Hva er hva - veranda, terrasse eller balkong?

Med sommeren i sikte, kjenner mange på behovet for å gjøre klar uteplassen til den varme årstiden. For flere av oss betyr det bygging av veranda, balkong eller kanskje en platting? Avhengig av hva du skal bygge, er det viktig at du setter deg inn i kravene som gjelder og hva disse betyr for nettopp ditt prosjekt. Enkelte tiltak må du søke kommunen om, andre kan du sette i gang med uten alt for mye undersøkelser. 

Her gir vi deg en alfabetisk oversikt over hva du kan bygge og hva du må søke om. 

Altan 

Altan er en uteplass som er løftet i høyden og vanligvis befinner seg høyere enn første etasje. Det latinske navnet for altan er altus, som betyr høy. 

Altanen har rekkverk og kan for eksempel være understøttet av enten søyler, et boligrom, et inngangsparti eller en garasje. En altan har ikke tak, men kan ofte være plassert på et tak. Da gir vi den navnet takterrasse, eller enda mer riktig; takaltan. 

Skal du bygge altan, så må du forvente at dette i de mange tilfeller er søknadspliktig arbeid. Regelverket åpner for at du, uten å søke, kan sette opp et tilbygg som er inntil 5 meter over bakken og som er på maksimalt 15 m². En altan må dermed bygges innenfor disse kravene. 

Pass også på at altanen ikke kommer i konflikt med de kommunale planene som gjelder for området. En altan regnes med i bebygd areal (BYA) på tomten. 

Balkong 

Balkonger stikker ut fra en bygning – en såkalt utkraget bygningsdel. En balkong er enten festet til gulvbjelkene mellom etasjene i huset, eller hengt utenpå huset og understøttet med skråstag til veggen. Merk deg at balkonger ikke har støtte ned til bakken. Gulvet på balkongen er på samme nivå som rommet innenfor, eventuelt litt lavere. 

Skal du bygge balkong, må du søke kommunen om tillatelse. Balkongen griper enten inn i det eksisterende bæresystemet eller den henges utenpå bæresystemet. Prosjektering og utførelse er derfor mer krevende enn for et enkelt tilbygg eller veranda med eget bæresystem. Det er krav om at en profesjonell ansvarlig søker sender inn søknaden, og at du bruker kvalifiserte fagfolk som tar på seg ansvaret for at arbeidet blir forskriftsmessig utført.  

Fransk balkong 

Dette er ikke en balkong i tradisjonell forstand. Du kan ikke gå ut på en fransk balkong. Den består av et stort vindu, en balkongdør eller franske dører som åpnes innover i rommet. På utsiden er det et rekkverk, en balustrade, men ikke et gulvareal å stå på. 

Bygging av en fransk balkong vil i mange tilfeller være en søknadspliktig endring av fasaden. 

Loggia - inntrukket balkong

Dette er en balkong eller veranda som ligger inntrukket i huskroppen. En loggia er overbygget med tak og den kan ha én eller flere åpne sider. Opprinnelig stammer den fra den italienske renessansen, der loggia ble brukt som et sted man kunne nyte utsikt og frisk luft, men samtidig sitte beskyttet mot vær og vind. Den norske svalgangen er en form for loggia, der den går som en overbygget korridor langs huskroppen. 

Bygging av en loggia vil i de aller fleste tilfeller være søknadspliktig, da det gir en fasadeendring på huset. 

Platting 

Dette er en enkel trekonstruksjon som enten er bygget rett på terrenget eller på noen lave fundamenter. En platting bygges vanligvis i ett-trinns høyde og har dermed ikke trapp. En platting vil som regel være noe du kan bygge uten å søke, men enkelte kommuner kan ha satt begrensninger i kommuneplanen som du må ta hensyn til. 

For å regnes som platting vil ikke høyden kunne være mer enn 0,5 meter over terrenget. Du kan bygge plattingen din helt inntil nabogrensen, men det er alltid positivt for naboskapet at dere har dialog om dette, og at naboen også kan si sin mening før du bygger. 

Merk deg at kommunen kan ha egne regler for bygging i sårbare områder, i tillegg er det strenge regler for bygging langs vann eller sjø. Dersom du skal bygge i slike områder må du undersøke nøye med kommunen om dette er tillatt, før du starter å bygge plattingen. 

Takterrasse 

Dersom boligen din har flatt tak, kan det i mange tilfeller la seg gjøre å bygge en takterrasse. Det kan imidlertid være begrensninger i reguleringsplanen for området som legger føringer på hvorvidt du kan bygge takterrasse eller ikke. I reguleringsplanen vil det stå beskrevet hvilke byggehøyder som gjelder i området. Vi anbefaler derfor at du starter med å undersøke hos kommunen om ditt ønske om takterrasse kan være realiserbart eller ikke. 

Andre viktige elementer å vurdere handler om hvordan du skal etablere tilgang til taket. Skal du ha innvendig trapp i huset eller utvendig trapp på fasaden? Takterrassen må sikres med rekkverk og ikke minst må du vurdere nøye hvordan din utsikt vil påvirke naboene rundt. 

Som utgangspunkt må du forvente at bygging av takterrasse vil være en søknadspliktig endring. 

Verd å merke seg: Et mye brukt begrep er takterrasse, men dette er egentlig feil begrepsbruk fordi terrasse fordrer at det er nær tilgang til terrenget. Det er dermed et mer korrekt og riktig begrep å kalle det for takaltan.

