Utbygging i fareområder

3. Klimaendringer

3.2. Hvordan blir klimaet fram mot 2100?

Framtidige klimaendringer vil sannsynligvis skyldes en kombinasjon av naturlige klimavariasjoner og menneskelig påvirkning. Ved å studere fortidens og nåtidens klima er det funnet vitenskapelig belegg for at det er svært sannsynlig at menneskelige aktiviteter har påvirket og vil fortsette å påvirke klimaet på jorden.

Manglende kjennskap til framtidens utslipp av klimagasser og -partikler, kombinert med mangler og forenklinger i klimamodellene, gjør klimaframskrivninger usikre. Usikkerheten er størst på lokal skala. Modellering av den menneskeskapte påvirkningen av klimasystemet gir likevel sterke indikasjoner på hva slags endringer vi kan risikere å få i Norge i dette århundret.

Klimaframskrivninger er et viktig grunnlag for samfunnets tilpasning til klimaendringene.

Klimaframskrivningene, gjengitt i rapport Klima i Norge 2100 - kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015, viser at vi får et varmere og våtere klima med hyppigere ekstreme nedbørshendelser. Usikkerheten rundt hvor store klimaendringene blir avhenger av flere faktorer, som hvor følsomt klimasystemet er, naturlig klimavariasjon og hvor store de menneskeskapte utslippene blir.

Temperaturen vil stige

Klimaframskrivningene viser at det blir varmere i alle landsdeler og i alle årstider. For utspillsscenario RPC8.5 er det beregnet at årsmiddeltemperaturen i Norge vil øke med ca. 4,5°C (medianverdi) på 100 år. Beregningen viser størst økning i vinterhalvåret.

Det blir mer nedbør

Framskrivninger viser at det vil bli mer nedbør i hele landet. For utslippsscenarioet RCP8.5 viser medianframskrivningen en økning i årsnedbør for Norge på 18 % mot slutten av århundret, en dobling av dager med kraftig nedbør og en økning i nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør på 19 %.

Det framgår også av rapporten at snøsesongen beregnes å bli kortere i hele landet. Reduksjonen i antall dager med snø blir størst i lavlandet. Medianverdien for utslippsscenarioet RCP8.5 gir flere måneders reduksjon i snøsesongen mot slutten av århundret. I enkelte deler av høyfjellet beregnes en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen her vil komme som snø.

Blir det mer vind?

Det beregnes kun meget små endringer både i middelvind og i store vindhastigheter.

Vil havnivået stige?

Smelting av isbreer og økt temperatur i havet som fører til termisk ekspansjon, er hovedårsakene til at havet stiger. På tross av at havnivået har steget, har mesteparten av den norske kysten opplevd en netto senkning av havnivået etter siste istid. Det skyldes at det i Norge og resten av Skandinavia har vært en kraftig landheving som følge av at den fennoskandinaviske innlandsisen smeltet bort og vekten av den forsvant for ca. 11 500 år siden.

Framskrivningen for havnivået indikerer at det meste av Norge vil oppleve havstigning før slutten av dette århundret. Middelframskrivningen for scenario RPC8.5 er mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet.

Rapporten Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100 (2015) gir en samlet og oppdatert presentasjon av havnivåendringer ut fra tilgjengelige data.

Mer informasjon

Norsk klimaservicesenter skal utarbeide klimaprofiler for landets fylker. Klimaprofil for Troms fylke er allerede utarbeidet som en pilot. For nærmere informasjon og oppdatert kunnskap fra nasjonal og internasjonal klimaforsking viser vi til Norsk klimaservicesenter , Miljødirektoratet og FNs klimapanels nettsider.

Miljødirektoratet har flere nyttige nettsider knyttet til klima og miljø: