Youngskvartalet, Oslo

Fakta om bygget
Torggata 13 og Youngsgate 7-9
Forretningsbygg og kontorbygg
5500 kvm BTA tilbygg, 4000 kvm BTA rehabiliterte lokaler
Ferdigstilt i 2018
- Byggherre/Tiltakshaver: Industri Energi Holding AS /Entra ASA
- Arkitekt: Fabel Arkitekter (tidligere ØKAW Arkitekter AS)/Felix Arkitekter
- Landskapsarkitekt: -
- Interiørarkitekt: Leietakerne har hatt egne interiørarkitekter. Krohn Arkitekter har hatt ansvaret for eiendommens fellesarealer og personalrestaurant.
- Entreprenør: Veidekke
Juryens begrunnelse

Youngskvartalet har bidratt til en merkbar byreparasjon. Dette er et infill-prosjekt som har komplettert et kvartal og samtidig revitalisert den historiske bebyggelsen. Det nye kontorbygget med en smal bygningskropp lagt foran den tette fasaden til nabobygget, vurderer juryen som et djervt grep. Youngskvartalet er et godt forbilde for bymessig fortetting ved å utnytte en smal og krevende tomt i en tett kvartalsstruktur. Prosjektet gir et betydelig løft for kvartalet og stor merverdi til området.

Prosjektet har bidratt til å utnytte en krevende resttomt som sto igjen etter en tidligere utbygging i kvartalet. Gjennom prosjektering og bygging av et smalt kontorbygg har utbygger utnyttet en uforløst bakgårdstomt. Nybygget deler inngangsparti, trapp og heis med et eksisterende kontorbygg. Mellom kontorbygget og de renoverte historiske byggene er det nå blitt et nytt offentlig tilgjengelig byrom.

De historiske byggene, som er en del av prosjektet, er totalrenovert og fylt med nye funksjoner. Kaféer og restauranter har flyttet inn. I nybygget er det etablert ett felles varemottak og sambruk av «preppekjøkken» for serveringsstedene som ligger i de historiske byggene. Dette er funksjoner som det ikke ville vært nok areal til for hvert enkelt serveringssted.

Juryen er noe usikker på helårs uteoppholdskvaliteter i den skyggelagte bakgården og registrerer at bakgården etter planen skal suppleres med tak over oppholdssoner.

Det nye kontorbygget med en smal bygningskropp lagt foran den tette fasaden til Politihuset, og som så vidt vises mot sidegatene, vurderer juryen som et djervt grep. Den nye fasaden i kobber står i kontrast til bebyggelsen rundt, og danner samtidig en rolig og vakker bakgrunn for de historiske byggene.

Etter juryens vurdering har prosjektet hatt et noe beskjedent fokus på effektiv energibruk og klimagassutslipp. For de verneverdige byggene har energikrav måttet vike for vernehensyn, og juryen mener at dette unntaksvis kan aksepteres i dette tilfellet. Men også det nye kontorbygget har hatt lavere ambisjoner på energibruk enn hva juryen hadde forventet.

De vernede byggene mangler til dels trinnfri hovedatkomst fra gateplan, men det er etablert trinnfri atkomst og heis via uteserveringen i bakgården. Juryen vil bemerke at ideelt sett bør alle kunne bruke bygningers hovedatkomst på en likestilt måte, uavhengig av funksjonsevne. I dette tilfellet står tilgjengelighetshensynet i motstrid til vernehensynet og et trangt fortau som begrenser mulighetsrommet. Løsningen med tilgjengelighet kan derfor ikke bli ideell.

Krevende utfordringer på et knapt areal knyttet til eiendomsforhold, naboskap og vern er løst godt gjennom avklart og innpasset ny bruk av vernet bebyggelse, og en sambruksavtale mellom det nye kontorbygget og nabobygget.

Prosjektet er et godt forbilde for bymessig fortetting ved å utnytte en smal og krevende tomt i en tett kvartalsstruktur. Nybygget, den rehabiliterte, vernede bebyggelsen og uterommet i bakgården, bidrar til å komplettere miljøet rundt Youngstorget og tilfører nabolaget nye og gode kvaliteter.

Omtalen av prosjektet er basert på informasjon fra byggherre og arkitekt.

Youngskvartalet er et bymiljøprosjekt. Det er lagt vekt på å utforme et nybygg som er tilpasset den eksisterende bebyggelsen i kvartalet, hvor noe er fra 2000-tallet og andre deler fra 1800-tallet. Den gamle bebyggelsen skulle tilbakeføres og framheves, mens nybygget skulle forbedre situasjonen mellom de gamle gårdene og Sentrum politistasjon.

Fremragende byggkvalitet

Tilbakeføringen av de gamle byggene startet med en omfattende kartlegging og registrering av byggenes historie. Byggene ble tilbakeført ut fra hvilke bygningsdeler som var bevart. For eksempel ble hjørnegården, Torggata 13, tilbakeført til perioden rundt 1911, hvor bygget fikk nye vinduer i 2. etasje, etter en større ombygging. Youngsgate 9 hadde bevart detaljer fra en ombygging i 1930, mens Youngsgate 7 ble tilbakeført til byggeåret 1870.

Nybygget ble plassert mellom Sentrum politistasjon og de gamle bygårdene som vender mot Youngstorget. I denne smale nisjen var det kun en begrenset fasade mot Calmeyers gate. For å sikre at bygget ikke ble helt gjemt, fikk det inngang via politibygget. Her ble fasaden i politibygget erstattet med fasadematerialet til nybygget.

Gode og innovative byggeprosesser

Det har vært en langvarig, kompleks og innviklet byggeprosess. Industri Energi Holdning har vært tålmodig, og modig har de satset på det ukjente og tenkt utradisjonelt. Bygningsmyndigheter og byantikvaren har bidratt til at prosjektet har fått modne og utvikle seg. Arkitektene har vært dedikerte og utfordret gjennom hele skisse- og forprosjektfasen. Gjennom motstand, dialog og modning har nivået på prosjektet blitt høyt.

Viktige suksessfaktorer har vært en god dialog med bygningsmyndigheter og byantikvaren i utviklingsfasen fram mot rammetillatelsen. Byggherren ønsket å realisere et prosjekt som skulle berike Youngstorget, og fikk til slutt dispensasjon til å bygge to etasjer høyere enn reguleringshøyden.

Også den håndverksmessige utførelsen fra entreprenøren har vært fremragende.

God fortetting

Det måtte tas mange hensyn og prosjektet hadde mange begrensninger, men sluttresultatet har særpreg og en sterk identitet. Ved å koble seg på politibygget og benytte eksisterende trapper og heiser der, ble det igjen nok arealer til et kontorbygg. De gamle bygårdene mangler nok plass til grovkjøkken og lager/kjølerom. Dette ble løst ved å legge felles varemottak i nybygget, på gateplan mot øst. Der deler alle serveringssteder et moderne anlegg.

Bærekraftige bygg for brukerne og samfunnet

Brukerne har fått unike arealer med en svært sentral plassering i byen. Kontorlokaler med utsikt, serveringssteder i et pulserende område av byen.

Samfunnet har fått et prosjekt som er utformet med stor innlevelse og respekt for stedet og historien. Ved å bevare de gamle gårdene har publikum fått tilgang til lokaler som rommer 150 år med Oslo-historie.

Forbildebygg

Prosjektet viser hvilke resultater man kan oppnå ved å tilbakeføre gamle Oslo-gårder med originale materialer og detaljer. Det viser at gamle bygninger bidrar til å gi opplevelse og karakter til tilgrensende bygninger og byrom. I tillegg viser det potensialet som ligger i å utnytte selv begrensede, ubebygde arealer.

Den antikvariske rehabiliteringen holdet er høyt håndverksmessig nivå. Nybygget har fått en utforming og en materialbruk som samspiller godt med omgivelsene.