Vindmøllebakken i Stavanger

Statens_PfB_Merke_vinner_140.jpg

Vindmøllebakken bofellesskap i Stavanger er bygget etter modellen Gaining-by-Sharing. Beboerne eier mindre boenheter, men får samtidig tilgang til et bredere utvalg av utstyr og areal gjennom deling.

Sist endret 27.06.2023
01_Vindmøllebakken_by Helen & Hard_Sindre_Ellingsen_72dpi.jpg

Fra Vindmøllebakken bofellesskap i Stavanger. Foto: Sindre Ellingsen

Vindmøllebakken07_drone_Foto Jiri Havran.jpg

Dronefoto over Vindmøllebakken bofellesskap. Foto: Jiri Havran

Vindmøllebakken61_Fra Pedersgata_Foto Jiri Havran.jpg

Bygningsvolumet er delt opp i mindre huskropper som ligger forskjøvet i forhold til hverandre. Foto: Jiri Havran

Vindmøllebakken33_veksthus_Foto Jiri Havran.jpg

Fra veksthuset i Vindmøllebakken bofellesskap. Foto: Jiri Havran

03b_Vindmøllebakken_by Helen & Hard_Foto-Sindre_Ellingsen.jpg

Foto fra en av leilighetene i Vindmøllebakken. Foto: Sindre Ellingsen

05_Vindmøllebakken_by Helen & Hard_Foto-Minna Soujoki.jpg

Bofellesskapet deler flere fellesarealer, blant annet allrom med kjøkken. Foto: Minna Soujoki

Vinnerteam_Vindmøllebakken-Foto Ilja Hendel_1240x870.jpg

Vinnerteamet bak Vindmøllebakken bofellesskap sammen med juryleder Erling Lae (til venstre) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (til høyre). Vinnerteamet fra venstre til høyre: Sissel Leire (Indigo Vekst), Randi Augenstein (Helen & Hard), Ane Skarpnes Dahl (Helen & Hard), Reinhard Kropf (Helen & Hard), Rune Schive Hognestad (Solon Eiendom) og Stig L. Beck (Solon Eiendom). Foto: Ilja Hendel

Vindmøllebakken vant-Foto Ilja Hendel_1240x870.jpg

Teamet bak Vindmøllebakken bofellesskap mottok Statens pris for byggkvalitet 2020 på Byggkvalitetsdagen 2. september. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup delte ut prisen sammen med Erling Lae, juryleder for prisen. Foto: Ilja Hendel

Vindmøllebakken bofellesskapet ligger i et område med tradisjonell trehusbebyggelse i Stavanger og er organisert som et borettslag med 40 boenheter. Alle beboerne har en minimert, privat boenhet med et lite kjøkken og bad. Bofellesskapet deler fellesarealer som allrom med kjøkken, et amfi, verksteder, vaskerom, bibliotek, gjestehybel og utearealer som tre takterrasser, gårdsrom, et veksthus og lekeplass. En gammel lagerhall transformert til et underjordisk parkeringsanlegg og et gammelt fabrikklokale er blitt til restaurant.

Fremragende byggkvalitet

Utbyggingen omfatter et bykvartal. Det nye bygningsvolumet er delt opp i mindre huskropper som ligger forskjøvet i forhold til hverandre. Trefasadene, vindusformatene og takformene bidrar til at prosjektet framstår mer som en komplettering og styrking av den eksisterende bebyggelsen, enn et brudd med den.

De trappede takene er tekket med sedum. Diffusjonsåpne, pre-fabrikkerte tre-elementer med hampisolasjon og den 6 cm tykke massivtreplaten er synlig inne i alle leiligheter og fellesarealer. Treveggen regulerer fukt og emisjoner og gir et godt inneklima og har gode akustiske egenskaper. Treveggen utgjør en estetisk kvalitet ved prosjektet og gir en robust overflate som tåler bruk over tid.

Som hovedgrep inne i byggverket er private arealer samlet rundt fellesarealene med gårdsrom og allrom sentralt plassert, halvklimatiserte soner rundt og med boenhetene ytterst. Dette skaper en tydelighet i orienteringen i byggverket. Allrommet har dobbel romhøyde med store glassarealer mot gårdsrommet, de halvklimatiserte sonene og amfiet. Det er overlys og tilrettelagt for at trær og planter kan trives.

Universell utforming er et bærende prinsipp i utformingen av utearealet og inngangspartier. Alle har tilgang til alle fellesarealene både ute og inne, via heis. Et fargekonsept for innvendige overflater og materialer underbygger en hjemlig atmosfære.

Gode og innovative byggeprosesser

Vindmøllebakken bofellesskap er bygget etter modellen Gaining-by-Sharing som er utviklet av Indigo Vekst, Helen & Hard og Gaia Trondheim, med Vindmøllebakken som pilotprosjekt. Tanken bak modellen er å skape bærekraftige bomiljøer, både miljømessig, sosialt, menneskelig og arkitektonisk. Modellen kan bidra til å utvikle løsninger som gjør deling både naturlig og smart, for beboerne og for framtidens byutvikling.

Det har vært en lang prosess preget av nybrotts-arbeid på mange nivåer med utredning av ny form for bofellesskap, utviklet for det åpne markedet av en kommersiell aktør. Gaining-by-Sharing-modellen har krevd tidlig brukermedvirkning og har bidratt til å bygge forståelse for konseptet og å etablere et sosialt fellesskap før innflyttingen.

Det fantes ikke preaksepterte løsninger og standarder for alt prosjektet inneholder, men dette har blitt utviklet av aktørene i samarbeid, og sammen med kommunen. Det gjelder blant annet nytt byggesystem for prefabrikasjon av femetasjes boligstruktur med en hovedkonstruksjon i tre og synlige treoverflater.

Vindmøllbakken har blitt til gjennom et samarbeid basert på tillit, der alle aktører har vist smidighet, samarbeidsvilje og forståelse. Pilotprosjektet er utviklet i tett samarbeid mellom byggherren og arkitekten, samt at beboerne har vært involvert i prosjekteringen fra starten. Arkitekten har også sittet på byggherresiden i deler av prosjektutviklingen.

Byggverket er oppført med totalentreprise. Entreprenøren har praktisert BIM og Lean ved prosjektering og oppføring av Vindmøllebakken.

En god bolig gjennom hele livet

Vindmøllebakken bofellesskap beskrives som en urban landsby hvor alle kan bidra, nesten som en utvidet familie. Boligene passer for husholdninger i ulike livssituasjoner. Her bor barnefamilier, par og single, fra 2 og opp til 76 år.

Leilighetene i bofellesskapet spenner fra 25 m2 til 90 m2, og med ulik plassering og tilknytning til fellesarealene. Noen leiligheter ligger sentralt opp til allrom og fellessoner, mens andre har egen inngang fra gårdsrommet. Alle har tilgang til to felles takterrasser med både utsikt og sol til ulike tidspunkter på dagen og kvelden.

Bofellesskapet utgjør det første av to byggetrinn på tomten.

Bærekraftige bygg for brukerne og samfunnet

Målet med Vindmøllebakken er å minske CO2-avtrykket gjennom å redusere boarealet per person og ved å bruke miljøvennlige materialer. I tillegg tilrettelegger prosjektet for deling, slik at forbruket av produkter og tjenester kan reduseres. Bofellesskapet har flere deleordninger, blant annet gjestehybel, vaskerom, verksteder, veksthus og ulike uterom, bil-pool og aktiviteter som fellesmiddager og beboergrupper som har definerte ansvarsoppgaver og felles interesser.

Bærekraft i Vindmøllebakken omfatter ikke bare fysiske løsninger som arkitektur og infrastruktur. Prosjektet søker også å ivareta best mulig livskvalitet og sosiale relasjoner hos beboerne. Hele 26 interessegrupper organiserer ulike ansvarsområder og ivaretar aktivitetene og organiseringen av fellesskapet i hverdagen.

Gårdsrommet har vist seg å komme til stor nytte som samlingspunkt under koranapandemien. I gårdsrommet har beboerne kunnet uttrykke fellesskapet og omsorgen for og med hverandre, og samtidig opprettholde kravet om å holde trygg avstand.

Før utbyggingen startet sto det tre fabrikkbygninger på tomta. Som et ledd i prosjektet har gjenbrukspotensialet for denne bygningsmassen blitt utredet. Den eldste bygningen, en tidligere hermetikkfabrikk, huser nå en restaurant. For å skape et bilfritt kvartal, hvor de små smugene på bakkeplan kan opparbeides som grønne naboskapsrom for lek og sosiale møtesteder, er parkeringen lagt under bakken ved å gjenbruke deler av et gammelt lagerbygg. I bofellesskapet legges det opp til en urban og bærekraftig livsstil, hvor man begrenser antallet biler og heller har en felles bildeleordning.

Forbildebygg

Vindmøllebakken bofellesskap er bygget etter modellen Gaining-by-Sharing. Beboerne eier mindre boenheter, men får samtidig tilgang til et bredere utvalg av utstyr og areal gjennom deling. Modellen kan bidra til å utvikle løsninger som gjør deling både naturlig og smart, for beboerne og for framtidens byutvikling. Målet i Vindmøllebakken er å minske CO2-avtrykket gjennom å redusere boarealet per person og ved at prosjektet bygges i miljøvennlige materialer.

Juryen har bestått av:

Erling Lae, tidligere fylkesmann, Oslo 
Mari Bergset, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Tromsø 
Heidi Bjøru, byplanlegger, sivilarkitekt MNAL, Tromsø 
Eli-Kirstin Eide, professor, interiørarkitekt MNIL, Bergen 
Bård Kåre Flem, sivilingeniør, Trondheim 
Tor Inge Hjemdal, adm.dir., sivilarkitekt MNAL, Oslo 
Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver, PhD, Oslo 
Cecilie Bjerke Skjømming, avd.leder arkitektur, sivilarkitekt MNAL, Kristiansand (vara) 
Arne Smedsvig, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Bergen (vara) 

Om prisen

Statens pris for byggkvalitet er en hederspris som skal løfte fram nye forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt.

Kandidater til prisen skal ha:

  • fremragende byggkvaliteter
  • være et resultat av gode og innovative byggeprosesser

Se mer om Statens pris for byggkvalitet