Byggkvalitetsdagen 2022

Global oppvarming fører til klimaendringer med alvorlige konsekvenser for samfunnet, også for byggsektoren. Mer nedbør, stigende havnivå og økt risiko for ekstremvær er en stadig større utfordring. Teknisk utvikling gir oss i dag en stor grad av frihet på hvor vi plasserer og hvordan vi utformer våre byggverk med tanke på klima. Men med et klima i endring må vi tenke nytt.

Norge må redusere klimagassutslippene for å oppfylle Parisavtalen, samtidig som vi tilpasser oss de stadig mer markante klimaendringene. Regjeringen vil styrke klimaberedskapen og setter i gang et arbeid med ny strategi for klimatilpasning.

Under Byggkvalitetsdagen møter du foredragsholdere som vil vise vei til en mer klimatilpasset og bærekraftig byggsektor. Du møter også finalistene til Statens pris for byggkvalitet som presenterer sine prosjekter, og statsråden kårer årets vinner. Tema for prisen i 2022 er klimatilpasning.

Her er programmet for fagdagen:

Alle må bidra for å tilpasse seg klimaendringene – også byggsektoren

Norge må redusere klimagassutslippene for å oppfylle Parisavtalen, samtidig som vi tilpasser oss de stadig mer markante klimaendringene. Hva er status for klimaendringene i Norge i dag, hva er forventet utvikling framover og hvilke konsekvenser det vil ha for Norge generelt, og byggesektoren spesielt? Forebygging av skader er som regel billigere enn å reparere i etterkant. Vi må planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.

Siri Sorteberg leder Klimaavdelingen i Miljødirektoratet. Klimaavdelingen har ansvaret for den nasjonale koordineringen av klimatilpasning på direktoratsnivå. Siri har lang og bred erfaring fra miljøforvaltningen.

Arkitektur som verktøy for klimatilpasning

Med god design og en helhetlig byøkologisk tilnærming av arkitekturen kan vi tilpasse oss et varmere, våtere og villere klima. Samtidig kan vi bidra i dugnaden med å komme oss ut av klima- og naturmangfoldkrisa.

Rune Skeie er landskapsarkitekt, byplanlegger og byøkolog hos Asplan Viak. Han har spesialkompetanse på utvikling av flerfunksjonelle blågrønne strukturer, som svarer på klima- og naturmangfoldkrisa. Skeie har bidratt i utviklingen av nye FutureBuilt kriterier, ny BREEAM manual, prosjektene Vega Scene, Receipe for Future Living og Kristian Augusts gate 13.

Fuktsikkert klimaskall med lang levetid - prinsipper for design av konstruksjoner og detaljer

Med 3-4000 bygde boliger per år, er JM Nordens største boligutvikler. Det er derfor av stor betydning for selskapet å bygge riktig første gang og med ønsket kvalitet. JM har innført en standardisering av konstruksjoner, løsninger og prosesser som alle prosjekter skal følge og lære av. Hør hvordan JMs standardiserte fuktsikringstiltak tar høyde for et klima i endring.

Fred Solvik har utdanning fra NTNU med diplom innen bygningsfysikk og klimaskall. Siden 2014 har han jobbet som teknisk sjef i JM Norge, med ansvar for standardisering av konstruksjoner og løsninger. Solvik har lang erfaring innen forskning, byggskadeanalyser, fuktsikring og prosjektering av bygninger. Han har også bidratt i utvikling av ny Norsk Standard NS 3514 Fuktsikker bygging – planlegging og gjennomføring.

Et blågrønt hjerte i København

På Sankt Kjelds plass og Bryggervangen finner du Københavns største og mest radikale klimatilpasningsprosjekt. Dette pilotprosjektet tar høyde for klimautfordringene med regnskyll, tørke og hetebølger. Samtidig skaper det et grønnere område, med større biologisk mangfold og gir økt trivsel for byens befolkning.

