av byggeprogrammeringen. Krav til oppfølging og ansvarsplassering for miljøkravene må fastsettes både i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen. Miljømål kan være uttrykt som krav til visuell kvalitet, energibruk, arealeffektivitet, kjemikaliebruk og så videre. Til hvert av målene må det være definert hvilke kriterier som skal legges til grunn for bekreftelse av måloppnåelse.

Funksjonsbasert regelverk

Krav til byggverk har utviklet seg over en årrekke fra den første byggeforskriften (1949) og frem til i dag. Kravene var inntil 1997 gitt i en detaljert form som i stor grad bestemte bygningens utforming og materialbruk uten at kravene definerte et forventet overordnet kvalitets- og sikkerhetsnivå. Formen kravene var gitt på, ga begrensede muligheter for alternativ utforming av byggverk og ga også begrensninger i valg av tekniske løsninger og materialbruk. Alle avvik fra de detaljerte reglene krevde dispensasjon.

Til tross for regelverkets detaljstyring ble det utviklet nye konsepter og byggemetoder, løsninger, materialer og produkter som ikke var i samsvar med detaljstyrte regler. For å tilpasse regelverket til en slik utvikling, gjennomgikk det store prinsipielle endringer i 1997 ved innføring av funksjonskrav.

Oppbyggingen av regelverket

Myndighetenes samlede krav fastsatt i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter angir et minimum kvalitets- og sikkerhetsnivå som det ferdige byggverket skal oppfylle.

TEK17 fastsetter krav på alle vesentlige områder innen helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet. Kravene er gitt som overordnede, kvalitative funksjonskrav. På en del områder er det konkretisert i forskriften hvordan funksjonskravene skal oppfylles ved at det er gitt spesifikke, målbare krav eller ytelser. For at byggverket skal tilfredsstille minimumsnivået, må samtlige krav i TEK17 være oppfylt. Gjøres det avvik kreves dispensasjon og som regel kompenserende tiltak. For tiltak på eksisterende byggverk kan kommunen gi unntak fra tekniske krav under visse forutsetninger, jf. pbl. § 31-2 siste ledd.

På områder hvor det ikke er gitt spesifikke, målbare krav eller ytelser direkte i TEK17, er preaksepterte ytelser gitt i veiledningen. Dersom det gjøres fravik fra preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17, skal ansvarlig prosjekterende bevise/verifisere at den alternative utformingen, eventuelt sammen med kompenserende tiltak, er minst like god (gir minst like høy kvalitet og sikkerhet) som den som beskrives i veiledningen.

Eksempler på hvordan funksjonskrav omsettes til fysiske/tekniske løsninger er vist i Vedlegg: Funksjonskrav og tekniske løsninger.

På noen funksjonsområder er ytelser gitt i standard og ikke i veiledning. Dette gjelder blant annet på området beskyttelse mot støy. Veiledningen til TEK17 viser til grenseverdier fastsatt i NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper og refererer til klasse C som minimum ytelsesnivå for å tilfredsstille funksjonskravet. Fravik fra standarder behandles da på samme måte som fravik fra veiledningen.

De to prosjekteringsmodellene

Spesifikke, målbare krav eller ytelser gitt direkte i TEK17 skal oppfylles (med mindre det er gitt dispensasjon).

Utover dette er det etter TEK17 kapittel 2 to ulike modeller som kan benyttes for å dokumentere at myndighetenes krav er ivaretatt i byggverket.

De to prosjekteringsmodellene er:

1. forenklet prosjektering: Det forutsetter at preaksepterte ytelser gitt i veiledningen til TEK17 legges til grunn for prosjektering og utførelse uten at det gjøres fravik
2. analyse: Ytelsesnivåene og løsningene bestemmes på bakgrunn av utførlig analyse eller beregninger

Som regel vil hoveddelen av de preaksepterte ytelsene legges til grunn selv om det gjøres analyse innenfor et kravsområde, for eksempel sikkerhet ved brann.

De to prosjekteringsmodellene er likeverdige. Analysemodellen kan benyttes på alle fagområder hvor det er utviklet anerkjente analyseverktøy. Den er i dag mest aktuell på brannområdet, og mindre aktuell for eksempel på innemiljøområdet hvor analyseverktøy mangler.

