Spørsmål og svar om sentral godkjenning

Her finner du svar på blant annet hva søknaden skal inneholde, krav til referanseprosjekter, godkjenningsmerket.

Publisert 11. oktober 2016

Spørsmål og svar om sentral godkjenning

  • Må jeg ha sentral godkjenning?

    Nei. Sentral godkjenning er en frivillig kvalitetsordning som beskriver bedriftens kompetanse basert på dokumentert utdanning, praksis og styringssystem. Ved å ha sentral godkjenning basert på de nye seriøsitetsvilkårene, viser man at bedriften også oppfyller lovpålagte krav til driften av foretaket. Ved å ha godkjenningsmerket viser man at man er en seriøs og kompetent bedrift. Men det er ikke nødvendig å ha sentral godkjenning for å utføre arbeid. Det er foreslått i høringen at kommunene skal rette sin tilsynsvirksomhet mot foretak som ikke har sentral godkjenning. Kommunene skal fortsatt innrapportere foretak til DiBK dersom det kommunale tilsynet avdekker brudd på regelverket.

  • Kan vi søke kommunen om å erklære ansvar selv om vi ikke oppfyller formalkravene?

    Et foretak som skal utføre oppgaver i tiltaksklasse 1 kan søke kommunen om å erklære ansvar selv om det ikke oppfyller formalkravene, dersom det har lang og god praksis. DiBK lager nå veiledning på dette punktet.

  • Hva koster det å ha sentral godkjenning?

    For sentral godkjenning for ansvarsrett skal det betales et gebyr som skal dekke kostandene til den sentrale godkjenningsordningen. Gebyret fastsettes av departementet og er for tiden kr. 3.100 per år. Selve saksbehandlingen er uten kostnad.

  • Hvor lang er saksbehandlingstiden?

    Saksbehandlingstiden er 4 uker. Dersom vi trenger mer informasjon for å kunne behandle søknaden tar vi kontakt.

  • Hvor lenge varer godkjenningen?

    Sentral godkjenning gis for 3 år av gangen. Gebyr er kr 3.100 per år. Gebyret refunderes ikke. Foretakene må søke om fornyelse etter 3 år. Søknad om endring av godkjenningen midt i en periode, for eksempel ved utvidelse av godkjenningsområder endrer ikke tidspunktet for når det skal søkes om fornyelse av godkjenningen. Det går dermed ikke nye tre år fra et eventuelt vedtak om endring midt i en periode til neste tidspunkt for fornyelse.

  • Hvilken type søknad velger jeg?

    Første gang du søker sentral godkjenning, velger du Ny søknad. Ønsker du å utvide eksisterende godkjenning, velger du Endring av eksisterende godkjenning. Etter 3 år kan du søke om fornyelse. Fornyelse sendes innen to måneder før godkjenningen går ut, og det er ikke mulig å søke fornyelse etter det. Søker du om endring like før godkjenningen går ut, vil utløpsdato ikke endres.

    Søknadssystemet velger riktig søknadstype for deg.

  • Hva trenger jeg for å søke om sentral godkjenning?

    Følgende dokumentasjon trenger du for å kunne søke om sentral godkjenning:

    1. Dokumentasjon på utdanning

    Nytt fra 1.1.2016 er at alle foretak som påtar seg ansvarsrett skal oppfylle kravene til utdanningsnivå som er satt i byggesaksforskriften (SAK10) § 11-3. Dette innebærer for eksempel at ansvarlig utførende i tiltaksklasse 1 skal ha ansatte med fag-/svennebrev eller tilsvarende i foretaket for å få sentral godkjenning. Dokumentasjon på utdanning i form av fag-/svennebrev, mesterbrev, vitnemål og lignende skal lastes opp i søknaden når du søker sentral godkjenning.

    2. Referanseprosjekter

    For å få sentral godkjenning skal det vises til relevant praksis. Dette dokumenteres gjennom referanseprosjekter. Når du fyller ut søknaden er det viktig å få med alle nødvendige og relevante opplysninger for godkjenningsområdene og tiltaksklassene du søker om. Sørg for at beskrivelsen av referanseprosjektene er informative, og at det fremkommer av beskrivelsen hva foretaket utførte, og hvilken rolle foretaket hadde i referanseprosjektet. I tillegg skal man gi en generell beskrivelse av tiltaket. Referanseprosjektene skal også være sporbare i form av gårds- og bruksnummer, eller kommunens saksnummer.

    Eksempler på hva som inngår i godkjenningsområdene finner du i veileder til SAK10 § 13-5.

