2. Generelt om regelverket

Innledning

Kravene til sikkerhet gjelder for alle tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene i loven, uavhengig av om de er underlagt krav om søknad eller om arbeidene er unntatt fra søknadsplikt og saksbehandling.

Kravene gjelder også uavhengig av planstatus for området der byggetomta ligger eller om området ikke omfattes av reguleringsplan.

Plan- og bygningslovgivningen skal sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet mot naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessen. Utgangspunktet for vurderingene av sikkerhet i både arealplanlegging, byggesak og ved gjennomføring av tiltak er kravene til sikkerhet gitt i TEK17.

I tillegg til å gi hjemmel for krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK17, gir plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 kommunen hjemmel for å fatte vedtak med ulike krav til byggetomta i byggesak.

2.1 Virkemidler for å sikre at det ikke bygges i fareområder

Plan- og bygningslovgivningen har flere virkemidler for å sikre at det ikke bygges i områder som er utsatt for fare. Regelverket er bygd opp slik at sikkerhet skal vurderes på flere stadier i plan- og byggesaksprosessene. Reglene kompletterer hverandre, og hver fase har virkemidler for å ivareta sikkerheten dersom den ikke er tilstrekkelig ivaretatt i en tidligere fase.

Ideelt sett skal en arealplan forhindre at det blir åpnet for utbygging i fareområder. Dersom det ikke foreligger en arealplan eller det er kommet ny kunnskap og planen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar sikkerhet mot naturpåkjenninger, har regelverket ytterligere virkemidler som skal forhindre at det bygges der sikkerheten ikke er ivaretatt.

Kommunen har anledning til å nedlegge bygge- og deleforbud. Dette virkemiddelet kan bli tatt i bruk for å forhindre utbygging i fareområder der arealplanen ikke ivaretar sikkerheten tilfredsstillende. Videre skal søkeren alltid redegjøre for sikkerhet mot naturpåkjenninger i byggesøknaden til kommunen. I utsatte områder skal søknaden i tillegg inneholde dokumentasjon for sikkerheten.

Prosjektering og utførelse skal ivareta at byggverket oppfyller kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Virkemidlene i regelverket i de ulike fasene er beskrevet under.

Arealplanlegging

Krav til sikkerhet mot fare som følge av naturforhold skal først og fremst ivaretas i arealplanleggingen. Arealplanlegging som tar hensyn til flom- og skredfare mv. er viktig for å forebygge tap og skader fra naturfarer. Ved utbygging i samsvar med nyere plan vil normalt kravene til sikkerheten mot naturfarer være ivaretatt.

God arealplanlegging skal bidra til å unngå fare og risiko som følge av flom, skred, kvikkleire og andre naturpåkjenninger, og redusere trussel mot liv, helse og materielle verdier knyttet til klimaendringer. Det er særlig viktig å opprettholde samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur.

Kommunene skal utarbeide kommuneplaner, og har ansvaret for at det utarbeides reguleringsplaner for bygge- og anleggstiltak. Det er den som utarbeider planen som har ansvaret for å gjennomføre utredninger av sikkerhet mot naturpåkjenninger. Ved private planforslag vil derfor private ha ansvaret for å gjennomføre tilstrekkelige faglige utredninger av sikkerheten mot flom, stormflo, skred, kvikkleireskred og andre naturpåkjenninger.

I forbindelse med utarbeiding av arealplaner, skal det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse. I denne analysen skal blant annet risikoen for flomskader, skredfare, kvikkleireskred med mer vurderes. Informasjon om aktuelle farer må framgå av planen, for eksempel gjennom særskilte hensynssoner. For kommuneplaner og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn skal det utarbeides en konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil da inngå som en del av konsekvensutredningen.

Arealplaner skal sikre at det ikke foretas ny utbygging i områder som vurderes som flomutsatt eller utsatt for skredfare eller andre naturpåkjenninger. Alle relevante forhold skal være kartlagt og vurdert.

Kommunene har plikt til å oppdatere eksisterende arealplaner dersom de underliggende forutsetningene for planen har endret seg, jf. rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling pkt. 2.12.

Det er ikke angitt konkrete tidspunkter for når revisjonen må gjennomføres, men kommunen må overholde sin plikt til revisjon og oppdatering i planleggingen etter blant annet pbl. §§ 10-1 og 12-4.

Mange arealplaner er av eldre dato og ikke oppdatert i henhold til ny kunnskap om fareområder. Der tidligere godkjente planer åpner for bygging i nå kjente fareområder, bør planene tas opp til revisjon. Kommunene kan om nødvendig omregulere byggeområder til annet formål, eller gi planbestemmelser for å begrense faren. Ny kunnskap må alltid legges til grunn for kommunens behandling.

Andre områder omfattes ikke av reguleringsplaner, slik at eventuelle farer ikke er tilstrekkelig kartlagt og utredet. Siden det kan være utdatert eller mangelfull informasjon i plangrunnlaget, inneholder regelverket ulike bestemmelser som skal sikre at det ikke bygges i fareområder dersom dette ikke ivaretas i arealplanen.

Bygge- og deleforbud

Kommunen har anledning til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak, bygge- og deleforbud, i påvente av at et område undergis planlegging. Dette følger av pbl. § 13-1. Dette kan eksempelvis være aktuelt i områder der det er behov for å kartlegge og utrede mulig fare.

Videre har kommunen anledning til å nedlegge bygge- og deleforbud etter pbl. § 28-1 annet ledd, for grunn som ikke er tilstrekkelig sikker. Forbud etter denne bestemmelsen kan kommunen benytte for områder der de har faktisk kjennskap til at krav til sikkerhet ikke er oppfylt.

Byggesak

Byggesakprosessen skal også sikre at det ikke bygges i fareområder. Pbl. § 28-1 er en viktig sikkerhetsventil der arealplanen ikke avklarer fareområder. Pbl § 28-1 er en avslagshjemmel og kommunen skal normalt avslå byggesøknader i områder der sikkerheten ikke er tilstrekkelig.

Pbl § 28-1 gjelder uavhengig av planstatus i området. Bestemmelsen har særlig betydning der det ikke foreligger en reguleringsplan eller der man ved utarbeidelsen av planen ikke var klar over at det forelå fare. Dette vil typisk være der det foreligger ny kunnskap eller endrete forhold som tilsier at området ikke bør utbygges.