L

ouise Fiil Hansen er Design Director, Urban Designer og Partner i SLA Norge. SLA er et internasjonalt anerkjent, tverrfaglig, naturbasert design studio med kontorer i Danmark og Norge. Hennes fokus er på integrerte, samarbeidende designprosesser og å skape nye byrom med merverdi og natur som utgangspunkt.

Klimatilpasning i ny versjon av BREEAM-NOR

EUs taksonomi for bærekraftig finans krever omfattende risikoanalyser for å sikre bygg mot klimapåvirkning. Hør hvordan byggenæringens eget verktøy, BREEAM-NOR, kan sikre at byggverkene tåler framtidens klima.

Katharina Bramslev var med på å etablere medlemsorganisasjonen Grønn Byggallianse for 20 år siden, og har leder organisasjonen i 8 år. Den staret med 12 selskap og teller nå over 400. Katharina er utdannet sivilingeniør innen bygg. Hun brenner for en stadig mer bærekraftig bygg- og eiendomssektor og er en flittig brukt foredragsholder på dette temaet

Blågrønn faktor er bra for alle byer og for kloden - overvannshåndtering i byggesaker

Byene må være robuste og trygge for å takle et klima i endring. Blågrønn faktor (BGF) er både en metode og et modellverktøy som bidrar til å håndtere klimatilpasning, ved riktig behandling av vann og vegetasjon i våre bygde omgivelser. Foredraget vil gi en innføring i hvordan denne metoden kan anvendes i byggesaker, hvordan den er praktisert i flere byer og hvilken effekt det har.

Pedro Ardila er arkitekt med PhD i byplanlegging. Han har lang erfaring med byplanlegging i Bærum kommune. Han har arbeidet med å innføre begrepet blågrønn infrastruktur i Norge og med flere prosjekter hvor blågrønne kvaliteter er fremhevet, som blant annet Fornebu. Ardila har koordinert en nasjonal gruppe for utarbeidelse av Norsk Standard Blågrønn faktor — Beregningsmetode og vektingsfaktorer.

Smarte konstruksjoner for urbane grønne tak og fasader

Hvordan løse behovet for grønnlegging av fasader og tak i byrommet? Graber vil vise tekniske løsninger med kabel- og nettkonstruksjoner og deres effekt. Jakob Rope Systems har levert konstruksjoner for grønnere byer og bygninger i Sveits og i utlandet i 20 år. Firmaet er overbevist om at klimaendringer ikke gir noe annet valg enn å skape mer grønt i våre byer, som igjen styrker urbane kvaliteter for befolkningen.

Fabian Graber er leder for ingeniørfag hos Jakob Rope Systems i Sveits. Han er utdannet sivilingeniør og arkitekt. Han kombinerer de to disiplinene i utformingen av lette fasade- og takkonstruksjoner som firmaet utvikler for grønne strukturer.

Arkitektur i møte med klimaendringer på Svalbard – Geodetisk jordobservatorium i Ny Ålesund

Denne høyarktiske øygruppen mellom Nordpolisen og Golfstrømmen har opplevd en oppvarming på 4 grader i løpet av 50 år. Permafrosten tiner, og fjellsidene rører på seg. Arkitekturen skal ikke bare gjøre det levelig for mennesker i et barskt og sårbart landskap, men også ta høyde for ekstreme klimaendringer. Hvordan kan Svalbard gå foran med offensive klimatilpasninger og bærekraftige løsninger innenfor bygg, anlegg og transport?

Ingvild Sæbu Vatn er partner og arkitekt i LPO arkitekter i Longyearbyen. Som arkitekt og fastboende på Svalbard har Ingvild Sæbu Vatn fått bred kompetanse på å prosjektere og bygge i det høyarktiske klima. LPO ønsker å utvikle metoder som sørger for at bygg og lokalsamfunn tåler de nye klimascenariene og samtidig ivaretar Svalbards miljø- og kulturminner best mulig.