Hva er rammekravsmetoden og tiltaksmetoden?

Begge metodene baseres på de samme energitiltakene

Følgende energitiltak er lagt til grunn både for tiltaksmetoden og rammekravsmetoden, og utgjør således kjernen i krav til energieffektivitet:

Samlet glass-, vindu- og dørareal maks 20 % av oppvarmet bruksareal (BRA)
U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2K
U-verdi tak: 0,13 W/m2K
U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2K
U-verdi glass/ vindu/ dør: 1,2 W/m2K
Normalisert kuldebroverdi  - 0,06 W/m2(BRA)K  - Småhus 0,03 W/m2(BRA)K
Lufttetthet  - 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell  - Småhus 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell
Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg

- Boligbygning og bygg med risiko for spredning av forurensning/ smitte: >= 70 % 

- Øvrige bygninger og arealer: >= 80 %

SFP-faktor  - 2,0 kW/(m3s)  - 2,5 kW/(m3s) for bolig
Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling
Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur

Tiltakene har konsekvenser for valg av løsninger.  Nærmere omtale av tiltakene:

Normalisert kuldebroverdi

En bygning med bæresystem i tre vil ha en typisk kuldebroverdi på ca. 0,05 W/m2(BRA)K. Med bæresystem i stål eller betong og 10 cm kuldebrobryter i dekkeforkanter og vegger vil bygget ha en kuldebroverdi på ca. 0,09. Kuldebroverdiene i TEK10 er med andre ord relativt strenge og krever en bevissthet i forhold til detaljering og plassering av bæresystem. 

Lufttetthet

Kravet til lufttetthet er vesentlig skjerpet i forhold til tidligere forskrifter. Et viktig hensyn i denne sammenheng er ved rehabiliteringer som beholder eksisterende fasader (f.eks. en murfasade), men som samtidig utløser de nye energikravene. I slike situasjoner vil tetthetskravet sannsynligvis ikke oppnås, ettersom det vil være vanskelig å sikre en tilstrekkelig tetthet i vindsperresjiktet bak kledningen. Dette må det tas hensyn til i forbindelse med byggemelding (f.eks. dispensasjonssøknad) og i dokumentasjon av forventet energibruk. 

Gjenvinning av varmen i ventilasjonsluften

Moderne roterende gjenvinnere opererer med en årsmidlere virkningsgrad på 80-85 %. I boligsammenheng er det imidlertid viktig å huske på kjøkkenavtrekk, som vil redusere den totale virkningsgraden vesentlig dersom den ikke kobles inn på anlegget. I mange næringssammenhenger (serveringslokaler, kjøkken og lignende) er det viktig å unngå luktsmitte, noe som vil kreve andre gjenvinningstyper (plategjenvinnere og lignende) med en vesentlig lavere virkningsgrad. Dette er årsaken til at det er innført ulike kravene til varmegjenvinning i forskriftsteksten, avhengig om det er fare for luktsmitte eller ikke. Gjenvinning av ventilasjonsvarme er en viktig post i energibudsjettet. 

Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling

Kravet innebærer for eksempel automatisk justerbar solskjerming eller lignende tiltak. Dersom beregninger viser at det likevel vil være behov for lokal kjøling i bygget kan ikke tiltaksmodellen benyttes – oppfyllelse av forskriftskravet må i så fall dokumenteres gjennom rammekravsberegning.

Minstekravene i TEK10 (§14-5)

I tillegg til en av de to beregningsmodellene må alle bygg oppfylle bestemte minstekrav. Dette er for å sikre at standarden til den enkelte bygningsdel ikke senkes under det akseptable gjennom tekniske bytter og omfordeling av tiltak. Minstekravene omhandler U-verdier for yttervegger, tak, gulv og vinduer/ dører, samt krav til lufttetthet og solskjerming, men ikke varmeveksling og så videre.

I forbindelse med glassarealer heter det at "U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24". Dette tilsvarer et vindusareal på 20 % av oppvarmet BRA og U-verdi 1,2 W/m2K. Det vil si at glassareal kan økes utover 20 %, men at dette kun kan aksepteres ved å forbedre U-verdien på vinduene tilsvarende. Man kan ikke kompensere økt glassareal med andre tiltak.

Tiltaksmetoden handler i prinsippet om å oppfylle en serie enkelttiltak. Dersom samtlige tiltak er oppfylt er forskriftskravet å anse som tilfredsstilt.

Omfordeling mellom enkelte av tiltakene aksepteres. For boligbygninger tillates omfordeling mellom U-verdier, kuldebroverdi, infiltrasjonstall og varmegjenvinning. For øvrige bygninger tillates kun omfordeling mellom U-verdier og kuldebroverdi.

En viktig egenskap ved tiltaksmodellen er at oppfyllelse av forskriftskravet er uavhengig av byggets form. Det vil si at modellen ikke tar hensyn til byggets overflate og areal så lenge de enkelte energitiltakene tilfredsstiller hvert sitt krav. Dette er i motsetning til rammekravsmodellen, der byggets form påvirker vurderingen.

Det er også viktig å merke seg at bruk av lokal kjøling utelukker tiltaksmodellen. Det vil si at dersom man underveis i et prosjekt oppdager at lokal kjøling er nødvendig, må forskriftskravet dokumenteres oppfylt med rammekravsmodellen, selv om tiltaksmodellen er blitt lagt til grunn tidligere i prosjektet.

Rammekravsmetoden  forutsetter at det utføres en energiberegning av bygget i henhold til NS-3031. Beregningen må dokumentere av byggets forventede netto energibruk er lavere enn rammekravet for den aktuelle bygningstypen som angitt i forskriftene.

Rammekravene er noe skjerpet i TEK10 i forhold til tidligere forskrift. Dette er i hovedsak en konsekvens av skjerpet krav til varmegjenvinningsgrad for ventilasjonsanlegg.

For sykehus, sykehjem og lett industri/verksteder er det nå to ulike rammekrav, avhengig av om varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/ smitte eller ikke. Det er viktig å være klar over at de enkelte rammekravene er bestemt gjennom beregning av modellbygninger, og at disse eksempelbyggene relativt kompakt og energieffektiv bygningsform, uten komplisert geometri og utspring. Rammekravsberegningen tar hensyn til det foreslåtte byggets form, og legger til grunn arealer yttervegg, tak, vindu og så videre. Jo mer komplisert den prosjekterte formen er, jo vanskeligere blir det å oppfylle rammekravet.