Kommuner medvirker

Byggeskikknøkkelen er laget for å fremme og styrke interessen og engasjementet for byggeskikk og estetikk. Oppslagverket skal fungere praktisk i planlegging og saksbehandling. Derfor har flere kommuner har medvirket med faglige innspill.

Sist endret 28.06.2016

Plan-og bygningsloven er ikke nok for å fremme kvalitet. Det kreves god kompetanse i kommunen og det må gis rom for idé og virkemiddelutvikling.

Byggeskikk i Hamar kommune

Hamar har sterke byplantradisjoner å ivareta. Rutenettet (kvartalsstrukturen) fra den første byplanen – Røyems byplan fra 1848 – organiserer sentrumsbebyggelsen og har blitt respektert og videreført i senere planer. Både i Sverre Pedersens storslåtte byplan fra 1923 og i de mer pragmatiske byplanene fra 90-årene ble kvadraturen fastholdt. Fra første byplan har Mjøsas strandlinje og byrommene i kvadraturen vært identifisert som strukturerende elementer. Gjennom 1990-årene utviklet kommunen planer for en grønn og tilgjengelig strandsone, og bevaring av kulturminner i byen kom for alvor kom på dagsorden. Nyere byggverk av flere av Hamars beste arkitekter setter sitt preg på bylandskapet.

Nyere tiltak for å ivareta byggeskikken er:

  • Målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel
  • Bestemmelser i kommuneplanens arealdel
  • Egen kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer
  • Byggeskikkpris som utdeles 2.hvert år
  • Et kompetent og godt bemannet plankontor
  • Arkitekturfaglige vurderinger i byggesakbehandlingen
  • Planblogg

Les mer om arbeidet i Hamar:

Byggeskikk i Skien kommune

Skien er fylkeshovedstad i Telemark og har en lang og rik historie innen bygge- og boskikk. Disse historiske forholdene skaper unike rammer for utvikling i forlengelsen av en stolt tradisjon. Skien kommune arbeider på ulike måter for å inspirere til en helthetlig utvikling som ser ulike verdier i sammenheng. Gjennom Mosaikkprosjektet har Skien erfart hvordan kunst, kultur og ny arkitektur inspireres av og tar opp i seg den eksisterende byen

Arbeidet gjøres blant annet gjennom:

  • Mosaikkprosjektet,
  • Ny kulturminnevernplan,
  • Utdeling av byggeskikkpris
  • Veiledningstjenester

Les mer om arbeidet i Skien:

Byggeskikk i Drammen kommune

Drammen er sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Byen deles i to bydeler av Drammenselva, bydelen Bragernes nord og Strømsø i syd. Drammen var en gammel handelsby, som på 1800 tallet utviklet seg til en industriby. Trelast, teglverk, bryggerier og jernstøperi kan nevnes som noen av de virksomheter som etablerte seg langs elven. I årene 1900 – 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. På 60 -70 tallet forandret næringslivet seg, papirfabrikkene og annen industri forsvant og logistikk og varehandel ble de viktigste næringsveiene. I disse årene ble privatbilen et allemannseie, folk flyttet ut av sentrum og Drammen sentrum ble oppsplittet av trafikk og rushkaos. Drammenselven var en av Norges mest forurensede elver. Dette endret seg med de store tiltakspakkene "Miljøpakke Drammen" og "Vegpakke Drammen". Turveier og parker er opparbeidet langs elvebreddene og byen har fått et nytt trafikksystem. Drammen kommune har bevisst valgt å satse på utvikling sentralt i byen. Ved fornyelse og opprusting av gater og byrom, og ved nye offentlige bygninger, har kommunen satset på høy kvalitet. Kommunen er aktivt med i FutureBuilt. Tiltak som har vært utført og som er igangsatt for å ivareta og verne om byggeskikk og viktige kulturmiljø er:

  • Målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel
  • Bestemmelser i kommuneplanens arealdel og i kommunedelplan for sentrum
  • Registrering av verneverdig bebyggelse og bygningsmiljø
  • Utgivelse av en bok /hefte om kulturminner i Drammen sentrum
  • En faglig sterk og aktiv byplanavdeling
  • Arkitekturfaglige vurderinger i byggesakbehandlingen
  • FutureBuilt, forbildeprosjekter for klimavennlig arkitektur og byutvikling

Les mer om arbeidet i Drammen:

Byggeskikk i Ringerike kommune

Hønefoss er en "grønn by" med gode nærmiljø, og en by med fortsatt gode fortettingsmuligheter. Hønefoss har også en grønn profil ved at det er sykkelfelt i de fleste gatene, det er gode rom mellom husene og fjernvarmeutbygging i alle gatene. Handelslekkasje er hindret ved å etablere et kjøpesenter inne i sentrum.

  • Gatebruksplan
  • Formingsveileder for Hønefoss
  • Forhåndskonferanse og god dialog med utbyggere
  • Krav om dokumentasjon på KDP-nivå

Les mer om arbeidet i Ringerike:

Medvirkning og deltagelse i Svelvik kommune

I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel (2012) har kommunen gjort flere gode erfaringer i fht dialog med innbyggere og berørte. De tradisjonelle folkemøtene er erstattet av mer målrettede temamøter med variertendeinnhold. Med ønske om å nå innbyggere som er spesielt berørt eller som vanligvis ikke deltar på åpne møter, foreslo noen innbyggere at det kunne holdes gjestebud.

Gjestebud handler om at innbyggere inviterer gjester hjem til seg for å diskutere ett eller flere tema fra kommuneplanen. Erfaringen fra dette er svært god, både sett fra innbyggernes, politikernes og kommunens side. Det er også gjort gode erfaringer med å trekke innbyggere med for å diskutere selve prosessen, formidling av informasjon og for å kvalitetssjekke opplysninger, dokumenter osv. Svelvik har ennå ikke publisert noe om temamøtene eller gjestebudene, heller ikke om den lokale byggeskikkprisen.

Les mer om arbeidet i Svelvik: