Byggeregler og klimatilpasning

Effekten av klimaendringene vil blant annet få betydning når det gjelder plassering av bygninger og belastningene de må tåle. Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima.

Sist endret 20.10.2011
Et stein- og jordras traff et ubebodd hus i Sogn og Fjordane juni 2011. Foto: Scanpix

I forbindelse med klimatilpasning i byggsektoren kan følgende bestemmelser i bygningsregelverket være aktuelle.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven § 28-1 bestemmer at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dette innebærer at det ikke må bygges på steder hvor det er markert risiko for at fare kan oppstå. Det kan differensieres mellom personsikkerhet og materiell sikkerhet og mellom ulike typer bygninger. 

I forbindelse med planer for utbygging skal planmyndigheten påse at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser, jf. plan- og bygningsloven § 4-3.

Dersom kommunen har påvist at det foreligger en sannsynlighet for at eiendommen ikke kan deles eller bebygges, vil det være tiltakshavers ansvar å dokumentere at fare likevel ikke foreligger, eller at det kan motvirkes ved sikringstiltak.

Kommunen kan ikke gi byggetillatelse dersom kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger ikke er oppfylt. 

Kommunen skal om nødvendig gi avslag på søknaden, nedlegge dele- og byggeforbud eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Vilkårene må ha en direkte sammenheng med den foreliggende fare eller ulempe. 

I plan- og bygningsloven § 29-5 gis det bestemmelser om at alle tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og at det ved prosjektering og utførelse skal tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.

Byggesaksforskriften

I byggesaken skal det gjennomføres uavhengig kontroll på visse obligatoriske områder, som blant annet gjelder bygningsfysikk og geoteknikk. Kommunen har en viss skjønnsmessig adgang til å kreve uavhengig kontroll i tillegg til de obligatoriske kravene, basert på lokale forutsetninger, jf. byggesaksforskriften § 14-3.

Disse kommunale kravene bør i størst mulig grad være synliggjort på forhånd, enten gjennom planer, egne vedtak, i forhåndskonferanser osv. Eksempler på tilfeller hvor dette kan være aktuelt, er hvor deler av kommunen er avmerket som hensynssoner i plan på grunn av vanskelige grunnforhold, naturbelastninger eller klimapåvirkninger, plassering av byggverk på utfordrende tomter i tettbebygde områder eller lignende.


Byggteknisk forskrift

Hovedformålet med forskriften er å bidra til byggverk av god kvalitet og som er i samsvar med de krav som er gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Forskriften setter krav til tiltak innenfor alle viktige områder som visuell kvalitet, universell utforming, sikkerhet mot naturpåkjenninger, uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, miljø og helse og energi. Kravene gjelder for alle tiltak, uavhengig av om arbeidene er søknadspliktige eller ikke.