Kommunen skal normalt avslå byggesøknader der det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet. Plikten til å avslå følger av pbl. § 28-1 første ledd som sier at grunn bare kan bebygges eller eiendom opprettes dersom sikkerheten er tilstrekkelig.

Ved byggesøknad og utbygging har utbyggersiden ansvaret for å kartlegge og utrede byggetomten og forholdet til naturpåkjenninger slik at tiltaket skal bli i samsvar med alle relevante krav. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger skal dokumenteres i byggesøknaden. Dersom sikkerheten ikke er bekreftet skal kommunen avslå søknaden om byggetillatelse. I tilfeller der sikkerheten skal oppnås ved kompenserende tiltak, skal prosjektering og utførelse av disse gjennomføres av foretak med ansvarsrett.

Ansvarlige foretak i byggesaken skal prosjektere tiltaket slik at det oppfyller kravene til sikkerhet. For prosjektering av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll.

I byggesaker der det ikke er ansvarlige foretak og ved gjennomføring av arbeider som er unntatt søknadsplikt, er det tiltakshaver alene som har ansvaret for at kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger er oppfylt.

Hvilke vurderinger av sikkerhet som skal gjøres i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene utdypes nedenfor. Sikkerhetsnivåene og hva sikkerhetskravene konkret innebærer for de ulike naturfarene utdypes i kapitlene 3 til 7.

2.2. Hvordan er krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger regulert?

Krav til sikkerhet mot natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak. Kravene til sikkerhet ivaretas flere steder i regelverket. Byggverk skal enten plasseres slik at de ikke utsettes for naturfarer eller dimensjoneres slik at de tåler de belastninger de kan bli utsatt for.

Det følger av pbl. § 28-1 at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Bestemmelsen skal inngå i kommunens saksbehandling og vurderes ved søknad om tillatelse til tiltak, og er først og fremst en avslagshjemmel.

Videre er det etter pbl. § 29-5 krav om at alle tiltak prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, for å ivareta vern av liv og materielle verdier. Bestemmelsen er en pliktregel for utbygger og stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet ved utbygging. Kravene til sikkerhet gjelder for alle tiltak og arbeider, uavhengig av om de er søknadspliktige eller ikke.

Pbl §§ 28-1 og 29-5 gir også hjemmel for forskrifter om krav til sikkerhetsnivå og tekniske krav til tiltak. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger er ytterligere konkretisert i TEK17 som er gitt med hjemmel i pbl. §§ 28-1 og 29-5. Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger er særlig relevant.

TEK17 stiller krav om sikkerhet mot alle typer naturpåkjenninger. Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger inneholder både et generelt krav om tilfredsstillende sikkerhet mot skade og vesentlig ulempe fra naturpåkjenning i § 7-1 og konkrete sikkerhetskrav for enkelte naturfarer som flom, stormflo, kvikkleire og skred i §§ 7-2 til 7-4. Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, skal ikke plasseres i flom-, stormflo-, skred- eller fareutsatt område, dersom konsekvensen av naturfaren vil føre til at beredskapen svekkes, jf. §§ 7-2 første ledd og 7-3 første ledd. Kravene til sikkerhet er nærmere utdypet i kapitlene 3 til 7 i denne temaveiledningen.

2.3. Hvilke tiltak og arbeider gjelder sikkerhetskravene for?

Pbl. § 20-1 angir virkeområdet til byggesaksbestemmelsene og byggtekniske krav. Virkeområdet omfatter alle bygninger, anlegg og konstruksjoner. Reglene gjelder for de fleste arbeider på slike tiltak, blant annet oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, vesentlig endring, plassering og riving. Med anlegg menes blant annet terrenginngrep, fylling, planering, opparbeidelse av vei med mer. Kravene gjelder også ved fradeling av tomt, opprettelse og endring av eiendom.

Kravene til sikkerhet gjelder uavhengig av om et tiltak eller arbeid er søknadspliktig. Det betyr at tiltak som er unntatt søknadsplikt, som for eksempel bygging av garasje og mindre graving eller fylling, skal oppfylle kravene til sikkerhet i TEK17 kapittel 7.

Rent vedlikehold omfattes derimot ikke av virkeområdet til plan- og bygningslovgivningen og kravene til sikkerhet slår derfor ikke inn for vanlig vedlikehold.

​De fleste tiltak er omfattet av søknadsplikt og kan ikke igangsettes før bygningsmyndighetene har gitt tillatelse, jf. pbl. § 20-2. Ansvaret for at tiltaket tilfredsstiller regelverket ligger hos tiltakshaver. Kommunen skal normalt avslå søknaden dersom krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ikke er bekreftet oppfylt.

Krav til sikkerhet gjelder også tiltak som er unntatt fra søknadsplikten

Tiltak unntatt fra søknadsplikt følger av pbl. §§ 20-5 til 20-8 og byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 4 Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling. Her er tiltakshaver alene fullt ut ansvarlig for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Kommunen kan eventuelt gripe inn ved tilsyn, men kommunen har normalt ikke kjennskap til at det gjennomføres slike tiltak i og med at de ikke er søknadspliktige.

Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt omfatter ulike typer tiltak. Visse tiltak er unntatt fordi de er små og har liten betydning for omgivelsene. Noen tiltak er unntatt fordi det har vært et politisk ønske om at man skal kunne gjøre flere arbeider på egen eiendom uten søknad, mens andre tiltak er unntatt fordi de forutsettes å bli tilfredsstillende ivaretatt av andre lover og sektormyndigheter.

Pbl. § 20-5 og SAK10 §§ 4-1 og 4-2 gir unntak for mindre tiltak og for plassering av tiltak i tilknytning til bygge- og anleggstomt. Selv om et tiltak er lite, vil det kunne ha store konsekvenser. Tiltakshaver må derfor være bevisst at krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder. I kvikkleireområder vil eksempelvis fylling på toppen av en skråning og utgraving i fyllingsfoten kunne forskyve massebalansen og medføre utglidning som kan få konsekvenser langt ut over tiltaket selv.

Det er gitt unntak fra søknadsplikt for en rekke tiltak som behandles etter andre lover, jf. pbl. § 20-6 og SAK10 § 4-3. Disse tiltakene kan være svært omfattende. Hvor mye av det bygningsrettslige regelverket disse tiltakene er unntatt fra, varierer. En del av tiltakene er unntatt fra store deler av bygningslovgivningen, mens andre tiltak kun er unntatt fra søknadsplikt og ansvarsrett. Men kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger etter byggteknisk forskrift gjelder også for disse tiltakene.