Terrasse 

Ordet terrasse kommer av det latinske ordet terra, som betyr jord. En terrasse er altså bygget på bakken og har direkte adkomst fra terrenget. En terrasse er ikke overbygget og er ofte avgrenset med et rekkverk eller støttemur. Det er vanlig å ha utgang fra huset til terrassen og en trapp ned i hagen. Gulvet på terrassen og gulvet inne i huset er ofte på omtrent samme nivå. 

I mange tilfeller vil du kunne bygge terrasse uten å søke dersom du oppfyller disse kriteriene for terrassen: 

• Maksimal høyde på gulvet er 1 meter over terrenget. 
• Rekkverket er maksimalt 1,2 meter høyt. 
• Terrassen går mindre enn 4 meter ut fra husveggen. 
• Terrassen bygges uten tak. 
• Avstanden til nabogrensen er minimum 1 meter. 
• Du har tilstrekkelig ledig areal på tomten din, slik at du ikke overstiger utnyttelsesgraden. 

Høyden på terrassen har betydning for hva som regnes med i bebygd areal (BYA) og ikke. Den delen av terrassen som er mer enn 0,5 meter over gjennomsnittsnivået til det planerte terrenget, skal regnes med i bebygd areal. Før du starter å bygge, må du også sjekke kommunens reguleringsplan for området, slik at den ikke viser noen begrensninger for hva du kan bygge på eiendommen din. 

Veranda 

En veranda er det samme som en altan, men den er i tillegg overbygget. Den kan ha flere tette vegger eller glassvegger. Verandaer kan ligge i alle etasjer og har vanligvis kun adgang inne fra boligen. 

Verandaer bygges med støtte under, for eksempel søyler. Du kan bygge – uten å søke – en veranda som er inntil 5 meter over bakken og som er på maksimalt 15 m².  Merk deg at du må ha tilstrekkelig ledig areal på tomten din, slik at du ikke overstiger utnyttelsesgraden, og avstand til nabogrensen må være minst 4 meter. Du må også sjekke kommunens reguleringsplan for området, slik at den ikke viser noen andre begrensninger for byggeprosjektet ditt. 

Dersom verandaen skal monteres på husveggen, uten støtte under, er den å regne som en balkong, og dermed søknadspliktig. 

Det er ditt ansvar at du bygger lovlig 

Før du starter å bygge må du sjekke kommuneplanen og reguleringsplanen som gjelder for eiendommen din. Pass på at du følger alle krav til avstander og byggegrenser. Sjekk at det du ønsker å bygge er unntatt søknadsplikt og meld fra til kommunen om hva du har bygd slik at kartgrunnlaget og matrikkelen kan holdes oppdatert. 

Nabovarsel 

Dersom byggeprosjektet ditt krever at du søker kommunen om byggetillatelse, vil det automatisk komme krav om å sende nabovarsel. Selv om du slipper både å søke og sende nabovarsel, anbefaler vi at du varsler naboen om det du planlegger å bygge. Det beste er om du finner gode løsninger som ikke er til ulempe for de rundt deg. Husk at din tomt og ditt hus også er naboens utsikt. Få flere tips veilederen Visuelle kvaliteter for småhus.

Må du søke, så start tidlig 

I veiviseren Åtte steg fra ide til ferdig søknad har vi beskrevet søknadsprosessen som gjelder det du kan søke om selv. Husk at det tar tid å klargjøre de nødvendige dokumentene slik at søknaden blir komplett. Det kan ta fra dager til uker å få tak i alle relevante dokumenter om eiendommen din. Det tar også tid å sette seg inn alle dokumentene, og å finne ut om du kan bygge slik du ønsker. 

Kommunens føringer for eiendommen din vil ofte påvirke byggeplanene dine. Du må derfor lese grundig gjennom både kommunens reguleringsplan og bestemmelsene som gjelder for eiendommen din. Sjekk om din kommune tilbyr en byggesakspakke, som vil hjelpe deg gjennom prosessen.  

Skaff deg et såkalt situasjonskart over eiendommen. Du trenger kartet for å tegne inn det du skal bygge. Har kommunen digitale kart, kan du ofte finne situasjonskartet ved å søke opp adressen din. Ta kontakt med kommunen din hvis du er usikker på om du har funnet alle relevante dokumenter for eiendommen din. Det er også kommunen som kan svare på spørsmål om hva kommunens planer betyr for byggeprosjektet ditt. 

En godt forberedt og komplett søknad til kommunen gir gode muligheter for rask behandling, og sparer deg for nye runder med kommunen og ekstraarbeid.  

Husk å sette av minst 14 dager til nabovarsling og inntil 12 uker til kommunens saksbehandling. For byggearbeid du kan søke om selv, og som er i samsvar med kommunens arealplaner, har kommunen 3 uker til å behandle søknaden.  

Som privatperson kan du sende inn nabovarsel og byggesøknad digitalt. Se oversikt over tjenester for privatpersoner.

Hva kan skje hvis jeg ikke søker? 

Dersom du dropper søknadsprosessen - i de tilfeller der det er krav om å søke - løper du en økonomisk risiko. Mange kommuner bruker flyfoto til å sjekke ulovlige byggearbeider, og kan føre tilsyn med byggearbeidene dersom de mener det er grunnlag for det. Kommunen kan pålegge deg å stanse eller rive ulovlig byggearbeid. Som regel gis det en sjanse til å søke om arbeidet i etterkant, men du risikerer å måtte fjerne det som er bygget hvis det ikke var grunnlag for å få tillatelse. 

Kommunen kan bruke tvangsmulkt for å få gjennomført sine pålegg, eller gi overtredelsesgebyr dersom noe brukes uten nødvendig tillatelse.