Utbygging i fareområder

3. Klimaendringer

3.3. Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for utbygging i fareområder?

Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både for plassering av bygninger og for hvilke laster bygningene må tåle.

Hensynet til klimatilpasning i arealplanleggingen er omtalt i kapittel 5 i NVEs retningslinje flaum og skredfare i arealplanar, revidert 2014. NVEs faktaark 3-2015 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen gir også nyttig informasjon.

 

Hvordan påvirkes flomfaren?

Endringer i nedbør og temperatur vil føre til at flommønsteret endrer seg. Når temperaturen stiger, vil vårflommen komme tidligere. Når snømengdene blir redusert vil snøsmelteflommene i de store elvene bli mindre. Når vinternedbøren kommer som regn i stedet for snø, kan det bli flere flommer i vinterhalvåret. Også sommerregn kan skape alvorlige situasjoner. Framskrivninger for flom er usikre, og det er store lokale variasjoner.

Flom i små vassdrag

Klimaframskrivningene viser at det vil bli hyppigere episoder med styrtregn og derfor hyppigere og større flommer i små vassdrag. Langs små, bratte elver og bekker kan vannet grave ut nye løp eller rive med seg løsmasser i farlige flomskred. Her må man være særlig aktsom. Det framgår av NVEs retningslinje Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 2014 at for alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca 100 km2 må en regne med minst 20 % økning i vannføring på grunn av flom de neste 50 – 100 år. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren.

Flom i større vassdrag

Det framgår også av NVEs retningslinje at i enkelte regioner, særlig på Vestlandet og i Nordland, regner en med at flommene også i større vassdrag vil bli betydelig større. I mange vassdrag i disse regionene kan flomvannføringen ved dagens 200-årsflom øke med mer enn 20 % de neste 100 år, i noen mer enn 40 %. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren.

Oversvømmelse på grunn av overvann utenfor vassdrag

Med overvann menes overflateavrenning (regn og smeltevann) fra f.eks. plasser, gater og takflater. Hyppige episoder av styrtregn/ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på steder der det ikke er vassdrag. Slike oversvømmelser kan medføre betydelige skader. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på ved fortetting i urbane områder.

Havnivåstigning

Heving av havnivået kan føre til behov for å bygge lenger unna sjøen, eller å legge inn større sikkerhetsmarginer enn det man til nå har vært vant til.

Hvordan påvirkes skredfaren?

Det er mange ulike typer skred, og årsakssammenhengene mellom klima og skred er komplekse. Det er en klar sammenheng mellom nedbør, temperatur og vindforhold og ulike former for snøskred. Når temperaturen øker, reduseres faren for snøskred, men samtidig kan faren for sørpeskred og våtsnøskred øke. Hyppigere episoder med stor nedbørintensitet kan øke risikoen for jordskred og flomskred. Kvikkleireskred blir i de fleste tilfeller utløst av menneskelig aktivitet, men kan også utløses av lange perioder med mye regn og erosjon langs bekker og elver.

Endringer i nedbørsmønstre og nedbørsmengde kan innebære at det kommer skred i områder der dette ikke er kjent fra tidligere eller i områder hvor det tidligere ikke har vært slik fare. Flere store nedbørshendelser i bratt terreng tilsier økt fare for flomskred. Utvasking, snauhogst og skogbrann kan også føre til skredfare på nye steder.

Klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge

Direktoratet for byggkvalitet har fått gjennomført klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge (SINTEF Byggforsk). Disse analysene gir fylkesvise oversikter for havnivåstigning, årsmiddeltemperatur, årsnedbør, sesongnedbør, våt vinternedbør, risiko for råteskader og snølast kombinert med våt vinternedbør.

Analysene er basert på den forrige Klima i Norge-rapporten fra 2009, og kan gi nyttig informasjon om klimaets påvirkning på det bygde miljø: