Dette kan du lese om i kapittelet
- Plikten til å utrede byggetomtens sikkerhet mot naturpåkjenninger
- Dokumentasjonsplikten ved byggesøknad
- Krav til innholdet i dokumentasjonen
I tillegg får du litt veiledning om dokumentasjon for drift og vedlikehold av eventuelle sikringstiltak.
9.1. Utrednings- og dokumentasjonsplikt ved byggesøknad
Opplysninger om eventuelle farer skal framgå av søknaden. I byggesøknaden skal man bekrefte at tiltaket oppfyller kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger, se SAK10 § 5-4 tredje ledd bokstav g. Der søknaden er delt, skal man gi opplysningene ved søknad om rammetillatelse.
Det foreligger en dokumentasjonsplikt ved utbygging i fareområder. Dokumentasjonen skal bekrefte at det er tilstrekkelig sikkert å tillate bygging og at kravene til sikkerhet mot naturfarene er oppfylt.
Dokumentasjonsplikten og plikten til å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpåkjenninger ligger på utbyggersiden. Kommunen skal i utgangspunktet ikke foreta undersøkelser i forbindelse med saksbehandlingen. Kommunen skal i saksbehandlingen normalt legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet, jf. pbl. § 21-4.
Det skal ligge en kvalifisert vurdering til grunn for opplysningene som gis i søknaden. Der sikkerheten i utgangspunktet ikke er tilfredsstillende eller der det foreligger usikkerhet om byggetomten ligger i et fareområde, skal dokumentasjonen fra fagkyndig sendes inn som en del av byggesøknaden. Dersom byggetomten i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger, skal kompenserende tiltak beskrives i søknaden.
Kommunen forventes ikke å innhente fagkyndige uttalelser for å ta standpunkt til eventuelle sikringstiltak eller faglige avveininger i dokumentasjonen i byggesaksbehandlingen. Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert av fagkyndige. Ansvar for konkrete løsninger og sikringstiltak ligger til de ansvarlige foretakene.
Når det gjelder geoteknikk, er det krav om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse for oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3, jf. SAK10 § 14-2 andre ledd. Det vil derfor være krav om uavhengig kontroll i fareområder.
Ved tilsyn kan kommunen gå nærmere inn i dokumentasjonen og eventuelt overprøve vurderingene. Uansett om kommunen planlegger å føre tilsyn i disse sakene, bør det i fareområder vurderes å kreve ytterligere uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-3 av prosjekteringen i henhold til pbl. § 28-1.
Radon skiller seg ut fra de andre naturfarene. Radon skal alltid ivaretas i prosjektering og utførelse for alle bygninger, uavhengig av om utbyggingen skjer i et område med særskilt radonfare. Krav til sikkerhet mot radon følger av TEK17 § 13-5 og bygninger med rom for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m3. Dokumentasjon for radon sendes ikke inn som en del av søknaden, men skal være tilgjengelig ved tilsyn.
9.2. Krav til dokumentasjonen
Dokumentasjonen skal være utarbeidet av fagkyndig. Dokumentasjon kan for eksempel være en rapport eller uttalelse fra rådgivende ingeniør eller arkitekt, eller fra spesialister på de ulike faretyper, som NVE, NGI, NGU eller andre relevante fagmiljøer.
Fagkyndige
Plan- og bygningslovgivningen stiller ikke konkrete kvalifikasjonskrav til den fagkyndige, annet enn der det er krav om ansvarsrett for prosjektering. NVEs veiledere gir anbefalinger om hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlige faglige vurderinger i ulike tilfeller.
NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng gir anbefalinger om hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig skredfareutredning. For å gjennomføre utredningen er det nødvendig med både relevant erfaring og utdanning. Flere utdanninger kan være relevante, eksempelvis ingeniørgeologi, naturgeografi, geologi, geoteknikk, hydrologi og meteorologi.
Når det gjelder utredning av sikkerhet mot kvikkleire gir NVEs kvikkleireveileder anbefalinger om hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlige vurderinger i ulike tilfeller. I enkelte tilfeller kan tilstrekkelige avklaringer gjøres ved vurderinger som ikke krever spesiell fagkompetanse. For å gjøre fullstendige utredninger av faresoner for kvikkleireskred, anbefaler NVEs veileder at det er nødvendig med formell geoteknisk kompetanse og erfaring.
Ved flomsonekartlegging må fagkyndig ha kompetanse innen hydraulikk og hydrologi for å kunne gjennomføre forsvarlige faglige vurderinger. Se NVE veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker.
Dokumentasjon
Regelverket inneholder ingen eksplisitte formkrav til dokumentasjonen som skal vedlegges søknaden for å dokumentere at byggetomten har tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger. Oppbygging av og omfang på dokumentasjonen vil variere, blant annet etter tiltakets kompleksitet og den enkelte faretype. NVEs veiledere gir anbefalinger om hva en forsvarlig faglig utredning må inneholde og hvordan dette dokumenteres.
