Utbygging i fareområder

Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved utvidelse og ved endring av eksisterende bebyggelse er de samme som for nybygg.

Det betyr at arbeider på et eksisterende bygg ikke kan gjennomføres der flom og skred kan skje oftere enn det dagens lov og forskrift aksepterer for nybygg. Ny viten og nye kartlegginger har medført at vi i dag har større kunnskap om fareområder. Videre er kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger relativt nye i forhold til mye av den eksisterende bygningsmassen. Mange eldre bygg er derfor lovlig plassert i områder hvor de i dag ikke ville bli tillatt satt opp.

I praksis kan dette innebære at bygg som allerede ligger i et fareområde ikke kan bli utvidet eller ombygd fordi dagens krav til sikkerhet mot flom og skred ikke er oppfylt. Hvis det skal utføres arbeider som ikke er i tråd med dagens krav, vil det kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse til å fravike forskriften etter pbl. § 31-2 om tiltak på eksisterande byggverk.

Også ved gjenoppbygging etter brann eller annen skade gjelder samme krav til sikkerhet som for nybygg.

Alminnelig vedlikehold kan man imidlertid gjøre uavhengig av krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Alminnelig vedlikehold er ikke omfattet av plan- og bygningloven.

Et viktig formål med regelverket er å forhindre farlige situasjoner i sammenheng med byggetiltak i fareområder. Hensynet til personsikkerheten er et overordnet prinsipp i regelverket. Balansegangen mellom hensynet til personsikkerheten og lokalsamfunnets muligheter til naturlig samfunnsutvikling kan være svært vanskelig. Når et område er kartlagt som et fareområde, vil det oppstå situasjoner hvor regelverket gjør det vanskelig, og i ytterste fall umulig, å tillate enkelte byggetiltak fordi det ikke foreligger tilfredsstillende sikkerhet for menneskeliv. Dette kan lett oppfattes som urimelig for de som allerede bor i området.