Utbygging i fareområder

Krav til sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksdelen i plan- og bygningslovgivningen. Kravene til sikkerhet følger av plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 28-1 og 29-5 og byggteknisk forskrift (TEK10), særlig Kapittel 7 sikkerhet mot naturpåkjenninger. Kravene til sikkerhet gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene i loven, uavhengig av om de er underlagt krav om søknad eller er unntatt fra søknad og behandling.

Plan- og bygningslovgivningen skal sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet mot naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessene. Utgangspunktet for vurderingene av sikkerhet i både arealplanlegging og byggesak er kravene til sikkerhet gitt i TEK10.

I tillegg til å gi hjemmel for krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger i TEK10, gir pbl. § 28-1 kommunen hjemmel for å fatte ulike vedtak i byggesak.

Denne veiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved plassering og utbygging. Den omtaler ikke laster som byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Den omtaler heller ikke krav om sikkerhet mot menneskeskapt fare og ulempe, som forurensning, støy, søppelfyllinger, avfallsdeponier, lukt og liknende.

I dette kapitlet redegjøres det for

• hvilke stadier i plan- og byggesaksprosessene krav til sikkerhet skal vurderes

• utgangspunktet for kravene og hvilke tiltak sikkerhetskravene gjelder for

• hvilke vurderinger av sikkerhet som skal gjøres ved arealplanlegging, vedtak om byggeforbud, byggesak mv.

Avslutningsvis beskrives det hvilke sikkerhetskrav som gjelder for tiltak som også reguleres av andre lover.

Ulike naturfarer, samt roller og ansvar i byggesaksprosessene beskrives i egne kapitler.