Skoleprosjekter - elever bygger energieffektive bygg

Lærere som har organisert passivhusprosjekter ved skolen opplever at elevene som deltar blir motiverte av at de bygger et “ordentlig” bygg, at de i mindre grad faller fra og at de blir attraktive som lærlinger i lokale bedrifter. For å lykkes med slike skoleprosjekter er det flere ting du bør tenke gjennom på forhånd.

Hva skal dere bygge?

De fleste skolene har bygget omsorgsboliger for en kommune. Fordelen med dette er at det er ”ordentlige” boliger, og byggeprosjekter som er overkommelige som skoleprosjekter.

Det er også mulig å bygge en bygning på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt, altså en brakke eller modul, slik elevene ved Sogn videregående skole gjorde i Osloprosjektet. Denne typen bygning er ikke søknadspliktig (jf byggesaksforskriften SAK10). Fordelen med å være uavhengig av godkjenning fra kommunen er at skolen selv har full kontroll med tidsplanen. For å sikre at prosjektet blir realistisk og dermed mer motiverende for elevene er det viktig at modulen skal tas i bruk etter at den er ferdig.

Bygge nytt eller rehabilitere en eksisterende bolig?

Oppgradering og rehabilitering av en bolig vil være en viktig del av arbeidshverdagen til elevene når de kommer ut i jobb. I tillegg er det betydelig potensiale for energisparing i eksisterende boligmasse.

I Arendal har Sam Eyde videregående skole vært involvert i rehabiliteringen av en 70-tallsbolig på Moltemyr i Arendal til TEK10 og energimerke A. Boligen skulle også oppnå full universell utforming. Skolen, som tidligere het Blakstad videregående skole, har også tidligere bygget omsorgsboliger med passivhusstandard i Blakstadprosjektet.

– Det er ikke mer utfordrende for en skole å rehabilitere enn å bygge nytt forteller Magne Knutsen Asdal, avdelingsleder ved Sam Eyde videregående skole.

Hvem skal ha hvilke roller?

Det kan være lurt å etablere en prosjektgruppe hvor hvert medlem har en tydelig rolle. Tidligere prosjektleder for PAL-prosjektet i Trøndelag anbefaler at en lærer er prosjektleder og assisterer byggeleder, og at han eller hun dermed har ansvaret for å bestille materialer og at arbeidet blir utført riktig.

Kommunen er ofte byggherre i skoleprosjekter. På grunn av garantiansvar og forsikringsbestemmelser bør kommunen stå som ansvarlig utførende. Kommunen kan ta dette ansvaret selv, eller sette det ut til en profesjonell aktør.  En utfordring med en slik organisering er at skolen kan havne litt på sidelinjen når det gjelder fremdrift og valg av løsninger. Det er viktig at skolen har et sterkt eierforhold til prosjektet for å unngå at dette skjer. Arkitekten for prosjektet vil være ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende. Arkitekten kan også fungere som prosjekteringsleder.

Samarbeid med høyskoler og universiteter

Ved å samarbeide med andre undervisningsinstitusjoner kan elever og studenter få verdifull erfaring fra å jobbe tverrfaglig. I Osloprosjektet var studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Høgskolen i Oslo og Akershus, Fagskolen i Oslo og elever ved Sogn videregående skole involvert i prosjektet. I Moltemyrprosjektet deltok både forelesere og studenter fra fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder i prosjektet sammen med elever og lærere fra Sam Eyde videregående skole.

Lag en realistisk framdriftsplan

Det er viktig å ta høyde for at det er et skoleprosjekt. Planlegg i forhold til skoleåret, ferier, eksamen osv. Det er viktig at byggherren fra starten er klar over at byggeprosjektet tar lenger tid når en skole skal bygge.

Opplæring av lærere i forkant

Det er viktig at lærerne som har ansvar for passivhusprosjektet er trygg på oppgaven. Besøk til andre skoler som har gjennomført prosjekter og byggeplassbefaring på passivhus kan gi et bedre bilde av hva et skoleprosjekt innebærer.

Det kan være behov for opplæring av lærerne i forkant av prosjektet. Faggrruppen bygg og anlegg i Tekna og Nito tilbyr jevnlig kurs i prosjektering av energieffektive bygg som er godt egnet for lærere i bygg og anleggsteknikk som ønsker å være faglig oppdatert før prosjektet starter.