    3. Organisasjonsplan

    Organisasjonsplanen skal vise foretakets struktur, herunder ansvars- og myndighetsfordelingen i foretaket. Tidligere har organisasjonsplanen vist foretakets samlede kvalifikasjoner, dette er imidlertid ikke lenger et krav.

    4. Kvalitetssikringssystem

    Du skal ikke lenger sende inn en gjennomgangserklæring ved søknad om sentral godkjenning. I stedet skal du i søknaden om sentral godkjenning bekrefte at du har et styringssystem som ivaretar kravene i byggesaksforskriften (SAK10) § 10-1.

    5. Nye vilkår

    Fra 01.01.2016 er det i tillegg kommet noen nye seriøsitetsvilkår. I den forbindelse må man i søknad om sentral godkjenning vedlegge skatteattest og HMS-erklæring. Skatteattesten hentes ut fra Altinn og lastes opp i søknadsportalen sammen med HMS-erklæringen. Bestille skatteattest fra Altinn

    Skjema for egenerklæring om HMS må signeres av daglig leder og representant for de ansatte hvis det er flere ansatte i foretaket. Skjema for egenerklæring om HMS

  • Hva skal referanseprosjektene inneholde?

    I tillegg til å beskrive tiltaket (eks. areal, antall etasjer, type bygg) skal beskrivelsen definere den ansattes eller foretekets arbeidsoppgaver og fagområde som dekker det vesentligste av godkjenningsområdet og tiltaksklassen det søkes om.

  • Hva skjer hvis godkjenningsmerket benyttes uten at foretaket har sentral godkjenning?

    Hvis et foretak benytter merket for sentral godkjennig uten å inneha godkjenning vil det bli ilagt gebyr, jf SAK10 § 13-7:

    - kr 5 000 ved første gangs overtredelse
    - kr 10 000 ved andre gangs overtredelse
    - kr 15 000 ved påfølgende overtredelser

  • Hvilke nye krav er det som stilles til desom ønsker å være sentralt godkjent? Hva er de viktigste endringene?

    De som blir sentralt godkjent fra nyttår må bl.a vise at foretaket ikke skylder skatter og avgifter, hvor mange ansatte selskapet har meldt inn i Arbeidsgiver- og arbeidstagerregistreret. Og at foretaket kan levere HMS – erklæring for sine ansatte. Det vil også blir mulig å synliggjøre om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.

  • Hva trenger jeg for å søke fornyelse av sentral godkjenning?

    Det er samme prosedyre som når du søker om sentral godkjenning første gang. En søknad om fornyelse av sentral godkjenning er akkurat lik en førstegangssøknad.

  • Hvis det ved sammenslåing etableres et nytt foretak med ett organisasjonsnummer som videreføres, må det foretaket søke om sentral godkjenning på nytt?

    Ved sammenslåing av to eller flere foretak vil en samlet vurdering av det nye selskapets erfaring og kompetanse ha betydning for hvilke godkjenningsområder som er aktuelle.

    - Hvis det overtagende selskapet viderefører sin tidligere aktivitet innenfor gjeldende godkjenningsområder vil det ikke være nødvendig å søke ny godkjenning.

    - Hvis det overtagende selskapet utvider sin aktivitet som et resultat av tilførte ressurser og ny kompetanse, må det søkes om endring for ønskede godkjenningsområder.

    Vi gjør oppmerksom på at det skal opplyses til direktoratet om endringer i foretakets organisasjonsform og faglig kompetanse.

  • Hvis morselskapet har sentral godkjenning, kan datterselskapet benytte seg av denne?

    Datterselskap med eget organisasjonsnummer vil kunne søke om sentral godkjenning innen sitt virkeområde ut fra erfaring og kompetanse som finnes i selskapet. Datterselskap vil ikke få innvilget sentral godkjenning som er basert på erfaring og kompetanse i andre selskaper, selv om de finnes innen samme konsern/selskapsmodell.

    Når et foretak velger å organisere aktiviteten som et konsern med ett organisasjonsnummer, er det konsernets samlede ressurser og erfaring som legges til grunn ved behandling av søknad om sentral godkjenning. I den enkelte byggesak vil det da være konsernet som søker om ansvarsrett ved å basere seg på kompetanse i f.eks egne avdelinger.

  • Kan sentral godkjenning kun brukes av vårt foretak?

    Kun foretaket som har fått sentral godkjenning kan benytte seg av denne, det vil si at sentral godkjenning følger organisasjonsnummeret til foretaket. Et annet firma kan søke om sentral godkjenning på bakgrunn av din utdanning og erfaring, men da må du være fast ansatt i det firmaet.

