Dytt deg unna helseskadelige stoffer

Skal du skifte eller sette inn et nytt vindu? Da bør du heller dytte enn å skumme når du skal tette rundt. Det har både praktiske fordeler og er bedre for helsa di.

Sist endret 19.09.2018
Håndverker_skifte_vindu.jpg
Skal du skifte vinduer i en bolig? Når du skal tette rundt, bør du unngå bruk av vanlig byggskum og heller dytte. Det gjør det enklere å justere plasseringen av vinduet etterpå og er en løsning som holder tett lengre. I tillegg blir det mindre søl og er bedre for helsa di. Foto: Torbjørn Tandberg, TT foto

Skum som tetting rundt vinduer er en vanlig metode, og populær blant mange håndverkere. Det går fort, og skummet tetter godt så lenge du ikke skjærer i det etter skumming. Selve skummingen skjer ved hjelp av en gass i patronen, og det er en av utfordringene med byggskum. Gassen i vanlige typer byggskum inneholder ofte flere helse- og miljøskadelige stoffer.

- Snur du boksen, vil du ofte se faresymbolet «kronisk helsefare» som viser at skummet inneholder kjemikalier som kan gi kroniske helseskader, forteller senioringeniør Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet. Eksempler på slike skader er kreft, nedsatt fruktbarhet og kjemisk lungebetennelse.

Tenk alternativer hvis du kan

Det finnes noen typer byggskum uten helse- og miljøfarlige stoffer. Denne typen byggskum må brukes i temperaturer over + 5 °C og inneholder en god del mindre skum per boks.
- Du kan velge andre tettemetoder for å ta vare på helsa di, sier byggmester Christian Weltz, daglig leder i eget firma. Han skal snakke om dette på en rekke fagtreff for håndverkere som Direktoratet for byggkvalitet arrangerer i høst.
De vanligste alternativene til skum er:

  • Bunnfyllingslist (dyttepølse) og elastisk fugemasse, med mineralull fra innsiden
  • Vindsperrestrimler og tape, med mineralull fra innsiden
  • Ekspanderende fugebånd

Velger du en av disse metodene i stedet for skum, oppnår du flere fordeler:

# 1 Dytt er bedre i etterkant

Norgeshus JOS-Bygg har gått fra skum til dyttepølser og fugemasse, og vanlig dytt (mineralull) på innsiden.
- Det ble bra med skum, men vi slet med justeringer etterpå, forteller daglig leder Steffen Dahlen i Norgeshus JOS-Bygg AS. Derfor forlangte servicesnekkeren at de byttet metode. Dahlen sier de bruker litt lengre tid n.
- Men med skum måtte ofte servicesnekkeren demontere hele vinduet, så det er ikke sikkert det blir så mye dyrere totalt slik vi gjør det nå, poengterer Dahlen. Weltz unngår skum av samme grunn.
- Med skum mister du alle muligheter til å regulere i ettertid, sier han. Weltz foretrekker vindsperrestrimler og tape, og dytt på innsiden.

# 2 God tetting (uten helserisiko)

Hent Entreprenør vil helst unngå skum for å sikre best mulig resultat.
- Det handler om kvalitet, og er også mest økonomisk, sier miljøleder Ida Fines. Hun poengterer også at skum kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer det er unødvendig å bruke.
Skanska bruker bunnfyllingslist og fugemasse som standardløsning.
- Vi har egne arbeidslag som gjør dette. Det går fort, vi har kontroll på det og det blir tett og bra, sier sjefsrådgiver Ole Mangor-Jensen i Skanska Teknikk.
Byggmester1 i Arendal har brukt bunnfylling og fug i ti år. De siste tre årene har de gått over til vinduer med ferdig duk som teipes, for å spare tid. På innsiden bruker de mineralull.
- Både bunnfylling og fug, ferdig montert duk på vinduet og teiping rundt vinduet bør være tett nok uten å bruke skum – hvis man gjør det nøye nok, sier daglig leder Tore Pettersen. Også skum krever at jobben gjøres nøye: Skum gir god vindtetting, men bare så lenge du ikke skummer for mye.
- Må du skjære i skummet, er tettingen helt bortkastet, fastslår Weltz. Da ødelegger du hinnen ytterst på skummet, og det er ikke tett lenger. I tillegg kan det ta opp fuktighet.

# 3 Mindre søl uten skum

Veidekke Entreprenør bruker fugemasse og dytt, og trekker fram praktiske hensyn.
- Dersom man ikke er pinlig nøyaktig med skumming, blir det grisete. Det lager gule merker på vinduer, karm og fasade, sier prosjektleder Eirik B. Nikolaisen. Også Weltz har erfart at skum gir en del søl, som må fjernes med egnede rensemidler.
- Ikke alle er like flinke til å ta det bort, mener han.

# 4 Lettere å unngå helseskadelige stoffer

Farlige stoffer i skum handler spesielt om isocyanat-stoffer, som kan gi allergi og astma hvis du puster dem inn. De har faresymbolet «kronisk helsefare». Noen typer skum har også klorparafiner og andre stoffer som kan skade livet i vann over lang tid. Dette er vist med faresymbolet «miljøfare».
- Selv om du velger alternativer til fugeskum, må du fortsatt snu boksen og sjekke. For eksempel kan du finne både faresymbolene «kronisk helsefare» og «miljøfare» på fugemasser, sier Marton. Fordi fugemasse ikke trenger gass, er det lettere å finne alternativer uten helse- og miljøskadelige stoffer.
- Her har det vært en veldig utvikling de siste fem-seks årene, forteller Marton. Også ekspanderende fugebånd finnes både med og uten helse- og miljøskadelige stoffer.
- Spør om fugebånd uten helse- og miljøskadelige stoffer, oppfordrer Marton.