Prosjektering av løsninger

De spesifikke, målbare kravene og ytelsene (ytelsesnivåene) som er angitt for prosjektet gjennom den overordnede prosjekteringen, er grunnlaget for prosjektering av konkrete fysiske (tekniske) løsninger.
 
Dokumentasjon for at en løsning tilfredsstiller et ytelsesnivå, kan for eksempel være beregning etter en standard eller produsentens produktdokumentasjon (vanligvis et sertifikat eller en teknisk godkjenning).

Produkter (byggevarer) som er gitt en teknisk godkjenning eller et sertifikat i et annet EØS-land skal vanligvis aksepteres uten ny prøving eller kontroll, jf. Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) § 14. Produsent eller dennes representant er ansvarlig for at byggevarens egenskaper er tilfredsstillende dokumentert før varene omsettes eller brukes i byggverk.

Ansvarlig foretak som har beskrevet produktet eller har foretatt innkjøp av produktet, skal påse at slik dokumentasjon foreligger og at produktet er egnet for tiltaket og bidrar til at tiltaket som helhet tilfredsstiller gjeldende regelverk.

Konstruksjonssikkerhet dokumenteres ved prosjektering etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. For bæreevne under brann er det gitt preaksepterte ytelser i veiledningen.

For en del enkle konstruksjonsdeler kan ferdigberegnede løsninger finnes i anvisninger fra SINTEF Byggforsk.

Et annet eksempel på beregningsstandard er NS 3031 Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon.

Dokumentasjon av byggevarer

For produkter følger dokumentasjonskravet av TEK17 kapittel 3. Ethvert produkt som inngår i byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven skal ha en produktdokumentasjon. Byggevareprodusent/importør skal sørge for at produktets egenskaper er dokumentert før det markedsføres og omsettes, jf. DOK § 2. Person eller foretak som importerer produkter direkte fra utlandet, har samme ansvar som byggevareprodusenter/importører.

Ansvarlig foretak skal påse at dokumentasjon foreligger og at produktet er egnet for tiltaket og bidrar til at tiltaket som helhet tilfredsstiller gjeldende regelverk.

Etter dette kan egenskaper til produkter til byggverk dokumenteres på bakgrunn av harmoniserte europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner. Hvilke egenskaper produktet må tilfredsstille for å kunne anvendes, følger av TEK17.

Egenskapene som må være dokumentert, vil være avhengig av produktets sluttbruk. Dette innebærer at sertifiserte produkter eller produkter som er gitt en europeisk eller nasjonal teknisk godkjenning, ikke er en sikkerhet for at produktet er egnet for bruk. Det betyr kun at produktet møter visse krav som er dokumentert etter byggevaredirektivet. Hvorvidt produktet er egnet i det konkrete byggeprosjektet, må vurderes av det ansvarlige foretaket som enten kan være prosjekterende eller utførende foretak.

Produkter med en teknisk godkjenning i et europeisk land vil ha tilfredsstillende dokumentasjon. Produsent er ansvarlig for at byggevarens egenskaper er tilfredsstillende dokumentert før varene omsettes eller brukes i byggverk. Eksempelvis kan termiske og branntekniske egenskaper til et produkt være dokumentert ved testing etter standard og sertifikat fra teknisk kontrollorgan. Det er ansvarlig foretak som skal påse at de dokumenterte egenskapene er tilstrekkelige til å tilfredsstille kravene i TEK17.

Prosjektprosessen tilpasset funksjonsbaserte krav

Prosjekteringsprosessen kan være et flerfaglig og tverrfaglig samspill mellom mange parter innen hver fase hvor justeringer og endringer foretas inntil det oppnås et resultat. I denne utviklingsprosessen er prosjektering, kvalitetssikring og eventuelt kontroll integrert i hverandre. Det vil ofte være bidrag fra flere ansvarlige foretak i ett fasedokument.

Prosjektering forprosjekt

Identifisering og kvalitetssikring av samsvar med myndighetskrav skjer hovedsakelig i tidlig prosjekteringsfase som program, skisse og forprosjekt. Det er normalt. dokumentene fra tidlig prosjekteringsfase som har direkte relasjon til krav i TEK17. Dette er arbeid som normalt skjer før søknad om rammetillatelse. Det er viktig å føre tilsyn med resultatdokumenter fra denne fasen dersom man ønsker å påse at samsvar med myndighetskrav er tilstrekkelig dokumentert.

I denne fasen bør det utarbeides generelt grunnlag for prosjektering (for eksempel teknisk program) og konsept for prosjektering for spesifikke fag som energi, miljø, brann og lyd. Dokumentene fra prosjektering av forprosjekt blir en tolkning og konkretisering av krav i forskrift. Ansvarlig prosjekterende må verifisere at de er i samsvar med krav i forskrift.

Resultatene fra prosjektering av forprosjekt, dvs. forprosjektdokumenter, teknisk program og fagkonseptet, vil danne grunnlag for detaljprosjekteringen. Eventuelle viktige og kritiske områder må identifiseres i prosjekteringen av forprosjekt.

Detaljprosjektering

Trinn to i prosjekteringen er detaljprosjektering som omsetter ytelser og systemløsninger (konseptet) til tekniske løsninger.

Dokumentasjon fra prosjekteringen på forprosjekteringsstadiet skal gi tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering. Detaljprosjekteringen skal bekrefte at de valgte tekniske løsninger, materialvalg og så videre, tilfredsstiller ytelsesnivåene for de funksjoner som det settes krav til i TEK17.

Dersom detaljprosjekteringen medfører endringer i forhold til ytelser og systemløsninger som er definert i forprosjektdokumenter, må de prosjekterende sørge for dokumentert endringsbehandling. Ansvarlig søker må sørge for at det sendes søknad om endring av tiltak til kommunen dersom dette er påkrevd. Ansvarlig prosjekterende skal videre se til at kommunens vedtak blir innarbeidet i prosjekteringsoppgavene.

Konsepter for spesielle fagområder som for eksempel energi, brann og lyd er i prinsippet tverrfaglige og danner prosjekteringsgrunnlag for de
«tradisjonelle» fagene som arkitekt, bygg, el og VVS. Ansvarlig prosjekterende for disse fagene er ansvarlig for at detaljløsningene innen eget ansvarsområde er i samsvar med forutsetningene i konseptet.

I en flerfaglig prosjekteringsgruppe må det gjennomføres tverrfaglig koordinering og kvalitetssikring som sikrer at alle grensesnitt er tilstrekkelig løst. Grensesnittkoordinering kan skje i tverrfaglige prosjekteringsmøter og dokumenteres i møtereferater og/eller ved utveksling av dokumenter/modeller. Ansvarlig foretak innenfor hvert ansvarsområde er ansvarlig for å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlige.
 
Utarbeidelse av produksjonsunderlag vil kunne skje etter at igangsettingstillatelse er gitt og vil kunne gå parallelt med byggingen. En forutsetning for å gi igangsettingstillatelse må være at detaljprosjekteringen er ført så langt at nødvendig dokumentasjon av at alle myndighetskrav er tilfredsstilt, er dokumentert (se eget punkt om produksjonsunderlaget nedenfor).

Prosjekteringsomfanget

Detaljprosjekteringen skal være en garanti for at utførelsen blir riktig. Behovet for omfang og detaljering vil avhenge av flere forhold, som kompleksitet, prosjekteringsmodell, organisering/ledelse av tiltaket, byggesystem og kompetanse hos de utførende foretakene. Etter ansvarsreglene i plan- og bygningsloven har den prosjekterende et selvstendig ansvar for å påse at alle relevante krav gitt i, eller i medhold av, plan- og bygningsloven blir definert og oppfylt. Den endelige bekreftelsen på at byggverket oppfyller myndighetenes minimumskrav kan på enkelte områder først måles på det ferdige byggverket.

Måten det bygges på, eksempelvis bruk av byggesystemer, vil være avgjørende for behovet for detaljering. Bruk av utprøvde og anerkjente løsninger medfører mindre behov for detaljprosjektering. Det må imidlertid kunne kreves at utførende kan redegjøre for relevante myndighetskrav og hvordan løsningene oppfyller disse. Dette gjelder også ved bruk av anerkjente løsninger. Bruk av løsninger gitt i norske standarder og anvisninger fra SINTEF Byggforsk (byggdetaljblader) anses å være tilstrekkelig dokumentert og kvalitetssikret og trenger vanligvis ikke ytterligere redegjørelse. De ansvarlig prosjekterende må imidlertid påse at løsningene er basert på gjeldende regelverk og at de benyttes i samsvar med de forutsetningene som gjelder.

Detaljtegningene vil i mange tilfeller være ombruk av anerkjente løsninger eller løsninger beskrevet i produktdokumentasjon og monteringsanvisninger.

Produksjonunderlaget

Arbeidstegninger fra detaljprosjekteringen er produksjonsunderlag for utførelsen.

Enkelte arbeidstegninger blir ofte først utarbeidet i utførelsesfasen, for eksempel armeringstegninger, detaljtegninger m.m.

Det er vesentlig at produksjonsunderlaget er i samsvar med krav som er identifisert i forprosjekt og at endringer i forhold til disse er dokumentert.

Prosjektering av utførende/leverandør

I byggefasen vil en del prosjektering kunne bli ytterligere utdypet av entreprenører og leverandører. Dette vil være tilfelle der prosjektmaterialet for utførelse krever ytterligere teknisk utdyping og supplering med spesielle utførelsesprosedyrer mv. Ofte vil prosjekteringen foregå parallelt med utførelsen i den forstand at detaljprosjekteringen for et arbeid er ferdig kun få dager før det tilsvarende arbeidet skal utføres.

Prosjektering og produksjon av produkter, for eksempel elementbygg, er underlagt produsentansvaret som følger av TEK17 kapittel 3. Ansvarlig foretak i byggesaken skal påse at dokumentasjonskravene i TEK17 kapittel 3 er oppfylt og at produktet er egnet for og inkorporeres i tiltaket på en tilfredsstillende måte og bidrar til at tiltaket i sin helhet oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen.

Detaljprosjektering i form av arbeidstegninger og lignende som ikke er nødvendig for verifisering av kravene, kan skje parallelt med utførelsen.

Dersom deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende/leverandører, må dette gå frem av respektive ansvarsretter.

Prosjektdokumentasjon for mindre byggetiltak

Ved forenklet prosjektering av mindre næringsbygg, mindre forsamlingslokaler, eneboliger, rekke- og kjedehus og mindre boligblokker vil det ikke være samme behov for prosjektdokumentasjon som ved større og mer komplekse byggetiltak. Detaljeringsgrad og prosjekteringsomfang vil avhenge av en rekke forhold, som beliggenhet, funksjon, krav fra omgivelsene, tiltakets vanskelighetsgrad, ombruk av løsninger, prosjekteringsmetode.

Nedenfor følger eksempler på sentrale prosjektdokumenter som kan kreves fremlagt ved tilsyn med henholdsvis forprosjektering og detaljprosjektering. Opplistingen gir uttrykk for når dokumentasjonen bør foreligge, men det understrekes at dette kan variere avhengig av prosjektets fremdrift.

Entrepriseformer

Kunnskap om hvilken entrepriseform som er valgt for tiltaket vil kunne være nyttig for kommunene i tilsynsarbeidet. Særlig vil dette kunne være av betydning ved vurdering av ansvarsrett når kommunen skal føre tilsyn med at hele tiltaket er belagt med ansvar. I dette kapittelet gis det generell informasjon om de ulike entrepriseformene.

Entrepriseformene blir tradisjonelt inndelt i disse to hovedformene:

1. Utførelsesentreprise
2. Totalentreprise

Den sentrale forskjellen mellom de to entrepriseformene ligger i hvor ansvaret for prosjekteringen er plassert.
I utførelsesentreprise er det byggherren som står for hele eller det vesentligste av prosjekteringen. Byggherren kan utføre prosjekteringen selv eller inngå kontrakter med arkitekter og konsulenter som utformer, beskriver og prosjekterer bygget. Entreprenøren skal utføre de arbeider som er beskrevet. For ansvarsretter vises det til beskrivelsen av de ulike formene for organisering nedenfor.

I totalentreprise påtar entreprenøren seg både å utføre prosjekteringen og utførelsen av det som kontrakten omfatter. Ansvarsretten kan være samlet hos totalentreprenør eller den kan være delt på underleverandørene for prosjektering og utførelse.

Standardkontraktene innenfor bygg og anlegg er tilpasset skillet mellom utførelsesentreprise og totalentreprise, slik at det er utarbeidet forskjellige kontrakter til de to hovedformene.

Organisering av entreprisene

Entreprisene kan også inndeles etter hvordan kontraktsarbeidet er organisert, og de ulike modellene kan beskrives på følgende måte:

Delte entrepriser: Ved delte entrepriser inngår byggherren avtaler med flere sidestilte entreprenører, gjerne kalt sideentreprenører, om utførelse av forskjellige deler av byggearbeidet. Ansvarsretter følger stort sett kontraktene med byggherren.

Hovedentreprise: Denne organiseringen innebærer vanligvis at én entreprenør, hovedentreprenøren, påtar seg utførelsen av alle bygningsmessige arbeider, mens de installasjonstekniske arbeidene utføres i separate entrepriser. Hovedentreprenøren og de tekniske entreprenørene er sideentreprenører. Det er vanlig at hovedentreprenøren får ansvaret for koordinering på byggeplassen og for fremdriftskontroll av de andre sideentreprenørene mot særskilt godtgjørelse. For utførelsen kan hovedentreprenør velge å påta seg ansvarsrett for hele tiltaket eller pålegge underentreprenørene å påta seg ansvarsretten for sine arbeider.

Generalentreprise: Denne modellen innebærer at hele utførelsen blir levert av en entreprenør, generalentreprenøren. Ansvarsretter følger stort sett kontraktene med byggherren.

Nye samarbeidsmodeller

De siste årene har det vokst frem flere nye samarbeidsformer innenfor bygge- og anleggsnæringen. Disse modellene er fortsatt i en sterk utviklingsfase, og det finnes en rekke ulike varianter innenfor hovedformene. De nye samarbeidsformene kan deles inn i følgende to hovedgrupper:

• Samspillsentreprise, også kalt partnering eller samarbeidsentreprise
• Offentlig-privat samarbeid (OPS)

Samspillsentreprise er en samarbeidsform som kjennetegnes ved tidlig involvering av partene og åpenhet i prosessen. I samspillprosjekter vil de prosjekterende ha kontrakt med byggherren i tidlig fase. Deretter vil det være en samspillprosess hvor de prosjekterende og de utførende utvikler prosjektet sammen. Denne typen prosjekter blir ofte gjennomført med en avtalt fordeling mellom partene av under-/overskridelse av en fastsatt målpris. Ansvarsrettene for utførelsen kan følge avtalene med byggherren eller splittes opp på respektive underentreprenører.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet. En typisk form for OPS-kontrakter er at den offentlige oppdragsgiveren står for finansieringen av prosjektet, mens de private aktørene får i oppgave å utvikle, prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde et bygg eller anlegg i en bestemt periode, for eksempel 25 år.

Det anbefales generelt for alle entrepriseformer at det er best mulig samsvar mellom det privatrettslige ansvaret som følger av kontraktene og det offentligrettslige ansvaret i henhold til ansvarsrett.

Oppsummering

I prosjekteringsfasen kan det være vanskelig å ta stilling til når det er utført tilstrekkelig prosjektering til å kunne verifisere om valgte løsninger oppfyller de bygningstekniske kravene. Dette innebærer at det kan være vanskelig for kommunen å vurdere hva som er nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon i forbindelse med tilsyn i denne fasen. Et eventuelt tilsyn bør skje etter en på forhånd oppsatt plan der de trinnene som er beskrevet over synliggjøres slik at tilsyn kan foretas trinnvis. Det er her viktig å være oppmerksom på at kommunen ikke skal angi bestemte løsninger.

Krav til detaljprosjektering vil avhenge av flere forhold, som tiltakets størrelse og kompleksitet, bruk av forenklet prosjektering, anerkjente løsninger og sertifiserte produkter. Det vil variere hvilken detaljeringsgrad av prosjekteringsdokumentasjon som er nødvendig. Det vil her være forskjell på saksbehandling og tilsyn. Ved saksbehandling må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon til at det er grunnlag for å avgjøre søknaden, mens det ved tilsyn kan kreves større grad av detaljering for å synliggjøre oppfyllelse av tekniske krav. Tilsyn som avdekker svakheter, vil kunne gi grunnlag for reaksjoner fra kommunens side.

Til toppen