Moholt 50|50, Trondheim

Hedret

Med Moholt 50|50 ønsket Studentsamskipnaden i Trondheim å revitalisere Moholt studentby. En innovativ byggeprosess og miljøvennlige løsninger har gitt studentene i Trondheim 632 hybler i Europas største massivtreprosjekt.

Sist endret 20.09.2018

Moholt 50|50 består av studentboliger i fem tårn på ni etasjer, en barnehage og et kulturbygg. Foto: Fredrik Myhre

Barnehagen er også bygget i massivtre og har plass til 171 studentbarn. Foto: Fredrik Myhre

Alle byggene er oppført i massivtre som lagrer CO2 gjennom hele sin levetid. De sju byggene er også bygget som passivhus. Foto: Fredrik Myhre

Moholt 50|50 fokuserer på kvalitet og langsiktige løsninger, framfor løsninger som er umiddelbart økonomiske og besparende. Det er brukt miljøvennlige materialer og etablert et nærvarmeanlegg for hele området. Foto: Fredrik Myhre

Byggdetaljene i massivtre, som er utviklet for Moholt, brukes nå som referansebibliotek på andre bygg i massivtre. Foto: Fredrik Myhre

  • Fakta om prosjektet

    Moholt studentby
    Studentboliger i fem tårn på ni etasjer hver, en barnehage og et kulturbygg
    23 000 kvm BTA
    Ferdigstilt i 2016

    • Byggherre/tiltakshaver: Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit)
    • Arkitekt: MDH arkitekter
    • Landskapsarkitekt: MASU planning
    • Interiørarkitekt: MDH arkitekter
    • Entreprenør: Veidekke (studenttårn og barnehage), AF-EMT (geovarmeanlegg) og Betonmast (bibliotek)

     

  • Juryens begrunnelse

    Moholt 50|50 skaper en ny møteplass for studentbyen og bydelen der det tidligere var en parkeringsplass. Markante studentboligtårn, en barnehage og et kommende bibliotek/aktivitetshus, alle i massivtre, bidrar til god fortetting rundt en allmenning. Studentsamskipnaden i Trondheim har satset på fornybare materialer og miljøvennlig energi, på en måte som vil være et forbilde for andre. En innovativ byggeprosess har bidratt til god byggkvalitet og ny kunnskap om bruk av massivtre og effektiv boligbygging.

    Moholt 50|50 skaper en ny møteplass for bydelen der det tidligere var en parkeringsplass. De nye studentboligene bygger på en etablert struktur med frittstående punkthus. Nybyggene markerer seg med annen materialbruk og større byggehøyder. Området kan oppfattes som litt monotont, og noe mer variasjon i nybyggene kunne gjort det lettere å orientere seg.

    Bydelssenteret fortettes rundt en allmenning og et aktivitetshus, samt rundt møteplasser på gateplan. Etablering av barnehage, nærbutikk og legesenter, kan bidra til å minimere transportbehovet i området. Vind og mikroklima er nøye vurdert og tatt hensyn til ved plassering og utforming av bygninger. Det er også lagt inn et fordrøyningsanlegg for håndtering av overvann. Da juryen var på befaring var uterommene ennå ikke ferdigstilt. Utfordringen med å finne en god løsning for overgangen mellom eksisterende og nye uterom, hadde ennå ikke funnet sin form.

    Moholt har vært et pilotområde i Fremtidens bygg. Alle byggene i prosjektet har massivtre som bærekonstruksjon, og er bygget med passivhusstandard. Et geovarmeanlegg med eget tilskudd av solvarme og effektiv varmegjenvinning, forsyner også eksisterende bygninger med termisk energi. Målsettingen om lave CO2-utslipp nås med god margin. Bygningsmassen oppfyller energiklasse A gul.

    Satsing på kollektive løsninger i prosjekteringen av studentboligene er arealeffektivt og et bidrag til å redusere ensomhet blant studenter.

    Prosjektet har lagt vekt på tilgjengelighet til og i boligene. Barnehagen er universelt utformet. Juryen vil bemerke at det i utomhusanlegget synes å gjenstå detaljer på den universelle utformingen.

    Det arkitektoniske uttrykket med stavkirkeinspirerte teleskopfasader, bidrar til nyskapende byggeskikk og nye måter å bruke tre som byggemateriale. Bokollektivenes interiør med eksponerte massivtrevegger, framstår derimot som noe anonyme og ensformige. Juryen etterlyser mer dristig bruk av farger og variasjon i bokollektivenes interiør, særlig i fellesarealene. Juryen merker seg at det generelt er godt lydmiljø i bokollektivene, men at noen studenter klager på lydgjennomgang mellom etasjene.

    Hele planleggings- og byggeprosessen har vært svært systematisk. Både det som angår utforskning av massivtrebygging og det å jobbe i takt i innovative prosesser med lite byggefeil og mangler etter overtakelsen. Byggdetaljene som er utviklet på Moholt, brukes nå i andre etterfølgende prosjekter. Studentsamskipnaden i Trondheim har satset på fornybare materialer og miljøvennlig energi, på en måte som vil være et forbilde for andre.

    Prosjektet er et forbilde for mer åpne studentboligområder, hvor bydelssenterfunksjoner styrker forbindelsen mellom nærområder og studentbyen, og bidrar til økt sosial bærekraft og redusert transportbehov.

Omtalen av prosjektet er basert på informasjon fra byggherre og arkitekt:

Med Moholt 50|50 ønsket Studentsamskipnaden i Trondheim å revitalisere Moholt studentby. Byggeprosjektet består av fem studenttårn i ni etasjer med til sammen 632 hybler, en barnehage for 171 barn, en stor allmenning og et aktivitetshus som også skal romme bydelens bibliotek. Det er næringsarealer i alle førsteetasjer, med tilbud og tjenester både for studenter og lokalbefolkningen.

Fremragende byggkvalitet

Studentsamskipnaden i Trondheim har en ambisjon om å ligge i forkant både på effektiv bruk av energi, men også på energibrukens påvirkning på det ytre miljø. Alle byggene er oppført i massivtre som lagrer CO2 gjennom hele sin levetid. De seks byggene er også bygget som passivhus. CO2-reduksjonen for materialer er beregnet til ca 54 prosent, sammenlignet med et TEK10-bygg i stål og betong.

Moholt studentby har et eget nærvarmeanlegg som består av 23 geobrønner. Varme gjennvinnes fra ventilasjonsluft og fra avløpsvann, og i tillegg er det er solfangeranlegg på barnehagen. Til sammen danner dette et helhetlig energisystem. Geovarmeanlegget forsyner de eksisterende studentboligene (oppført på 60- og 70-tallet) med termisk varme til varmt forbruksvann. CO2-reduksjonen for energi er beregnet til ca 70 prosent, sammenlignet med et TEK10-bygg i stål og betong.

Det er foretatt grundige studier av vind- og klimautfordringer på studentbyen. Spesielt for studenttårnene som kan skape turbulens og kastevinder. Gjennom 3D-modeller ble det utført analyse. Deretter ble bygningskropper og inngangssoner tilpasset og justert for å skape gode mikroklimatiske soner.

Til tross for reduserte krav til tilgjengelighet for studentboliger, er alle kollektivene i prosjektet bygget med 100 prosent tilgjengelighet. I tillegg har alle kollektiv et eget HC-besøkstoalett. De øvrige boenhetene har besøksstandard. Barnehagen og kulturbygget er universelt utformet.

Prosjektet er tilpasset arkitekturen i den gamle studentbyen gjennom å ta opp i seg enkelte formater og størrelser. Men først og fremst er Moholt 50|50 et nytt og helhetlig felt. Alle de nye byggene har samme type trekledning. Allmenningen danner et nytt og samlende sentrum for hele studentbyen og bydelen rundt.

I 2017 fikk prosjektet Trondheim kommunes byggeskikkpris.

Gode og innovative byggeprosesser

Moholt 50|50 er en wild card-konkurranse, hvor erfarne arkitekter ble invitert til å danne team med yngre kontorer. Fire entreprenører ble skolert i bygging i massivtre for å kunne gi et konkurransedyktig pristilbud på bygging i dette materialet.

Etter at totalentreprenøren ble valgt ble det gjennomført en samspillsfase på fire måneder, etter Veidekkes modell Involverende planlegging i prosjektering. Her jobbet alle interessenter sammen for å sikre samskipnadens målsettinger for delprosjektene.

I byggfasen ble det tatt i bruk en kombinasjon av Veidekkes modell Involverende planlegging, i kombinasjon med en modell fra bilindustrien Porsche-takt. Modellen fungerte godt for byggingen av studentboliger, som i dette tilfellet hadde 40 like etasjer. Bruken av massivtre og BIM-modell til produksjon på fabrikk ga et produkt med svært få byggefeil. Samskipnaden anslår at dette har vært en av de største suksessfaktorene i prosjektet.

Norsk treteknisk institutt har i dag et forskningsprosjekt i ett av byggene. Forskningsprosjektet skal dokumentere ytelsene til en moderne massivtrekonstruksjon, gjennom løpende målinger.

God fortetting

Studentsamskipnaden brukte en gammel parkeringsplass for å lage et nytt bydelssentrum. Byrommet Moholt Allmenningen vever sammen og kobler den eksisterende infrastrukturen til et nytt byrom for bydelen. Studenttårnene har et tettere areal, uten at det går på bekostning av det grønne og parkmessige i den eldre delen av studentbyen. I tillegg åpner prosjektet opp studentbyen – som tidligere var lukket og hvor ingen andre enn de som bodde der beveget seg inn på. Allmenningen blir en gate som gjør det lettere for naboer å bevege seg gjennom området.

Bærekraftige bygg for brukerne og samfunnet

Moholt 50|50 fokuserer på kvalitet og langsiktige løsninger, framfor løsninger som er umiddelbart økonomiske og besparende. Det er brukt miljøvennlige materialer og etablert et nærvarmeanlegg for hele området. Moholt 50|50 er det største massivtreprosjektet i Europa.

Studentsamskipnaden jobber med å redusere ensomhet blant studentene. Dette har gitt føringer for hvordan boligene er organisert. Det er 15 enheter per etasje, hvor alle deler kjøkken, stue, entre og garderobe. Fellesrommene ligger inn mot midten av allmenningen, og man kan se over til de andre fellesrommene. Den private hybelen har utsikten vendt bort fra allmenningen.

Prosjektet gir god bærekraft for samfunnet gjennom utstrakt bruk av tre, noe som gir miljøvennlige løsninger og lave klimagassutslipp. Et helhetlig energikonsept sikrer effektiv og ren energi til både den nye og den gamle delen av studentbyen. Lokalsamfunnet blir styrket gjennom et nytt bydelsbibliotek og andre funksjoner inne på studentbyen.

Forbildebygg

De fleste firmaene som har bidratt i prosjektet er lokale. Dette har gitt en lokal kompetanseheving i bransjen. Byggdetaljene i massivtre, som er utviklet for Moholt, brukes nå som referansebibliotek på andre bygg i massivtre. Prosjektering av massivtre og BIM-modellering har ført til en hurtig og presis byggeperiode, nesten uten byggeplassavvik. Veidekke i Trondheim har tilegnet seg kunnskap om bygging i massivtre, og oppført flere bygg i massivtre etter Moholt som pilot.

Prosjektet har skapt internasjonal interesse for bygging i massivtre, og for byggemetoden Porsche-takt. Veidekkes gjennomføringsmodell Involverende planlegging fikk Byggenæringens innovasjonspris for 2015. Metoden ble først utviklet i Trondheim på Moholt 50|50.

 

Om prisen

Statens pris for byggkvalitet er en hederspris som skal løfte fram nye forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt.

Kandidater til prisen skal ha:
• fremragende byggkvaliteter
• være et resultat av gode og innovative byggeprosesser.

Se mer om Statens pris for byggkvalitet