5. Skred

5.1. Skredtyper

Et skred vil inneholde stein, løsmasser eller snø, noen ganger i kombinasjon – og en større eller mindre andel vann..

Skred, og da særlig store fjellskred, kan føre til flodbølger og flom i fjorder og vassdrag som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Det kan oppstå skadelig skredvind fra store skred i bratt terreng. Kravene til sikkerhet mot skred omfatter også sekundærvirkninger av skredet.

Skred kan deles inn i:

• skred i fast fjell
• løsmasseskred
• snøskred
• sørpeskred

Skredtypene er kort omtalt nedenfor.

Skred i fast fjell

Steinsprang og steinskred
Et steinsprang eller steinskred oppstår når en eller flere steinblokker løsner fra en bratt fjellside og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning til terrenget flater ut. Steinskred og steinsprang løsner ofte i bratte fjellparti der helningen på terrenget er større enn 40 til 45 grader.

Begrepet steinsprang brukes når det er et lite volum (inntil noen hundre kubikkmeter). Steinskred brukes når det er et større volum (noen få hundre til mer enn hundretusen kubikkmeter).

Fjellskred
Begrepet fjellskred brukes om hendelser med svært store volum, fra tusenvis til millioner av kubikkmeter. Bratte fjellsider som har svakhetssoner og som sprekker opp, er over tid utsatt for fjellskred. I Norge er det flere ustabile fjellpartier som blir overvåket, særlig i Storfjorden i Møre og Romsdal og rundt Lyngenbassenget i Troms.

Slike fjellpartier forskyver seg langsomt med hastighet fra bare noen millimeter pr. år og opp til meter pr. år. Utviklingen kan imidlertid gå svært raskt i det siste stadiet. Under bevegelsene blir fjellet oppsprukket og oppdelt, og det kan danne seg sprekker. Steinmassene vil etter hvert bli ytterligere oppdelt og skredet kan få svært høy hastighet.

Et fjellskred er større enn et steinskred og har høyere mobilitet. Skredmasser i et fjellskred kan oppføre seg som en massestrøm med lang rekkevidde, mens steinmasser i et steinskred faller til ro i selve skråningen eller i bunnen av den.

Store fjellskred
Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi har hatt i Norge, spesielt på Vestlandet. Dersom store fjellpartier løsner fra fast fjell og styrter med enorme krefter ned i fjorder eller innsjøer, vil det føre til store flodbølger. Skader kan dermed også oppstå på steder langt unna skredet. Fare for store fjellskred med påfølgende flodbølge har vært knyttet til områder i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms.

I Norge er det flere fjellpartier som er under overvåking av NVE på grunn av skredfaren. Høyrisiko-objektene er under kontinuerlig sanntidsovervåking. Dette gjelder fjellpartiene Åknes, Mannen og Hegguraksla i Møre og Romsdal,  Jettan, Gammanjunni 3 og Indre Nordnes i Finnmark, og Joasetbergi, Tussafoten og Stiksmoen i Vestland fylke. Videre er det flere fjellpartier med moderat risiko som er under periodisk overvåking. Periodisk overvåking innebærer satelittovervåking som måler bevegelser i fjellpartiene minimum én gang per uke.

Løsmasseskred

Begrepet løsmasser brukes for alle typer masser som ligger over fast fjell. Løsmasser kan bestå av stein, grus, sand, silt og leire og jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (torv). Ofte beskrives løsmassene med utgangspunkt i hvordan de ble dannet, som for eksempel marin leire, morene avsetninger, forvitringsmateriale, elveavsetninger og ur. Løsmasseskred er fellesbetegnelsen for alle skred i løsmasser.

Denne gruppen kan deles inn i fire skredtyper:

• jordskred
• flomskred
• leirskred
• kvikkleireskred

De største forskjellene er knyttet til løsmassenes kornstørrelse, terrengform og vanninnhold. Dette fører til ulikheter i løsneforhold, utløsningsmekanismer, bevegelse, utløpsdistanse og avsetningsform.

Jordskred
Jordskred er raske utglidninger og bevegelse av vannmettede løsmasser i bratte skråninger, utenfor definerte vannveier. Helningen må normalt være brattere enn 25-30°. Menneskelige inngrep, som hogst og veger som endrer dreneringsforholdene, kan øke faren for jordskred.

Flomskred
Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet.

Leirskred
Leire består av ørsmå partikler, mindre enn 0,002 mm, som er dannet gjennom forvitring eller knuse- og slipeprosesser i naturen. Partiklene vaskes vekk av rennende vann for så å bli sedimentert i rolig vann - både i ferskvann og saltvann.