For alle tiltakene, uavhengig av om de er søknadspliktige eller ikke, gjelder de tekniske kravene som følger av byggteknisk forskrift (TEK17) så langt de passer, jf. pbl. §§ 30-4 og 30-5. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger er blant de reglene i TEK17 som normalt alltid passer for alle typer tiltak. Derfor gjelder kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger i de fleste tilfeller, med mindre det kun skal gjøres mindre arbeider innvendig.

Videre er det et generelt vilkår for unntak fra søknadsplikt at tiltaket ikke er i strid med plan eller bestemmelser som følger av plan- og bygningsloven. Et tiltak eller arbeid som ikke oppfyller kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger vil derfor aldri være unntatt søknadsplikt, siden tiltaket ikke er i samsvar med TEK17.

Pbl. §§ 20-7 og 20-8 gir unntak fra krav i plan og bygningsloven for Forsvaret og for visse skjermingsverdige objekter.

2.4. Særlig relevante bestemmelser for arealplanlegging og utbygging i fareområder

Plan- og bygningslovgivningen skal blant annet sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet mot naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessene. Regelverket utdyper hva som anses å være tilfredsstillende sikkerhet, og hvem som har ansvaret for å ivareta personlig og materiell sikkerhet mot naturpåkjenninger.

Plan- og bygningslovgivningen har en rekke bestemmelser som regulerer arealplanlegging og utbygging i fareområder. Bestemmelsene følger av både loven og forskriftene til plan- og bygningsloven, særlig byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften (SAK10). Lov og forskrifter henger nøye sammen og må ses i sammenheng for å kunne fungere etter intensjonen og ivareta sikkerheten for liv og materielle verdier.

Regelverket er omfattende. Nedenfor følger tabeller som viser særlig relevante bestemmelser for arealplanlegging og utbygging i fareområder i henholdsvis plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften (listene er ikke uttømmende).

Gå rett til særlige relevante bestemmelser i:

• Plan- og bygningsloven for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet
• Byggteknisk forskrift (TEK17) for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet
• Byggteknisk forskrift –naturpåkjenninger - laster som primært skal ivaretas i prosjektering
• Byggesaksforskriften (SAK10) – søknad, dokumentasjon, ansvar, saksbehandling ved utbygging i fareområder

Særlig relevante bestemmelser i plan- og bygningsloven for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet

Bestemmelse	Krav til sikkerhet
§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven	Planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv., (jf. første ledd bokstav h).
§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning	Krav til konsekvensutredning. Se også forskrift om konsekvensutredninger.
§ 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse	Krav til ROS-analyse.   Fareområde avmerkes som hensynssone.
§ 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel	I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen kartlegge langsiktige utfordringer tilknyttet samfunnssikkerhet, og fastlegge mål og strategier for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet. Mål og strategier skal bygge på ROS-analyse og plan for oppfølging.
§ 11-5 Kommuneplanens arealdel	Utrede og markere potensielle fareområder som hensynssoner og faresoner.
§ 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel	Kommuneplan er bindende for nye tiltak.   Der arealdelen ikke stiller krav om reguleringsplan skal kommuneplanens arealdel følges ved byggesøknad.
§ 11-8 Hensynssoner	Faresone med angivelse av fareårsak.
§ 12-1 Reguleringsplan	Områderegulering eller detaljregulering.
§ 12-2 Områderegulering	Identifisere og avgrense fareområdene etter sikkerhetsklassene i TEK17. Gjentaksintervallene for flom- og skredfare skal tallfestes. Områder som ikke tilfredsstiller TEK17 skal avmerkes som fareområder.
§ 12-3 Detaljregulering	Identifisere og avgrense fareområdene etter sikkerhetsklassene i TEK17. Gjentaksintervallene for flom- og skredfare skal tallfestes. Områder som ikke tilfredsstiller TEK17 skal avmerkes som fareområder.
§ 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan	Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser.
§ 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan	Bestemmelser om utforming av tiltak og krav til plassering.
§ 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak	Bygge- og deleforbud i påvente av ny plan.   Forbudet varer inntil 4 år, jf. § 13-2.
§ 19-2 Dispensasjonsvedtaket	Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Sikkerhet er et viktig nasjonalt hensyn. I praksis vil det derfor svært sjelden være aktuelt å dispensere i fareområder.
§ 20-1 Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene	Liste over hvilke tiltak som omfattes av TEK17 og krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger.
§ 20-3 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak	Hvilke søknadspliktige tiltak som krever ansvarsrett.
§ 20-4 Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver	Liste over hvilke tiltak som krever søknad, men som kan gjennomføres av tiltakshaver selv. Tiltakene er ytterligere beskrevet i SAK10 kap 3. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder, og tiltakshaver har fullt ansvar for at tiltaket oppfyller krav til sikkerhet mv.
§ 20-5 Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt	Liste over hvilke tiltak som ikke krever søknad, men som kan gjennomføres av tiltakshaver selv. Tiltakene er ytterligere beskrevet i SAK10 kap 4. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder, og tiltakshaver har fullt ansvar for at tiltaket oppfyller krav til sikkerhet mv.
§ 21-4 Behandling av søknaden i kommunen	Kommunen skal legge til grunn opplysninger i søknaden om at tiltaket oppfyller tekniske krav.
§ 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. og § 29-5 tekniske krav	Hjemmel for byggteknisk forskrift TEK17.
§ 28-1 første ledd	Avslagshjemmel i byggesak når sikkerheten ikke er tilstrekkelig dokumentert av søker.
§ 28-1 annet ledd	Bygge- og deleforbud. Hjemmel for kommunen til å nedlegge bygge- og deleforbud uten at det er krav om ny plan slik det er etter § 13-1.
§ 28-1 annet ledd	Hjemmel for kommunene til å stille særlig krav til byggegrunn, sikringstiltak mv.
§ 29-5 Tekniske krav	Hjemmel for byggteknisk forskrift.
§ 29-5 Tekniske krav	Pliktregel: Tiltak skal prosjekteres slik at det oppfyller krav til sikkerhet mv.
Listen er ikke uttømmende

 

Særlig relevante bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK17) for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet

Bestemmelse	Krav til sikkerhet
§ 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger	Byggverk skal plasseres og prosjekteres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade fra alle naturpåkjenninger.
§ 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo	Krav til sikkerhet
§ 7-2 første ledd	Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, skal ikke plasseres i flomutsatt område, dersom beredskapen svekkes på grunn av flomhendelsen.
§ 7-2 annet ledd	Tydelige krav til sikkerhet mot flom.   Sikkerhetsklasser for flom. Gjentaksintervaller.
§ 7-2 tredje ledd	Tydelige krav til sikkerhet mot stormflo.   Første og andre ledd gjelder tilsvarende for stormflo.
§ 7-2 fjerde ledd	Sikkerhet mot erosjon.
§ 7-2 femte ledd	Unntaksbestemmelse som åpner for at mindre tilbygg, bruksendring og ombygging kan ligge i sikkerhetsklasse F1.
§ 7-3 Sikkerhet mot skred	Krav til sikkerhet
§ 7-3 første ledd	Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, skal ikke plasseres i skredutsatt område dersom konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av et skred, vil føre til at beredskapen svekkes.
§ 7-3 annet ledd	Tydelige krav til sikkerhet mot skred.   Sikkerhetsklasser for skred. Gjentaksintervaller.   Kvikkleire følger egen metodikk.
§ 7-3 tredje ledd	Unntaksbestemmelse som åpner for at mindre tilbygg, bruksendring og ombygging kan ligge i sikkerhetsklasse S1.   Unntaksbestemmelsen gjelder ikke i kvikkleireområder.
§ 7-4 Unntaksbestemmelse for utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred	Krav til sikkerhet
§ 7-4 første ledd	Unntaksbestemmelse som åpner for å tillate utbygging på visse vilkår i områder hvor det er fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred. Gjelder ikke for bygninger som omfattes av § 7-3 første ledd.
§ 7-4 annet ledd	Unntaksbestemmelse som åpner for å tillate utbygging gjennom en enklere prosedyre dersom sannsynligheten for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er 1/1000 eller lavere per år.
§ 7-4 tredje ledd	Unntaksbestemmelse som åpner for at mindre tilbygging, påbygging eller underbygging kan tillates uten krav om plan og dispensasjon etter plan- og bygningsloven.
§ 7-4 fjerde ledd	Unntaksbestemmelse for bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder lektere og floteller, som plasseres på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår.   Vilkår om at personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem.
Listen er ikke uttømmende

 

Særlig relevante bestemmelser i byggteknisk forskrift –naturpåkjenninger - laster som primært skal ivaretas i prosjektering

Bestemmelse	Krav til sikkerhet
§ 10-1 Personlig og materiell sikkerhet	Byggverk skal plasseres og prosjekteres slik at tilfredsstillende sikkerhet oppnås.
§ 10-2 Konstruksjonssikkerhet	Bygninger skal tåle de laster det utsettes for, også naturlaster, eks. snølast, vindlast og seismiske laster.
§ 13-5 Radon	Bygninger skal ha radonforebyggende tiltak.
§ 13-9 Generelle krav om fukt	Grunnvann, overflatevann mv. skal ikke trenge inn og gi skader.
§ 13-10 Fukt fra grunnen	Krav til bortledning av sigevann.
§ 13-11 Overvann	Terreng rundt bygning skal ha fall for å lede bort overvann og takvann.
§ 13-12 Nedbør	Tiltaket skal være utformet slik at regn og smeltevann renner av og slik at nedbør dreneres bort.
§ 15-8 Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann	Løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann skal til sammen dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall, så langt ikke annet er bestemt i arealplan.   Drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt.

 

Særlig relevante bestemmelser i byggesaksforskriften (SAK10) – søknad, dokumentasjon, ansvar og saksbehandling ved utbygging i fareområder

Bestemmelse	Krav til sikkerhet
§ 4-1 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse	Tiltak unntatt søknadsplikt skal også oppfylle krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK17 kap 7.   Tiltakshaver må bekoste fagkyndige utredninger av byggetomtas sikkerhet mot naturpåkjenninger før arbeidene kan igangsettes.   Dette gjelder eksempelvis for garasjer og mindre grave- og fyllingsarbeider.
§ 5-4 Opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak	Det skal bekreftes og dokumenteres i søknaden til kommunen at sikkerhet mot naturpåkjenninger oppfyller pbl. § 28-1 og TEK17 kap 7.
§ 6-4 Rammetillatelse	Vedtaket skal omfatte sikkerhet mot naturpåkjenninger.   Dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke er dokumentert i søknaden skal kommunen avslå søknaden jf. pbl. § 28-1.
§ 12-1 Tiltakshavers ansvar	Etter pbl. § 23-1 er tiltakshaver hovedansvarlig for at tiltak oppfyller kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger mv. Tiltakshaver skal skaffe på plass kvalifiserte foretak som skal påta seg ansvarsrett, der det er krav om ansvarsrett. Der det ikke er krav om ansvarsrett, har tiltakshaver ansvaret alene.
§ 12-2 Ansvarlig søkers ansvar	Ansvarlig søker skal påse at søknaden er komplett, inkludert dokumentasjon for sikkerhet mot naturpåkjenninger. Eventuelle fagkyndige utredninger skal vedlegges søknaden.
§ 12-3 Ansvarlig prosjekterendes ansvar	Ansvar for å oppfylle krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK17 kap 7. Ansvar for at prosjekteringen er kvalitetssikret. Ansvar for å dokumentere i samsvar med TEK17 kap. 2.
§ 12-4 Ansvarlig utførendes ansvar	Ansvar for å utføre fagmessig arbeid i samsvar med produksjonsunderlaget fra prosjekterende.
§ 12-5 Ansvarlig kontrollerende	Ansvar for å kontrollere at prosjektering og utførelse av tiltaket er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i pbl.   Obligatorisk uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 gjelder for byggesaker i fareområder.
§ 14-2 Obligatoriske krav om uavhengig kontroll	Obligatorisk uavhengig kontroll for geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3. Kravet innebærer at det alltid skal være uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse i fareområder.
§ 14-3 Krav om uavhengig kontroll etter kommunens vurdering	Kommunen kan kreve at det gjennomføres kontroll av de oppgavene de mener det er behov for, eksempelvis kontroll av sikkerhet mot naturpåkjenninger i fareområder.

 

2.5. Nærmere om plan- og bygningsloven § 28-1

Utgangspunktet for kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger er i hovedsak pbl. § 28-1. Bestemmelsen gir hjemmel for kravene til sikkerhet gitt i TEK17, samtidig som bestemmelsen også gir kommunen hjemmel for å fatte ulike vedtak i byggesak.