Når det gjelder dokumentasjon for sikkerhet mot kvikkeireskred, viser vi til NVEs kvikkleireveileder. Veilederen gir anbefalinger om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å bekrefte tilstrekkelig sikkerhet i ulike tilfeller. Se også denne veilederens punkt 6.4.
Der det er behov for prosjektering av kompenserende tiltak for at krav til sikkerhet skal være oppfylt, er det krav om bruk av ansvarlig foretak for prosjekteringen. Ansvarlig prosjekterende må verifisere og dokumentere oppfyllelse av krav til sikkerhet etter TEK17 kap. 7 og at løsningene som er valgt er i tråd med byggteknisk forskrift. Krav til innholdet i slik dokumentasjon følger av TEK17 kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav.
Dokumentasjonen av sikkerhet mot naturpåkjenninger skal vedlegges søknad om rammetillatelse. Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv oppfyller de krav som stilles til sikkerhet, er det tilstrekkelig at dokumentasjonen fra fagkyndig følger byggesøknaden. Foretaket som har utredet sikkerhetsnivået for byggetomten trenger ikke ansvarsrett. Ansvarlig søker skal bekrefte i søknaden at tiltaket ikke skal plasseres i et fareområde og legge dokumentasjonen fra fagkyndig ved som vedlegg.
Der det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil kartleggingen av sikkerhetsnivået for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for og være del av prosjekteringen. I disse tilfellene skal kartleggingen og prosjekteringen ansvarsbelegges.
Kvalifikasjonskrav til ansvarlige foretak
SAK10 stiller kvalifikasjonskrav til foretak som skal påta seg ansvarsrett. Både dokumentasjonen for tilstrekkelig sikkerhet og erklæring om ansvarsrett må vedlegges rammesøknaden. Der prosjektering av geoteknikk ligger i tiltaksklasse 2 og 3 er det i tillegg krav om obligatorisk uavhengig kontroll av både prosjektering og utførelse, jf. SAK10 § 14-2 andre ledd bokstav c.
Krav til dokumentasjon i byggesøknaden for sikkerhet mot naturpåkjenninger
Hva skal vedlegges byggesøknaden?
Der utredningen viser at byggetomten i seg selv er tilstrekkelig sikker
- dokumentasjon fra fagkyndig
Der det er behov for sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet
- dokumentasjon fra ansvarlig foretak
- erklæring om ansvarsrett
9.3. Dokumentasjon for drift og vedlikehold av sikringstiltak
De fleste typer sikringstiltak trenger vedlikehold for at de skal ivareta sikkerheten på lang sikt. Dette ansvaret påhviler eier. Hvis et byggverk og et sikringstiltak skal fungere i hele sin levetid må de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde det ha kunnskap om byggverkets egenskaper.
Ved ferdigattest skal det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for byggverkets og byggevarenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget, FDV-dokumentasjon. Bestemmelsen om dette er gitt i TEK17 § 4-1 om dokumentasjon for driftsfasen. FDV-dokumentasjonen vil også gjelde for etablerte sikringstiltak tilknyttet byggverket, som for eksempel eventuelle flom- eller skredsikringstiltak.
Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende foretak har plikt til å utarbeide eller fremskaffe nødvendig dokumentasjon for driftsfasen innenfor sine ansvarsområder. Søker skal samle dokumentasjonen og overlevere denne til byggverkets eier mot kvittering senest ved søknad om ferdigattest. Dette følger av SAK10 §§ 8-2, 12-2, 12-3 og 12-4. Foreligger ikke dette, er det grunnlag for avslag på søknad om ferdigattest.
Plan- og bygningslovgivningen omfatter i hovedsak arealbruk og utbygging. Regelverket stiller først og fremst tekniske krav ved nybygging. Byggesaken avsluttes med ferdigattest. Driftsfasen reguleres av ulike regelverk og i mindre grad direkte av plan- og bygningslovgivningen.
Det følger imidlertid klart av pbl. § 29-5 at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Tilrettelegging for drift og vedlikehold er nødvendig for å sikre at byggverket får forsvarlig og tilsiktet levetid.
Plan og bygningsloven § 28-1 krever at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur og miljøforhold før grunn kan bebygges, eller eiendom opprettes eller endres. Dersom et sikringstiltak krever vedlikehold for at sikkerhetsnivået skal opprettholdes, må en løsning som sikrer framtidig vedlikehold være på plass før byggetillatelse kan gis.
De fleste typer sikringstiltak trenger tilsyn og vedlikehold etter byggefasen for at de skal ivareta sikkerheten på lang sikt. Det er eiers ansvar. Etter at et bygg har skiftet eiere noen ganger, er imidlertid eierne ofte ikke klar over ansvaret og de kostnadene dette kan medføre. Særlig problematisk kan dette være for sikringstiltak som ligger langt utenfor den eller de aktuelle eiendommene, og gjerne på annen manns eiendom.
Når sikringstiltak er en forutsetning for å gi byggetillatelse på det aktuelle stedet, bør det vurderes å gi vilkår som ivaretar denne forutsetningen slik at den fungerer uavhengig av eierskifter. Én løsning kan være tinglyste heftelser på de berørte eiendommene.