Naturlige leirskråninger vil i de fleste tilfeller ha liten sikkerhet mot skred. Mindre skred og utglidninger kan derfor utløses ved beskjedne endringer i skråningshøyde, skråningshelling eller grunnvannstand. Den vanligste formen for leirskred er grunne overflateglidninger. Leirskred i form av innsynkning i overkant av skråning og utglidning i underkant, er også ganske vanlig. Slike skred vil normalt ikke forplante seg bakover i vesentlig grad. Denne skredformen er typisk for skred som ikke ligger i kvikkleireområder.

Skred i leirskråninger der leiren ikke er kvikk, er vanligvis begrenset i omfang og konsekvens, men kan være alvorlige dersom de berører infrastruktur og bebyggelse.

Kvikkleireskred
Kvikkleire oppstår i marint avsatt leire, det vil si leire som under og rett etter siste istid ble avsatt i saltvann og som deretter har steget over havnivå. Saltvannet førte til at partiklene ble sedimentert med en porøs oppbygging, omtrent som en korthusstruktur, der hulrommene (porene) ble fylt med saltvann. Saltinnholdet ga sterke bindingskrefter og med det en sterk konstruksjon. Gjennom årenes løp har ferskvann vasket bort mye av saltet. Når saltinnholdet kommer under et visst nivå blir bindingene svekket, korthusstrukturen ustabil, og det kan dannes kvikkleire.

Kvikkleire mister sin fasthet og blir flytende når den blir omrørt. Når den får ligge uforstyrret kan den være svært fast.

Kvikkleire kan opptre i større eller mindre områder under den marine grense. Ved tiltak i eller på terrenget kan leiren bli flytende, og skred kan forplante seg raskt, også over betydelige avstander. Typisk for kvikkleireskred er at et mindre initialskred utløser et større skred bakover og til sidene. Etter raset vil partiklene danne en tettere struktur som gjør leira mye fastere. Slik leire kan aldri mer bli kvikk.

Kvikkleireskred omtales nærmere i kapittel 6 Kvikkleire.

Snøskred
Snøskred er en plutselig forflytning av store mengder snø nedover en fjellside eller en skråning. Snøskred utløses vanligvis der terrenget har helling mellom 30° og 50°. De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold, men noen blir utløst av mennesker som beveger seg i terrenget.

Snøskred blir gjerne delt inni to hovedgrupper: løssnøskred og flakskred. Begge disse skredtypene kan deles i tørrsnøskred og våtsnøskred, basert på vanninnholdet.

Sørpeskred
Sørpeskred er hurtige, flomlignende skred av vannmettet snø, og har et høyere vanninnhold enn våtsnøskred. Sørpeskred følger ofte senkninger i terrenget og oppstår når det er dårlig drenering i grunnen, for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan gå i ganske flatt terreng. Skredmassene har høy tetthet, og selv skred med lite volum kan gjøre stor skade.

5.2. Sikkerhet mot skred

Kravene til sikkerhet mot skred er gitt i byggteknisk forskrift § 7-3. Kravene gjelder alle typer skred. Bestemmelsene gjelder også sekundærvirkninger av skred. Store fjellskred kan i tillegg til selve skredet av steinmasser og flodbølger, også medføre støvskyer, oppdemming av vassdrag, dambrudd, neddemming oppstrøms, nedstrøms flom, flomskred, kvikkleireskred, vibrasjoner og rystelser med mer. Dette regnes som sekundærvirkninger.

Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Siden sikkerhetsklassene i § 7-3 bygger på gjentaksintervaller, er sikkerhetsklassene ikke direkte anvendbare på kvikkleireskred. For områder med fare for kvikkleireskred skal det derfor fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå. Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred omtales nærmere i kapittel 6 Kvikkleire.

Kravet til sikkerhet for slike bygninger kan i særskilte tilfeller ivaretas gjennom sikringstiltak. Bygninger kan derfor i enkelte tilfeller plasseres i skredfarlig område når det klart kan dokumenteres at sikringstiltak sikrer at et eventuelt skred ikke vil svekke beredskapen. Hvis det ikke er mulig med tilstrekkelige sikringstiltak, må bygningen plasseres utenfor det skredfarlige området.

Hensikten med bestemmelsen er at beredskap og krisehåndtering må kunne fungere ved skredulykker.

Byggverk i skredfarlige områder er oppdelt i tre sikkerhetsklasser

Det er definert tre sikkerhetsklasser for skred jf. TEK17 § 7-3 annet ledd, se tabell 5.2 nedenfor. Sikkerhetsklassene er delt inn etter sannsynlighet for skred og konsekvens ved skred. Bestemmelsen skal ivareta både sikkerhet for menneskeliv og for materielle verdier.

Hvordan defineres skredfaren?

Skredfaren angis som regel med årlig sannsynlighet for skred. Gjentaksintervall brukes ofte i forbindelse med skred som gjentar seg, for eksempel snøskred. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år, ofte kalt 1000-årsskred, har en årlig sannsynlighet på 1/1000, det vil si 0,1 prosent. Dette utelukker ikke at en kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom.

Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne, sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Det lar seg ikke gjøre å beregne skredsannsynligheten eksakt, og TEK17 angir derfor krav til nominell årlig sannsynlighet. Nominell sannsynlighet er en antatt verdi der det i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I områder som kan utsettes for flere typer skred, er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn.

Sannsynligheten angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten.

I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred pr. enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt.

Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Siden sikkerhetsklassene i § 7-3 bygger på gjentaksintervaller, er sikkerhetsklassene ikke direkte anvendbare på kvikkleireskred. For områder med fare for kvikkleireskred skal det derfor fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå, jf. § 7-3 annet ledd siste punktum. Se mer i kapittel 6 Kvikkleire.

Oversikt over sikkerhetsklassene og retningsgivende eksempler

Bygninger som er avgjørende for nasjonale eller regional beredskap og krisehåndtering, skal ikke plasseres i skredfarlig område dersom konsekvensen av skred, herunder sekundærvirkninger av skred, vil føre til at beredskapen svekkes, jf. § 7-3 første ledd.

For andre byggverk i skredfareområder skal det fastsettes sikkerhetsklasse etter § 7-3 annet ledd. Det er tre sikkerhetsklasser, S1, S2 og S3 der kravene til sikkerhet er strengest for S3. Kravene skal ivareta sikkerheten både for menneskeliv og for materielle verdier. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, skal det tas hensyn til konsekvenser for liv og helse, og økonomiske verdier.

Tabellen under viser retningsgivende eksempler på byggverk i de ulike sikkerhetsklassene. Det finnes en rekke ulike tiltak som tabellen ikke har retningsgivende eksempler for. Ved plassering av tiltak i sikkerhetsklasse må det ses hen til de retningsgivende eksemplene. Plassering av tiltak i sikkerhetsklasse må begrunnes særskilt dersom plasseringen ikke følger av de retningsgivende eksemplene.

Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

For tilbygg og bruksendring følger det av § 7-3 tredje ledd at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse S1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse S2 eller S3 for skred. For at tiltaket skal kunne plasseres i S1 skal tiltaket blant annet ha liten konsekvens for personsikkerhet og heller ikke omfatte etablering av ny bruksenhet.

Slike tilbygg og bruksendringer framgår ikke av tabellen nedenfor. § 7-3 tredje ledd omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.

Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil gi middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.

Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet.

Bestemmelsen i § 7-3 første ledd omfatter tiltak der skred vil svekke beredskapen. Dette gjelder bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering. Dette kan for eksempel være regionsykehus, regional eller nasjonal beredskapsinstitusjon og lignende. Kravet til sikkerhet innebærer at dersom konsekvensen av et skred eller sekundærvirkninger av skred vil føre til at beredskapen svekkes, skal slike bygninger ikke plasseres i skredfarlig område.

5.3. Skredundersøkelser og skredkartlegging

Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal fagkyndige med dokumentert kompetanse gjennomføre skredtekniske analyser og beregninger.

For å dokumentere at sikkerhetsnivået i TEK17 er oppfylt, gir skredkart verdifull informasjon. Informasjonen fra slike kart kan vurderes opp mot sikkerhetskravet for aktuelle bygninger. Dersom kartleggingen viser at sannsynligheten for en hendelse er større enn det som er gitt i TEK17, må kommunen gi avslag på byggesøknaden eller be om ytterligere dokumentasjon på at sikkerheten likevel er ivaretatt.

Det finnes tre kategorier kart som brukes i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling; aktsomhetskart, faresonekart og faregradskart-kvikkleire. I tillegg kartlegges det ustabile fjellpartier i Norge gjennom det statlige kartleggingsprogrammet for store fjellskred.

Kartene er tilgjengelig som WMS-tjeneste og for nedlasting, se detaljer i NVEs kartkatalog. Kartene er også tilgjengelig på NVE Atlas og NVE Skrednett.

Aktsomhetskart for skred

Aktsomhetskart er grove oversiktskart som er ment å gi en første indikasjon på mulig skredfare. Kartene viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for skred. Aktsomhetskart bør brukes sammen med lokalkunnskap for identifisering av fare på kommuneplannivå. De landsdekkende kartene er utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) på oppdrag fra NVE.

