Utbygging i fareområder

Temaveiledningen er revidert. Den nyeste utgaven finner du her.

10. Finansiering av undersøkelser om fare og erstatning ved skade

10.1. Finansiering av kartlegging og utredning av fareområder

Kostnadene til kartlegging og utredning av sikkerhet mot naturpåkjenninger, bæres av den aktør som har ansvaret for å kartlegge sikkerheten. Hvem ansvaret ligger til, avhenger av i hvilken fase man er i plan- og byggesaksprosessene. Ansvar og roller redegjøres det nærmere for i kapittel 11 Roller og ansvar i denne veiledningen.

Utarbeiding av arealplaner

I forbindelse med utarbeiding av arealplaner bør kommunen sørge for at det i nødvendig grad utføres undersøkelser med sikte på å avdekke områder utsatt for skred, flom, kvikkleire, radon og andre farer. Det vises til plan- og bygningslova (pbl.) § 4-3.

Det er kommunens plikt å utarbeide arealdel til kommuneplanen, jf. pbl. kap. 11 om kommuneplan og det vil da ligge til kommunen å bekoste kartlegging og under­søkelser. Utredning av naturfarer på kommuneplannivå skal kartlegge areal med potensiell fare i område der det kan være aktuelt med utbygging. Det er ikke krav om detaljkartlegging og markering av område med reell fare i kommuneplan. Potensielt fareområde skal avmerkes som hensynssone eller eventuelt faresone.

Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) jf. pbl kap. 12 om reguleringsplan skal utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til sikkerhetsklassene i byggteknisk forskrift (TEK10). Ansvaret for kartlegging og utredning av fareområder ligger til forslagsstiller. Kostnadene bæres av forslagstiller.

I reguleringsplansammenheng står private ofte for utarbeidelse av planene. Ved private planforslag er det private som bære kostnadene til utredning. Der kommunen utarbeider reguleringsplan er det kommunen som bekoster nødvendige utredninger. Ved utarbeidelse av planer for utbygging, skal planmyndighet påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres eller selv foreta slik analyse. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone jf. pbl. § 4-3 . Dersom kommunen selv skal stå for under­søkelsene ved private planforslag kan det være aktuelt å kreve utgiftene dekket gjennom saksbehandlingsgebyret for det private planforslaget.

Byggesak

Ved byggesøknad skal søker alltid opplyse om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder, eksempelvis i hensynssoner eller områder avmerket på aktsomhetskart, kreves det kartlegging og utredning av fagkyndige for å kunne bekrefte at tilstrekkelig sikkerhet etter plan- og bygningslova (pbl.) § 28-1 og TEK10 foreligger. Dokumentasjon fra fagkyndig skal vedlegges søknaden. De økonomiske kostnadene til slik utredning ligger til tiltakshaver.

Dersom byggesøknaden ikke er vedlagt nødvendig dokumentasjon for at byggetomten har tilstrekkelig sikkerhet, foreligger det avslagsgrunn. Kommunen kan imidlertid gi tiltakshaver anledning til å utrede og dokumentere sikkerheten. Ved et krav fra kommunen om at sikkerheten må dokumenteres, vil tiltakshaver alltid ha valget mellom å få gjennomført utredninger og undersøkelser eller å skrinlegge prosjektet og trekke søknaden. Dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke kan dokumenteres, skal kommunen gi avslag på søknaden.