  • Hvordan jeg kan få sentral godkjenning over på et nytt organisasjonsnummer?

    Det nye foretaket er en selvstendig juridisk enhet og må søke sentral godkjenning formelt. Det skal opplyses til DiBK om at foretaket har endret organisasjonsform. Søknaden fra det nye foretaket må være komplett med alle opplysninger. Referanseprosjektene som legges inn kan være utført i regi av tidligere foretak.

  • Hvor finner jeg godkjenningsmerket?

    Foretak som søkte om sentral godkjenning fram til og med 13. desember 2015, vil få godkjenning i henhold til gamle vilkår og skal bruke det gamle godkjenningsmerket. Bedrifter som søker sentral godkjenning etter 5. januar 2016 vil bli godkjent etter de nye vilkårene og skal bruke den nye logoen.

    Det gamle godkjenningsmerket for sentral godkjenning kan du laste ned fra denne siden.

    Bedrifter som får sentral godkjenning etter nye vilkår, kan laste den ned ved å logge inn på Mitt foretak (innlogging via ID-porten)

    Foretak med sentral godkjenning kan bruke godkjenningsmerket i markedsføring av bedriften på nettside, i dokumentmaler, på biler og utstyr eller andre ting. Vi gjør oppmerksom på at urettmessig bruk av godkjenningsmerket er straffbart.

  • Hvor finner jeg godkjenningsbeviset?

    Godkjenningsbeviset finner du i registeret over foretak med sentral godkjenning. B

  • Hvor gamle referanseprosjekt kan jeg bruke i en søknad? Kan jeg vise til praksis som ligger langt tilbake i tid?

    Det stilles krav til at praksisen skal være oppdatert, jf. SAK10 § 11-5 Praksis av nyere dato tillegges større vekt enn eldre. Oppdatert praksis kreves nettopp fordi regelverket er dynamisk. Foretaket må ha systemer som er tilpasset dagens plan- og bygningslovgivning, og praksis som er utført iht. dagens regelverk og de krav som gjelder for godkjenningsområdet i dag. Kravet til oppdatert praksis begrunnes også med at nyere teknologi og metoder for prosjektering og utførelse kan gjøre at eldre praksis innenfor et godkjenningsområde er mindre relevant.

    Det er viktig at foretaket viser til tilstrekkelig praksis over tid, jf. tabell i SAK10 §11-3. For tiltaksklasse 1 og 2 vil praksis fra de siste 10 år være relevant. For tiltaksklasse 3 vil praksis fra de siste 15 år være relevant. Praksisen må være opparbeidet etter endt utdanning for å anses som relevant. (Hentet fra høringsnotat 3. juli 2014 S.nr. 14/4555).

  • Hvordan får jeg vurdert fagutdanningen min fra utlandet?

    Dokumentasjonen av utdanningen må være så utfyllende at det kan vurderes hva den svarer til av norsk utdanning. Dokumentasjon av utdanning som er oppnådd i utlandet må derfor vedlegges en oversettelse til norsk, dansk eller svensk språk, jf SAK10 §13-2 med veiledning. Dokumentasjonen må vise utdanningens fagsammensetning, samt nivået og lengden på utdanningen.

  • Må jeg vise til egne referanseprosjekt?

    I utgangspunktet er det best om foretaket kan vise til egne ansvarsretter (lokal godkjenning eller erklært ansvar), men det er også åpnet for at foretak kan bruke ansattes erfaringer og praksis opparbeidet i et annet foretak. Foretakets rolle i referanseprosjekter som vises til må beskrives.

  • Kan ett referanseprosjekt dokumentere praksis fra flere godkjenningsområder?

    Ett referanseprosjekt kan dokumentere praksis fra flere godkjenningsområder, men dette må beskrives tydelig.

  • Ved en førstegangssøknad, hvor mange referanseprosjekter må jeg vise til?

    Referanseprosjektene skal vise den ansattes/foretakets praksis (over år) med de arbeidsoppgaver og fagområder som tilsvarer godkjenningsområdet, og som dekker vet vesentligste av godkjenningsområdet.

    Kravene til praksis varierer med funksjon og tiltaksklasse.

  • Ved fornyelse, hvor mange referanseprosjekter må jeg vise til?

    Det skal være minst ett referanseprosjekt som er dekkende og som viser oppdatert praksis med godkjenningsområdet og tiltaksklassen.