Veiledning om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest for bygninger med royalbehandlet kledning
Departementet har vedtatt en endring i regelverket slik at byggeprosjekter med royalkledning likevel kan få brukstillatelse og ferdigattest.
Endringen i byggteknisk forskrift betyr at det formelle hinderet for å gi midlertidig brukstillatelse og ferdigattest er fjernet
Byggteknisk forskrift (TEK17) § 3-1 har til nå slått fast at produktdokumentasjon må være utarbeidet etter reglene i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK), og foreligge før en byggevare bygges inn i et tiltak.
Royalbehandlet kledning har ikke vært testet i tråd med kravene i den harmoniserte standarden som gjelder etter forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK). Konsekvensen av dette er at det er oppgitt feil brannegenskaper i produktdokumentasjonen. Kledningen er derved påført CE-merke på feil grunnlag, i tillegg til at ytelseserklæringen er feil. Dette medfører også at det ikke er dokumentert at royalbehandlet kledning oppfyller de preaksepterte ytelsene til ytterkledning, som er gitt i veiledningen til TEK17 § 11-9.
TEK17 § 3-1 har derfor til nå vært et formelt hinder for at det kan gis midlertidig brukstillatelse til tiltak med royalbehandlet kledning, selv om det er bekreftet at tiltaket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå.
Ved endringen av § 3-1 er det formelle hinderet nå fjernet. Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest kan bli gitt dersom vilkårene i loven ellers er oppfylt. Kravene som stilles til midlertidig brukstillatelse og ferdigattest er beskrevet senere i veiledningen.
TEK17 stiller disse kravene til brannegenskaper for ytterkledning
TEK17 § 11-9 inneholder regler om hvilke egenskaper materialer og produkter skal ha ved brann. Bestemmelsen lyder slik:
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det er liten sannsynlighet for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og den nødvendige tiden for rømning og redning.
(2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning
Både innvendige og utvendige overflater skal bidra til å hindre utvikling og spredning av brann. I forskriftens andre ledd er det derfor slått fast at materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidra til brannutviklingen. I vurderingen av egenskapene skal det legges vekt på muligheten for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.
TEK17 § 11-9 første og andre ledd er såkalte funksjonskrav. Det vil si at kravene har et mål som skal oppnås uten at forskriftsbestemmelsens ordlyd angir konkrete verdier. For ytterkledning er det gitt preaksepterte ytelser i veiledningen til andre ledd, se bokstav E om utvendige overflater. Les mer om de preaksepterte ytelsene i veiledningen til TEK § 11-9.
Dokumentasjon som viser at ytterkledningens egenskaper samsvarer med preaksepterte ytelser vil innebære at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. Dersom det er prosjektert med en løsning som ikke er i samsvar med de preaksepterte ytelsene, kan det gjennomføres en analyse etter TEK17§ 2-2 som viser at funksjonskravet i forskriften er oppfylt.
Kan royalimpregnert kledning brukes selv om kledningen ikke tilfredsstiller de ytelsene for brannpåvirkning som er fastsatt i veiledningen til teknisk forskrift?
Som vi har beskrevet over, er det mulig å vise at forskriftens funksjonskrav er oppfylt, selv om det ikke kan dokumenteres at kledningens egenskaper samsvarer med de preaksepterte ytelsene.
Den ansvarlig prosjekterende kan gjennomføre en analyse som dokumenterer at de alternative ytelsene som er valgt, eventuelt med kompenserende tiltak, er likeverdige med de preaksepterte. Det vil si at de alternative ytelsene samlet sett må gi minst samme kvalitet og sikkerhet som om de preaksepterte ytelsene var fulgt.
Omfanget av analysen er avhengig av hvor omfattende fravik som er gjort fra de preaksepterte ytelsene. Det må også gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser fraviket får for målet som skal oppfylles.
Dersom en analyse ikke kan dokumentere at funksjonskravet er oppfylt, kan det være nødvendig å bytte kledningen.
Dette skal til for å få midlertidig brukstillatelse
Kommunen kan gi midlertidig brukstillatelse for hele eller deler av tiltaket, når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig. En slik tillatelse forutsetter en bekreftelse fra ansvarlig søker om at byggverket har eller innen 14 dager vil få, tilfredsstillende sikkerhetsnivå.
Kommunen kan gi midlertidig brukstillatelse dersom ansvarlig søker bekrefter at tiltaket har tilfredsstillende personsikkerhet, og informerer kommunen om at det foreligger et avvik knyttet til royalbehandlet kledning.
Bransjen har utarbeidet forhåndsdokumentert brannfaglig redegjørelse av personsikkerheten, som er dekkende for eneboliger, fritidsboliger, småhus og lavblokker (brannklasse 1) og boligblokker i tre og fire etasjer med sprinkleranlegg (brannklasse 2). Se tabell 1.
Det er naturlig at ansvarlig søker kan bruke disse som grunnlag for å vurdere sikkerhetsnivået i den enkelte byggesaken. Vi presiserer imidlertid at byggesaken likevel følger ansvarsrettssystemet. Det betyr at det er foretaket som har erklært ansvarsrett (for den konkrete oppgaven) i den enkelte byggesaken som har ansvaret for at kravet til sikkerhet er oppfylt.
For boligtyper som ikke dekkes av de forhåndsdokumenterte brannfaglige redegjørelsene, bør en ansvarlig prosjekterende for brannsikkerhet i tiltaksklasse 3 gjøre en individuell vurdering av hvert enkelt tiltak, og vurdere om personsikkerheten er tilfredsstillende for midlertidig brukstillatelse. Alternativt kan ansvarlig prosjekterende gjøre en fraviksanalyse og beskrive nødvendige kompenserende tiltak for å oppfylle kravene i TEK17, slik at det er grunnlag for å søke direkte om ferdigattest.
Dersom oppgaven med prosjektering av brannsikkerhet plasseres i tiltaksklasse 2 og 3 vil det etter byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 være obligatorisk krav om uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhetskonseptet.
| Bygningstype | Alle boenheter har utgang til terreng | Bruk av standardisert forhåndsdokumentasjon for vurdering av personsikkerhet | Tiltaksklasse | |
|---|---|---|---|---|
| Boligbygg i brannklasse 1 Småhusbebyggelse med gode og forutsigbare rømningsforhold | ||||
| Frittliggende eneboliger og fritidsboliger med én boenhet |  | Ja | Ja | 1 |
| Kjedehus1 |  | Ja | Ja | 1 |
| Rekkehus (kun vertikale leilighetsskiller) |  | Ja | Ja | 1 |
| Frittliggende boligbygg i maksimalt tre etasjer med horisontale leilighetsskiller2 |  | Ja | Ja | 1 |
| Frittliggende boligbygg i to etasjer med horisontale leilighetsskiller3 |  | Nei | Ja | 1 |
| Boligbygg i brannklasse 2 | ||||
| Boligbygg i tre og fire etasjer uten sprinkler4 |  | Nei | Ja | 2 |
| Boligbygg i tre og fire etasjer med sprinkler |  | Nei | Ja | 2 |
| Boligbygg i brannklasse 3 | ||||
| Boligbygg med fem etasjer eller mer |  | Nei | Nei | 3 |
| Bygningstype | Bruk av standardisert forhåndsdokumentasjon for vurdering av personsikkerhet og fraviksanalyse | Tiltaksklasse | ||
| ØVRIGE BYGG | ||||
| Brannklasse 1 | ||||
| Kontorer (én og to etasjer) | Ja | 1 | ||
| Barnehager og skoler (én og to etasjer) | Ja | 2 | ||
| Hotell (én etasje, og to etasjer med BTA <300 m2) | Ja | 2 | ||
| Omsorgsboliger (én og to etasjer) | Nei | 3 | ||
| Publikumsbygg (én etasje) | Nei | 3 | ||
| Brannklasse 2 | ||||
| Kontorer (tre og fire etasjer) | Ja | 2 | ||
| Barnehager og skoler (tre og fire etasjer) | Ja | 2 | ||
| Hotell (to til fire etasjer) | Ja | 2 | ||
| Omsorgsboliger (tre og fire etasjer) | Nei | 3 | ||
| Publikumsbygg (to etasjer) | Nei | 3 | ||
| Brannklasse 3 | ||||
| Alle bygg | Nei | 3 | ||
1 Kjedehus: Eneboliger sammenbygd med en mellombygning i form av uoppvarmet bod, garasje eller carport
2 Eksempel: enebolig med sokkelleilighet, terrassehus, firemannsbolig i skrånende terreng
3 Eksempel: Horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig, lavblokk i to etasjer (6- og 8-mannsboliger)
I praksis vil dette omfatte boligbygg i tre og fire etasjer hvor atkomst fra inngangsparti til boenhet maksimalt går over én etasje, jf. heiskrav i TEK17 § 12-3.
Dette skal til for å få ferdigattest
Kommunen skal gi ferdigattest når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker, jf. plan- og bygningsloven § 21-10. Ferdigattest forutsetter samsvar med regelverket, herunder kravene i byggteknisk forskrift.
Som vist over, må ansvarlig prosjekterende gjennomføre en analyse i tråd med TEK17 § 2-2, i tilfeller der de preaksepterte ytelsene ikke er oppfylt. Vår erfaring er at foretak som i hovedsak utfører oppgaver i tiltaksklasse 1 og 2 vanligvis prosjekterer i tråd med preaksepterte ytelser, og har liten erfaring med å prosjektere med fravik fra preaksepterte ytelser. For å avhjelpe dette, er bransjen i ferd med å utvikle standardiserte analyser for ulike typer boliger. Bransjeforeningen Boligprodusentene, i samarbeid med andre, har engasjert SINTEF Community og kvalifiserte brannrådgivere til å definere representative bygningstyper for ulike typer boligbygg med royalkledning. Deretter skal det utarbeides standardiserte og forhåndsdokumenterte fraviksanalyser for disse representative bygningstypene. For bygg i tiltaksklasse 3, må det foretas individuelle analyser.
Ved å bruke en slik type standardisert fraviksanalyse, kan oppgaven plasseres i tiltaksklasse 1 eller 2, slik at eksisterende foretak kan erklære ansvar uten å måtte innhente ekstern kompetanse.
Bruk av standardiserte fraviksanalyser følger ansvarssystemet på vanlig måte. Det vil være ansvarlig prosjekterende som står ansvarlig overfor bygningsmyndigheten dersom det oppdages feil ved prosjekteringen ved et eventuelt tilsyn. Dette innebærer også at ansvarlig prosjekterende vil måtte bekrefte i prosjekteringen at det konkrete tiltaket samsvarer med de forutsetningene som gjelder for det representative analysebygget.
FDV-dokumentasjon
Senest ved søknad om ferdigattest skal eier få overlevert såkalt FDV-dokumentasjon (Forvaltning Drift Vedlikehold). FDV-dokumentasjon skal gi "tilstrekkelig dokumentasjon over byggverkets, herunder byggeproduktenes, egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget".
Enkelt sagt er dette ment å være en bruksanvisning for bygget, og ev. tekniske installasjoner og anlegg som er nødvendig for byggets drift. Den skal inneholde tegninger, beskrivelser og informasjon som er viktig og nyttig i arbeid med drift og vedlikehold.
Vedlikehold av royalimpregnert trekledning med linolje, kan innvirke på varmeutviklingen ved eventuell brann, og dermed ha betydning for hvor fort brannen utvikler seg. Sluttbrukere bør derfor få informasjon om det finnes andre typer overflatebehandlinger, fortrinnsvis vannbaserte, som kan brukes i forbindelse med vedlikehold.
Ansvarlig foretak foreslår plassering i tiltaksklasse
Det er ansvarlig søker som skal foreslå plassering i tiltaksklasse. Kommunen skal legge denne til grunn, med mindre den åpenbart er feil eller ikke er dekkende for oppgaven. Dersom kommunen overprøver vurderingen til ansvarlig søker, fatter kommunen et enkeltvedtak som skal begrunnes og som kan påklages.
Det fremgår av § 9-3 første ledd at plasseringen i tiltaksklasse skal skje etter en vurdering av oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser som mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 9-4, som beskriver nærmere oppdeling av tiltaksklasser.
Direktoratet presiserer at det skal tas utgangspunkt i forskriftens ordlyd. Tabellen i veiledningen til § 9-4 kan fungere som et hjelpemiddel. Kommunene skal legge til grunn forslaget fra ansvarlig søker, og skal normalt ikke overprøve dette. I denne sammenhengen er det viktig at kommunen ikke leser tabellen som absolutte vilkår og endrer tiltaksklassen utelukkende basert på tabellens innhold. Slik direktoratet ser det er det derfor ikke nødvendig at alle fraviksanalyser utføres av foretak som tilfredsstiller kravene for prosjektering i tiltaksklasse 3.
I tabell 1 og under avsnittet "Dette skal til for å få midlertidig brukstillatelse" er det gitt veiledning om plassering av tiltaksklasse for oppgaven med prosjektering av brannsikkerhet, i byggesaker det det det er brukt royalbehandlet kledning på bygningen.
Kommunens byggesaksbehandling og tilsyn
Dersom kommunen ønsker nærmere dokumentasjon for oppfyllelse av de tekniske kravene, for eksempel analyser og annen dokumentasjon, må dette gjøres som del av et tilsyn. Dette gjelder tilsvarende ved søknader om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest.
I byggesaker hvor det er benyttet royalbehandlet kledning vil det som tidligere nevnt utarbeides standardiserte analyser som gjelder for ulike type bygg. I saker der det benyttes slike standardiserte forhåndsanalyser vil det være mindre grunn til å prioritere tilsyn ettersom analysene er utarbeidet av et anerkjent fagmiljø.
I saker der oppgaven med brannprosjektering er plassert i tiltaksklasse 2 og 3 er det i tillegg krav om uavhengig kontroll. Dersom uavhengig kontrollerende ikke melder om avvik i disse sakene, bør kommunen som et utgangspunkt legge vurderingen til uavhengig kontrollerende til grunn.
Når det gjelder kommunens rolle som tilsynsmyndighet og spesielt tolkningen av om funksjonskrav er oppfylt, viser vi generelt til det som fremgår av temaveilederen om tilsyn. Kommunen bør i utgangspunktet begrense seg til å kreve dokumentasjon, og bør være varsom med å gå for langt inn i diskusjonen om for eksempel en bestemt løsning tilfredsstiller et funksjonskrav i regelverket.