Utbygging i fareområder

4. Flom

4.1. Flomprosesser

Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør og/eller snøsmelting, og oppdemming som følge av isgang eller skred.

Faren for skade ved flom vil variere med vanndybde og hastighet, og om det er erosjon og massetransport i vassdraget.

Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. Byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon.

I store sakteflytende elver vil det først og fremst være fare for materielle skader ved oversvømmelse. Kombinasjonen av mye regn og kraftig snøsmelting kan gi svært store flommer, men vil utvikle seg gradvis slik at det er tid til å evakuere.

I små, og særlig i bratte vassdrag, vil flommen utvikle seg raskere. Intense og kraftige byger kan gi stor vannføring i små elver og bekker, der nedbørfeltet er lite og responsen er rask. I noen tilfeller kan vannet brått ta nye veier utenfor det etablerte elveløpet, særlig hvis det er innsnevringer som følge av bruer eller kulverter. I vassdrag som går gjennom løsmasser vil vannet grave i elveskråningene, transportere massene nedover vassdraget, og avsette massene der vassdraget flater ut og strømmen avtar. Flom med svært stor masseføring i et bratt vassdrag kalles flomskred, og kan medføre fare for menneskeliv.