 

Pbl. § 28-1 første ledd fastsetter at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kravene til sikkerhet er videre konkretisert i TEK17. Kravene til sikkerhet i TEK17 er gitt med hjemmel i pbl. §§ 28-1 og 29-5.

Bestemmelsen innebærer også at det ikke kan gjennomføres tiltak på en eiendom som medfører at andre eiendommer utsettes for fare eller vesentlig ulempe. Dette er særlig aktuelt i kvikkleireområder der inngrep et sted kan få konsekvenser i et større område.

Virkeområdet for § 28-1 er knyttet til virkeområdet for pbl. § 20-1. Krav til sikkerhet gjelder derfor ikke for alminnelig vedlikehold og oppussing. Se blant annet rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling punkt 3 om bestemmelsen.

Det er viktig å merke seg at plikten til å vurdere § 28-1 inntrer ved en faktisk søknad. Plan- og bygningsloven er ikke til hinder for videreføring av lovlig etablert bruk, og kommunen kan ikke bruke bestemmelsen til å stille nye og strengere krav til eksisterende byggverk eller virksomhet. Dette gjelder også for byggverk eller virksomheter som ligger i et flom- eller skredutsatt område.

Hvis kommunen har gitt tillatelse til tiltak, og det senere viser seg at tillatelsen bygger på uriktige opplysninger eller at nye opplysninger avdekker at området er fareutsatt, slik at pbl. § 28-1 kan få innvirkning, må kommunen vurdere om det er nødvendig å omgjøre tillatelsen etter forvaltningsloven § 35.

Pbl. § 28-1 omhandler forhold som skred, flom, flodbølger, radon, støy og forurensning. Naturlige og menneskeskapte farer og ulemper behandles prinsipielt på samme måte, men det er forskjeller mellom de enkelte farer og hvordan de håndteres.

Kravet om tilstrekkelig sikkerhet gjelder fare og vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Farer, skader eller ulemper, som skyldes mangelfull eller feilaktig prosjektering eller utførelse av grunn-, fundamenterings- eller terrengarbeid i forbindelse med byggetiltaket, faller utenfor pbl. § 28-1.

Fare og vesentlig ulempe

Pbl. § 28-1 omhandler både fare og vesentlig ulempe. Begge forhold kan medføre avslag på byggesøknad, byggeforbud eller særlige krav. Innholdet i begrepene fare og vesentlig ulempe skal forstås i tråd med Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling, utgitt av KMD.

Enkelte naturpåkjenninger kan medføre fare. I utgangspunktet kan vi dele naturpåkjenningene inn i to kategorier:

• Laster som bygninger dimensjoneres for og som er gjenstand for ordinær prosjektering. Dette er laster som snølaster, vindlaster og seismiske laster, og disse lastene er omhandlet i prosjekteringsstandarder. Slike naturpåkjenninger faller utenfor virkeområdet for § 28-1
• Laster man prøver å unngå ved å plassere bygninger slik at de ikke rammes. Eksempler på denne typen laster er blant annet flom og skred. Dette ligger innenfor virkeområdet for § 28-1, og skal ivaretas for å kunne få byggetillatelse. Sikkerhet mot slike naturpåkjenninger skal dokumenteres av utbygger og vurderes av kommunen i byggesaksbehandlingen

Overvann er ikke en naturfare på linje med flom og skred. Med overvann menes overflateavrenning som regn og smeltevann, fra plasser, gater, takflater etc. Hyppige episoder av styrtregn og ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på steder der det ikke er vassdrag. Slike oversvømmelser kan medføre betydelig skader. Dette er det spesielt viktig å ha fokus på ved fortetting i urbane områder. Overvann skal ivaretas i arealplanlegging og av prosjekterende ved utbygging. Overvann er ikke en naturfare som medfører byggeforbud slik flom og skred gjør i visse områder. Overvann skal ivaretas av prosjekterende og utførende ved all utbygging på lik linje med øvrige laster som byggverket skal dimensjoneres for. Se TEK17 særlig §§ 15-8 og 13-11.​

For at det kan sies at det foreligger vesentlig ulempe må graden av sjenanse overstige det alminnelige. Ved vurderingen må det tas hensyn til formålet med bygningen, om ulempen er til stede permanent eller inntreffer med intervaller. Det må også tas hensyn til konsekvensene av ulempen. Formålet med bygningen vil også være relevant, herunder om bygningen skal brukes permanent eller bare til visse tider. Det skal relativt mye til før en ulempe anses å være vesentlig.

Tilstrekkelig sikkerhet

Kravene til sikkerhet i pbl. § 28-1 må ses i sammenheng med kravene til sikkerhet som følger av TEK17. Det kreves ikke absolutt visshet om at faresituasjon ikke vil oppstå eller at vesentlig ulempe ikke vil forekomme. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger innebærer at det skal foreligge tilstrekkelig sikkerhet.

Hva som anses som tilstrekkelig sikkerhet vurderes med utgangspunkt i formålet med tiltaket. For eksempel stilles det vanligvis strengere krav i saker som gjelder fradeling til boligformål enn til landbruksformål. På samme måte stilles det strengere krav ved oppføring av sykehus og barnehager enn ved små garasjer og uthus. Dette utdypes nærmere i kapitlene 3 til 7.

2.6. Arealplanlegging

Kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift er førende for arealplanlegging. Et område kan ikke reguleres til bebyggelse hvis den påfølgende utbyggingen ikke kan oppfylle kravene til sikkerhet. En arealplan som ikke har lagt kravene til sikkerhet til grunn, vil ikke kunne gjennomføres med utbygging. Det må derfor avklares på planstadiet om utbyggingsområdet tilfredsstiller kravene til sikkerhet i TEK17, eventuelt om sikringstiltak kan bidra til å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.

Dersom kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK17 først hadde blitt vurdert i den konkrete byggesaken, kan det hende at det ikke er mulig å bygge i henhold til vedtatt plan. Dette ville vært svært uheldig.

Juridisk har bestemmelser i lov høyere rang enn forskriftsbestemmelser, men for arealplanlegging legger kravene til sikkerhet i TEK17 i realiteten premissene for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Undersøkelser og utredninger i forbindelse med utarbeidelse av arealplaner

Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres, eller selv foreta analyse.

Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. I arealplanene skal planmyndigheten vedta forbud eller eventuelle bestemmelser for utbygging som er nødvendig for å avverge skade og tap.

Utredning av naturfarer på kommuneplannivå har som mål å kartlegge areal med potensiell fare i områder der det kan være aktuelt med utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone jf. pbl. §§ 11-8 og 12-6. Se rundskriv H-5/18.

Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) skal utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til relevante sikkerhetsklasser i TEK17. Flom- og skredfare og lignende skal detaljkartlegges, og gjentaksintervallene skal tallfestes i tråd med TEK17. Det er den som utarbeider planforslaget som har ansvaret for utredningene og som skal innhente og bekoste de fagkyndige utredningene. Områder som ikke tilfredsstiller TEK17, skal avmerkes som fareområde i reguleringsplanen.

Klimaendringer vil få betydning for arealplanlegging og plassering av bygninger. Planlegging skal derfor blant annet bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene, se Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fra 2018. Klimaendringene kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred med mer og at hendelsene blir mer ekstreme.

Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet. Klimaframskrivninger er et viktig grunnlag for samfunnets tilpassing til klimaendringene. Klimaframskrivninger er usikre og usikkerheten er størst på lokal skala. Det er likevel indikasjoner på hva slags endringer vi kan risikere å få i Norge i dette århundret. Hovedtrenden er et varmere og våtere klima. Se mer om klimaendringer i kapittel 1.

2.7. Avslag i byggesak

Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dersom utbygger ikke kan dokumentere tilstrekkelig sikkerhet, skal kommunen avslå søknad om byggetillatelse.

Søker må redegjøre for kravene til sikkerhet

Kommunen skal vurdere forholdet til pbl. § 28-1 som en del av saksbehandlingen for alle bygge- og delesaker. I søknaden skal søker redegjøre for om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder kreves det faglige kvalifikasjoner for å kartlegge og utrede hvorvidt det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger.

Normalt har ikke tiltakshaver eller ansvarlig søker slik kompetanse. Kompetansen må derfor innhentes og dokumentasjon fra fagkyndig må vedlegges for at søknaden skal bli fullstendig.

Avslag dersom sikkerhetskravene ikke er dokumentert

Kommunen skal gi avslag på byggesøknaden i potensielle fareområder dersom det ikke bekreftes og dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe i søknaden. Pbl. § 28-1 er en avslagshjemmel og den inneholder en plikt for kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert. Et avslag gitt i medhold av pbl. § 28-1 skal begrunnes, jf. forvaltningsloven (fvl.) §§ 24 og 25. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren etter fvl. § 28.

Krav til sikkerhet gjelder ved alle typer byggearbeid

Kravet til sikkerhet gjelder for oppføring, tilbygg, påbygg, underbygging og plassering av alle typer byggverk. Dette omfatter blant annet bygninger, anlegg, konstruksjoner, terrenginngrep, anleggelse av vei og parkeringsplasser.

Kravet til sikkerhet gjelder uavhengig av sakstype og søknadsplikt. Pbl. § 28- 1 gjelder for alle nye tiltak. Bestemmelsen gjelder også for tiltak på bestående byggverk og bruksendringer av bygning, anlegg eller tomt.

Krav til sikkerhet gjelder ved deling av eiendom

Kravet til sikkerhet gjelder ved søknad om deling av eiendom. Begrepet deling omfatter enhver søknadspliktig deling, uavhengig av om fradelingen skjer til boligformål eller annet formål. Det følger direkte av pbl. § 28-1 at kravene til sikkerhet skal være oppfylt for at eiendom skal kunne opprettes eller endres.

2.8. Bygge- og deleforbud

Kommunen kan nedlegge byggeforbud eller forbud mot opprettelse eller endring av eiendom for områder som ikke har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dette følger av pbl. § 28-1 annet ledd.

Forbudet kan gjelde en enkelt tomt eller eiendom eller et større område. Forbudet må være tydelig avgrenset i kommunens kartdatabase eller kartverk. Forbud etter pbl. § 28-1 annet ledd medfører ingen reguleringsplikt for kommunen. Dette i motsetning til vedtak om dele- og byggeforbud i medhold av pbl. § 13-1 som har en varighet på 4 år hvis ikke planspørsmålet er avgjort.

Hensynet bak pbl. § 28-1 er at fradeling og etablering av nye tomter og oppføring av bebyggelse bare kan skje der byggegrunnen og natur- og miljøforholdene er tilstrekkelig sikre.

Vedtak om forbud mot bebyggelse etter pbl. § 28-1 kan fattes både som et svar på søknad om tillatelse til tiltak, men også uten at det i forkant er søkt om tillatelse til tiltak. I tilfeller der kommunen vurderer å fatte vedtak om forbud mot bebyggelse etter pbl. § 28-1 uten at det foreligger søknad om tillatelse til tiltak, skal det gis forhåndsvarsel om dette til berørte hjemmelshavere med frist for uttalelse, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 16.

Vedtaket skal begrunnes og skal inneholde opplysning om klageadgang og klagefrist, jf. fvl. §§ 24-25 og §§ 28 flg. Foreligger det en søknad om tillatelse til tiltak, må denne avgjøres med eget vedtak om avslag.

Saksbehandlingsfristene i SAK10 og pbl. § 21-7 gjelder som normalt. Et allerede fattet vedtak om forbud mot bebyggelse avgjør ikke en innkommet byggesøknad om tillatelse til tiltak, men vil være hjemmel for avslag på søknaden.

Pbl. § 28-1 gjelder i uregulert og regulert område. I uregulerte områder og i byggeområder som er omfattet av eldre reguleringsplaner, må man ta som utgangspunkt at byggegrunn og natur- og miljøforhold gjennomgående ikke er undergitt like grundige undersøkelser som områder med nyere reguleringsplaner.

Erfaringer og ny teknologi har medført at det i dag er langt større kunnskap om naturfarer enn tidligere. Nye kartlegginger, forskningsresultater, klimaendringer og fortetting påvirker beslutninger om tilstrekkelig sikkerhet.

Forhold som kommunen på tidspunkt for dele- eller byggetillatelse ikke hadde mulighet til å oppdage, rammes ikke av bestemmelsen. Forhold som har inntrådt senere kan imidlertid begrunne avslag på nye søknader og eventuelt føre til behov for bygge- og deleforbud og regulering til fareområde.

2.9. Kommunen kan stille særlige krav

Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet har kommunen hjemmel til å stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Dette følger av pbl. § 28-1 annet ledd.

Særlige krav fastsettes i tillatelsen til tiltaket. Forutsetningen for å sette krav og vilkår etter annet ledd er at det dreier seg om en fare eller vesentlig ulempe som går inn under første ledd. Det er hensiktsmessig med trinnvis saksbehandling slik at vilkårene kan fastsettes tidligst mulig.

Særlige krav refererer til tiltak eller vilkår som oppveier faren eller den vesentlige ulempen. Det kan eksempelvis dreie seg om tiltak i form av flomverk, utforming av bygning eller betingelser som begrenser bruken av utearealer eller bygning eller bygningsdel.

Etter innføringen av ansvarsrettsreformen i 1997 frarådes kommunene å foreslå valg av konkrete/detaljerte sikringstiltak. Når det gjelder prosjektering og utførelse av sikringstiltak, skal dette følge ansvarsrettssystemet der det tilhører prosjekteringsansvaret å finne frem til konkrete tiltak eller løsninger som eliminerer faren eller den vesentlige ulempen, eller reduserer den til et tilfredsstillende nivå i tråd med krav i TEK17. Dette er prosjekterende sitt ansvar. Kommunen skal påse at det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon. Dersom prosjekteringen ikke er underlagt obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2, bør kommunen vurdere å kreve uavhengig kontroll av prosjekteringen etter reglene i § 14-3 første ledd.

2.10. Mindre tiltak som er unntatt søknadsplikt

Kravet til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder ved alle typer byggearbeid. Kravene til sikkerhet gjelder uavhengig av om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. Kravene til sikkerhet gjelder også for tiltak på bestående byggverk og bruksendringer av bygning. Kravene til sikkerhet gjelder uavhengig av om området er uregulert eller omfattet av en arealplan.

Dette innebærer at krav til sikkerhet mot flom, stormflo, steinsprang, steinskred, leirskred, kvikkleireskred, løsmasseskred, flomskred, jordskred, snøskred og fjellskred og lignende gjelder ved mindre arbeider, selv om arbeidene ikke er søknadspliktige. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder derfor eksempelvis ved oppføring av garasjer og tilbygg, ved anleggelse av biloppstillingsplasser og internvei på tomt og ved små grave- og fyllingsarbeider.

Byggesaksforskriften SAK10 § 4-1 som gir unntak fra søknadsplikt for mindre arbeider, forutsetter at tiltaket er i samsvar med regelverket. Det innebærer at tiltaket må være i samsvar med både arealplan og andre krav som stilles i plan- og bygningsloven med forskrifter. Dersom kravene til sikkerhet etter TEK17 kap. 7 ikke følges, vil tiltaket ikke være unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-1.

Overordnede arealplaner bygger normalt på oversiktskartlegging av naturfare og store områder kan være avmerket som hensynssone, selv om enkelttomter innenfor hensynssonen kan ha tilstrekkelig sikkerhet. Det vil alltid være krav om fagkyndig utredning av byggetomtas sikkerhet ved tiltak i områder som er avmerket som hensynssone i plan.

Utredning av naturfare krever kompetanse og må gjennomføres av fagkyndig. Kostnadene til dette må dekkes av tiltakshaver. Før arbeidet kan påbegynnes, må det foreligge dokumentasjon på at krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger er oppfylt. Kommunen kan etterspørre denne dokumentasjonen ved tilsyn. Kostnadene til utredninger kan være betydelige og de overstiger i mange tilfeller kostnaden til selve byggearbeidet. Dette oppleves av mange som urimelig og det vil i en del tilfeller medføre at tiltakshaver skrinlegger prosjektet.

Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger skal sikre vern av liv og materielle verdier. Også mindre tiltak kan ha stor betydning for personsikkerhet og materielle verdier. Eksempelvis kan kvikkleireskred utløses av små grave- og fyllingsarbeider. Det er derfor viktig at tiltakshavere er klar over at krav til sikkerhet i TEK17 kap. 7 også gjelder ved mindre arbeider som er unntatt søknadsplikt, og at tiltakshavere innhenter fagkyndige ved utredning av byggetomtas sikkerhet mot naturpåkjenninger.

2.11. Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak som reguleres av andre lover?

Kravene til sikkerhet gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til bygningsmyndighetene og uavhengig av om tiltaket også reguleres av særlovgivning. Dette gjelder eksempelvis for veg- og jernbaneanlegg og anlegg for produksjon av energi. Slike tiltak kan være unntatt fra krav om byggesaksbehandling, men ikke fra materielle krav til sikkerhet, jf. SAK10 § 4-3. Kravene i TEK17 kap. 7 til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder derfor også så langt de passer for tiltak som reguleres av andre lover.

En del av tiltakene som er unntatt byggesaksbehandling og ansvar, er konstruksjoner og anlegg. TEK17 er i hovedsak en funksjonsbasert forskrift som omfatter alle typer byggverk. Plan- og bygningsregelverket er imidlertid i stor grad utformet med tanke på bygninger. En rekke bestemmelser, samt veiledningsmateriell og retningsgivende eksempler, er derfor mer direkte anvendbare for bygninger. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger må i mange tilfeller fortolkes og utdypes for å få praktisk anvendelse for konstruksjoner og anlegg. Særlovgivning konkretiserer i enkelte tilfeller kravene innenfor rammene som TEK17 gir. TEK17 gjelder uavhengig av særlovgivningen og kravene etter spesiallovgivningen må ikke komme i strid med TEK17.

Nedenfor følger en tabell som viser tiltak unntatt fra søknad og saksbehandling etter plan- og bygningslovgivningen fordi de reguleres av andre lover. Tabellen gir en oversikt over en del utfyllende sikkerhetskrav som følger av særlovgivningen, i tillegg til kravene i TEK17, som følger av særlovgivningen. Tabellen viser videre hvilken myndighet som er relevant særmyndighet for disse tiltakene, samt hvilke krav i plan- og bygningslovgivningen tiltakene er unntatt fra.

For tiltak som er unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-3 fordi de er regulert av særlovgivning, har tiltakshaver likevel en meldeplikt til bygningsmyndighetene.

Tiltakshaver skal underrette kommunen når tiltak etter SAK10 § 4-3 er godkjent etter andre lover. Hensikten med meldeplikten er at kommunen skal gis anledning til å føre tilsyn samt oppdatere kartverk. Tiltakshaver skal i underretningen angi tidspunktet for igangsetting.

Alle opplysninger om tiltakets plassering som er nødvendige for ajourføring av det offentlige kartverket, herunder kommunenes og statens felles kartdatabaser, skal sendes kommunen sammen med underretningen, jf. pbl. kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. Videre skal tiltakshaver sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført senest fire uker etter at tiltaket er ferdig.

Oversikt over tiltak unntatt fra søknadsplikt etter pbl. som reguleres av særlovgivning​

Offentlige veganlegg

Ansvarlig myndighet: Statens vegvesen Sentral myndighet: Vegdirektoratet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Anlegges etter vegloven   Detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav a	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31.   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Veglova § 13   Forskrift om anlegg av offentlig veg § 3   Normal: Håndbok N200 Vegbygging

Offentlige veganlegg

Ansvarlig myndighet: Statens vegvesen eller fylkeskommunen Sentral myndighet: Vegdirektoratet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav a	Pbl. kap. 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17	Veglova § 13   Forskrift om anlegg av offentlig veg § 3   Normal: Håndbok N200 Vegbygging Tunnelsikkerhets-forskriften

Vannkraftanlegg | Tiltak i vassdrag

Ansvarlig myndighet: NVE (inntil 40 megawatt) Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Konsesjon etter vannfallrettighetsloven, vassdragreguleringsloven eller vannressursloven	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav b	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31.   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Veileder: Konsesjonshandsaming av vasskraftverk

Bygninger og bygningstekniske installasjoner i forbindelse med vannkraftanlegg eller tiltak i vassdrag (se første ledd bokstav b)

Ansvarlig myndighet: NVE Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav a	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17

Kraftledninger og transformatorstasjoner: Anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1, tredje ledd

Ansvarlig myndighet: Statnett Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Tiltaket er regulert i energiloven § 3-1, tredje ledd	Pbl. § 1-3 annet ledd	Unntatt det meste av pbl. Kun kap 2 og 14 gjelder.   TEK17 gjelder ikke	Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg

Anlegg for produksjon av elektrisk energi

Ansvarlig myndighet: NVE Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Anleggskonsesjon	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav c	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Energiloven   Energilovforskriften   Beredskapsforskriften

Anlegg for fordeling av elektrisk energi

Ansvarlig myndighet: NVE Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Områdekonsesjon	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav c	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Energiloven   Energilovforskriften   Beredskapsforskriften

Fjernvarmeanlegg

Ansvarlig myndighet: NVE Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Fjernvarmekonsesjon	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav c	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Energiloven   Energilovforskriften   Beredskapsforskriften

Bygninger og bygningstekniske installasjoner i forbindelse med anlegg for produksjon av elektrisk energi mv (se første ledd bokstav c)

Ansvarlig myndighet: NVE Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav a	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17

Nettanlegg, anlegg for fornybar energi, andre fornybar energi anlegg

Ansvarlig myndighet: Sentral myndighet: Energidepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Konsesjon etter havenergiloven	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav d	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Havenergilova

Landbruksveier

Ansvarlig myndighet: Kommunen Sentral myndighet: Landbruks- og matdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Godkjent etter skogsbrukslova eller jordlova	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav e	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24,25, 27, 28, 29, 30, 31.   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Skogbrukslova   Jordlova   Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier   Normaler for landbruksveier - med beskrivelse (LMD 2013)   Skogsveibygging med miljøhensyn (LMD 1995)   Skogsveger og skredfare (LMD/NVE 2011)

Flytende akvakulturanlegg i sjø

Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet Sentral myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Gitt tillatelse etter akvakulturloven	SAK10 § 4--3 første ledd bokstav f	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31.   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Akvakulturloven

Steinbrudd, gruver, massetak inkludert knuseverk, sorteringsanlegg

Ansvarlig myndighet: Direktoratet for mineralforvaltning Sentral myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Samsvar med reguleringsplan og konsesjon etter mineralloven	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav g	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31.   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Mineralloven

Jernbaneanlegg som sporvei, tunnelbane, forstadsbane

Ansvarlig myndighet: Statens jernbanetilsyn Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan   Anlegges etter jernbaneloven	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav b	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17	Jernbaneloven   Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften) (FOR 2014-12-10-1572) §§ 11-1, 11-2   Aktørens tekniske regelverk for egen infrastruktur

Jernbaneanlegg

Ansvarlig myndighet: Statens jernbanetilsyn Sentral myndighet: Samferdselsesdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Godkjent av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav b	Pbl. kap. 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt søknad og TEK17	Jernbaneloven   Forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) (2010-06-16-820) med tilhørende TSIer (tekniske krav til interoperabilitet)   Jernbaneverkets tekniske regelverk/normaler

Navigasjonsinnretning og tiltak i grunnen og sjøgrunnen ved slike innretninger

Ansvarlig myndighet: Planmyndigheten i kommunen Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Anlegges etter havne- og farvannsloven	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav c	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17	Havne- og farvannsloven

Navigasjonsinnretninger: Gjenoppføring og reparasjon

Ansvarlig myndighet: Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Anlegges etter luftfartsloven	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav c	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17	Luftfartsloven

Moloer, dekningsverk i sjø: Gjenoppføring og reparasjon

Ansvarlig myndighet: Kystverket Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Kystverket eller kommunen er tiltakshaver   Vindkraftanlegg, sjøkabler   Anlegg som konsesjonsbehandles	SAK10 § 4-3 annet ledd bokstav d	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt TEK17	Havenergilova kap. 5

Konstruksjoner og anlegg som anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, og utbedring/utskifting/reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner

Ansvarlig myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eller brannvesenet Sentral myndighet: DSB/Justisdepartementet/DSB
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, for eksempel etablering av anlegg som håndterer farlig stoff.   Grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering, omfattes ikke av unntaket	SAK10 § 4-3 tredje ledd	Pbl. kap. 22, 23, 24, 25   Ikke unntatt søknad og TEK17	Brann- og eksplosjonsvernloven kap. 2, jf. forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff og forskrift 26. juni 2202 nr. 922 om eksplosjonsfarlig stoff

Gjerder og anlegg i reindrift

Ansvarlig myndighet: Reindriftsmyndigheten Sentral myndighet: Landbruks- og matdepartementet
Vilkår for unntak fra søknadsplikt m.v. etter pbl	Hjemmel for unntak	Hva er de unntatt fra?	Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk
Godkjent etter reindriftsloven	SAK10 § 4-3 første ledd bokstav h	Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31.   Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK17	Reindriftsloven

 

Gå tilbake til toppen

• Neste kapittel 3. Flom