Det finnes i dag fire typer aktsomhetskart for skred:

5.4. Sikringstiltak

Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i § 7-3 annet ledd kan i enkelte tilfeller plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften.

Sikringstiltak gjennomføres enten i forbindelse med ny utbygging for å ivareta kravene til sikkerhet i TEK17, eller for å bedre sikkerheten for eldre bebyggelse.

Sikringstiltak kan deles i tre grupper:

• Tiltak i utløsningsområdet: Tiltak som skal hindre at skred blir utløst
• Tiltak i skredløpet: Tiltak som skal lede skredet bort fra utsatt område og eventuelt redusere utløpslengden til skredet
• Tiltak i utløpsområdet: Tiltak som skal stoppe, bremse eller på annen måte hindre skred i å nå bebyggelse, veier eller lignende. Selve bygningene kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kPa - 60 kPa.

Organisatoriske tiltak kan ikke kompensere for manglende sikkerhet

Kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift er satt til vern av liv og materielle verdier. Byggteknisk forskrift bygger på et grunnleggende prinsipp om at det er byggverket i seg selv som skal oppfylle kravene til sikkerhet. Organisatoriske tiltak vil derfor ikke kunne kompensere for manglende sikkerhet og organisatoriske tiltak kan ikke bidra til oppfyllelse av krav til sikkerhet etter forskriften.

Kravene til sikkerhet skal oppfylles uavhengig av organisatoriske tiltak. En viktig begrunnelse for dette er at organisatoriske tiltak har en uforutsigbarhet og en sårbarhet, særlig over tid, som har betydning både for personlig og materiell sikkerhet.

At organisatoriske tiltak ikke kan bidra til å oppfylle kravene til sikkerhet er et gjennomgående prinsipp som gjelder på alle fagområder i byggteknisk forskrift, herunder konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og sikkerhet mot naturpåkjenninger. Eksempelvis vil ikke rutiner for måking av snø på tak kunne kompensere og begrunne en underdimensjonert takkonstruksjon. På samme måte kan ikke rutiner og beredskap for å evakuere et område ved varslet snøskredfare, kompensere for at tiltaket ligger i et område hvor sikkerhet mot snøskred ikke er tilfredsstillende.

5.5. Unntaksbestemmelsen i TEK17 § 7-4

TEK17 § 7-4 åpner for utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred – selv om alminnelige krav til sikkerhet etter TEK17 § 7-3 ikke er oppfylt. Unntaksbestemmelsen gjelder områder der det foreligger NVE-overvåking av fjellpartiene og der det foreligger forsvarlig beredskap for varsling og evakuering av befolkningen. Befolkningen skal være evakuert i god tid før fjellskredet går slik at liv ikke går tapt.

Det åpnes ikke for oppføring av bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering.

Unntaksbestemmelsen i § 7-4 åpner for at det kan tillates utbygging på visse vilkår. Vilkårene innebærer blant annet at utbygging i fareområdet må være avklart i arealplan. Gjennom planprosessen skal flere forhold være utredet og sannsynliggjort. Personsikkerheten skal være ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som oppfyller en rekke krav. Se mer om vilkårene i bestemmelsens første ledd bokstav a og b.

TEK17 § 7-4 annet ledd åpner for å tillate utbygging gjennom en enklere prosedyre på visse vilkår der utbyggingen er i samsvar med  arealplan og kartlegging gjennomført etter at reguleringsplan er vedtatt, viser at sannsynligheten for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er 1/1000 eller mindre. Prosedyren omfatter en forenklet planendring og beredskapsplan tilpasset faresituasjonen.

TEK17 § 7-4 tredje ledd åpner for mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk uten krav om plan og dispensasjon, så fremt utvidelsen ikke fører til økt fare for skade på liv og helse.

Etter § 7-4 fjerde ledd kan bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder lektere og floteller, som plasseres på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår, plasseres uten krav om søknad og dispensasjon. Dette forutsetter at personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering.

Unntaksbestemmelsen i TEK14 § 7-4 tilrettelegger for utbygging, utvikling og opprettholdelse av næring og befolkning i lokalsamfunn der personsikkerhet er ivaretatt ved overvåking og varsling. I dag er bestemmelsen aktuell for områder langs Storfjorden i Møre og Romsdal, rundt Lyngenbassenget i Troms og for visse fjellpartier i Vestland fylke.

Gå tilbake til toppen

• Neste kapittel 6. Kvikkleire