Byggeskikkpris som virkemiddel

Skal kommunen din etablere en pris for byggeskikk? Se tips om hvordan arbeidet med en hederspris kan etableres, organiseres og drives lokalt.

Sist endret 15.12.2016

En lokal byggeskikkpris kan motivere og spre kunnskap om arkitektonisk kvalitet i det bygde miljø. En slik pris inngår gjerne som del av en helhetlig strategi for estetisk utvikling i kommunen.

Det er ikke likegyldig hvordan våre nærmiljø ser ut og fungerer. Gode omgivelser er identitetsskapende. Arbeidet med en lokal pris kan med en gjennomtenkt strategi skape engasjement og øke interessen for estetikk og arkitektur i lokalsamfunnet.

Mange kommuner har rigget sin egen pris som virkemiddel for å heve kvaliteten i det allmenne byggeri. Kriterier og hvordan juryarbeid drives varierer etter hva kommunen har fokus på. Det finnes eksempler på lokale byggeskikkpriser som primært hedrer vern, rehabilitering og godt håndverk. Andre bruker prisen til å fremheve arkitektonisk nytenking med søkelys på miljø og energi og universell utforming.

Det er opp til kommunen å etablere et regelverk og en form som passer for de stedlige utfordringene. Prisen bør være et tiltak som virker stimulerende lokalt og som motiverer byggebransjen til å etterstrebe kvalitet i alle ledd ved blant annet tverrfaglig samarbeid.

Forslag til organisering

Hensikten med prisen klargjøres og presiseres ved en formålsparagraf. De statuttene som Husbanken har tatt rede på, viser at prisens hovedformål varierer: byggeskikkpris, arkitekturpris, arkitektur-og byutviklingspris, pris for bygnings-og utemiljø, restaureringsspris. Kommunene har ulike utfordringer og det er mulig å nyansere. Vær tydelig ut fra det fokus som skal formidles. Uansett tema for prisen, er faglig troverdighet avgjørende. Den trengs i juryarbeidet, så vel som kunngjøringer som vedrører prisen. Et stort potensial ligger i å kommunisere juryens faglige vurderinger. Ikke bare vinner eller bygg skal omtales, men også hva juryen har vektlagt og hvorfor (henvisning til statuttene).

Før etablering av en pris må man vurdere nytteverdien:

  • Hva ønsker kommunen fokus på
  • Hva er vesentlig å hegne om
  • Spisses prisen mot innovasjon eller verneoppgaver
  • Skal prisen hedre prosess og tverrfaglig samarbeid eller særlige prestasjoner
  • Er det en pris for byggverk/anlegg eller for det helhetlige miljø (by/stedsutvikling)

Det blir sjelden vellykket å legge inn en visjonspreget verdilading som premiss for juryarbeidet. Et ønske om å fremme "lokal byggeskikk" stemmer ikke med de betingelser som gjelder for å lykkes med å skape arkitektonisk kvalitet. Lokal tilpassing kan oppnås ved å etterspørre bebyggelsens/ anleggets forhold til landskap, miljø og stedlig bebyggelsesstruktur.

Geografi, klima og historie er viktige betingelser for bebyggelsens utvikling, uavhengig av administrative grenser. Felles regionale utfordringer når det gjelder byggeskikk gir anledning til at flere kommuner kan gå sammen om prisarbeidet. Et annet grep er å lage en pris for en region slik at man får en sterkere grad av konkurranse, slik som Nordnorsk arkitekturpris.

Kandidater foreslås, men man kan ikke selv søke.

Politisk forankring

En lokal hederspris for det bygde miljø er et virkemiddel som bør forankres i en helhetlig strategi omkring estetikk, arkitektur og byggeskikk. Et eget utvalg i kommunen kan få ansvar for å utforme statutter ut fra dette grunnlaget. Statutter og jury må vedtas i sentrale politiske organ.

Jury

Hvis prisen hedrer god byggeskikk/arkitektur bør det være et krav at det sitter arkitekt/er og eller landskapsarkitekt/er i juryen. Dette er fordi fagvurderinger er kompliserte og forutsetter spesialkompetanse. Det kan være hensiktsmessig å kontakte den lokale arkitektforeningen for et samarbeid eller råd. Også en vernepris forutsetter spesialister innen feltet. Men vurdering av kvalitet ut fra et brukerperspektiv avgjøres ikke av en bestemt faggruppe. En jury som er tverrfaglig sammensatt gir bredde, tyngde og troverdighet. Den skal representere fagfolk, legfolk og/eller folkevalgte politikere.

Statutter

I arbeidet for kvalitet i det bygde miljø har nasjonale, regionale og lokale myndigheter ofte sammenfallende mål. Kommunene vil ha mye igjen for å gjennomgå statutter for sammenlignbare priser på statlig og regionalt hold.

Statuttene bør gi mulighet for å stå over prisutdeling hvis årets kandidater ikke fyller kravene. Dette gir et tydelig signal om krav til standard. Man kan også vurdere behovet for en prisutdeling årlig eller om en seremoni annet hvert år er mer overkommelig. Hvis kommunen har flere priser kan de alternere.

Det bør være faste prosedyrer omkring kunngjøring og frister for innlevering av forslag til kandidater. Statuttene bør kreve en skriftlig redegjørelse av juryen. En jury bør sitte på åremål. I forbindelse med juryutskiftning kan statuttene justeres.

Prismarkering

Pengebeløp fastsettes av formannsskapet. Det er også vanlig å utdele et diplom med påtrykt navn på vinnere og juryuttalelse. Det kan lages en plakett for bygget. Med ordfører til stede får prisarrangementet tyngde, og det skaper blest om byggeskikk. Utdelingen kan med fordel slås sammen andre begivenheter til et større kulturarrangement.

Hva får kommunen igjen?

Juryvurderinger er viktig dokumentasjon som over tid kan bidra til økt forståelse for hvilke faktorer som skaper kvalitet og i et enda videre perspektiv, til å belyse hva som verdsettes av samtiden. Et seriøst drevet prisarbeid skaper derfor økt bevissthet og kompetanse.

Et viktig formål med prisen er å formulere og formidle mål når det gjelder estetikk. Prisen skal motivere alle bransjeaktørene og offentlige og private til å arbeide for kvalitetsmål når det gjelder steder og bomiljø. Statuttene bør derfor underbygge andre lokale målsettinger som gjelder for for eksempel boligbygging, universell utforming og sentrumsutvikling.

Å etablere en pris signaliserer at kommunen vil skape steder med innhold. Når høy standard i det bygde miljø fremheves, er det med på å understreke en generell vilje til å sette krav. Oppmerksomhet kan føre til fagdiskusjoner som kan høyne bevisstheten om hva som er god skikk. Det kan også sette fokus på virkemidler, eierforhold og finansiering.

Indirekte er prisen en evaluering av kommunens planlegging, saksbehandling og ambisjoner. De bygde omgivelsene avspeiler verdier og kompetanse som kommunen forvalter.

Kommunen kan med en bevisst kommunikasjonsstrategi for prisen, bidra til skape interesse og engasjement for lokalmiljøet. Folk kan inviteres til å sende inn kandidater og komme med begrunnelser. Hjemmeside og lokale medier bør brukes aktivt til kunngjøringer om kandidater og juryarbeidet. Når dette blir en etablert praksis, vil det forsteke betydningen av byggeskikk og arkitektur som viktige brikker i lokaldemokratiet.

Kan andre drive prisarbeid?

Prisarbeid kan selvsagt drives av andre instanser. Er det en pris med vekt på vern og vedlikehold er museer aktuelle fagaktører. Skal det være en pengepremie med kan et samarbeid med en sponsor være aktuelt. Det er også eksempler på at lokalpressen har forståelse for arkitektur og byggeskikk som en rammebetingelse lokalsamfunnet vi agerer i.