Spørsmål og svar om energikrav i tidligere regelverk

I TEK10 § 14-7 (energiforsyning) stilles det krav som skal medvirke til at varmebehovet i stadig større utstrekning dekkes av fornybare og CO₂-frie energikilder.

Det stilles krav om at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/ eller fossile brensler. Dette gjelder minimum 60 % av netto varmebehov i bygninger over 500 m² oppvarmet BRA og minimum 40 % i bygninger under 500 m² oppvarmet BRA.

Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet til alternativ energiforsyning kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Fellestrekket er at systemene krever vannbåren varmefordeling, eller direkte strålingsvarme fra en sentral varmekilde (ovn, peis el.). Vannbåren varme er en fordel med hensyn til fleksibilitet i valg av energiforsyning i bygningens levetid.

Ofte er det ønske om å ha fleksibilitet til å styre energiforsyningen i forhold til variasjoner i energiprisene. Denne fleksibiliteten kan man oppnå ved å legge til rette for at bygningen har muligheten til å utnytte flere energikilder.

Unntaket til dette kravet er boligbygninger med et netto varmebehov under 15000 kWh/år, eller der det kan dokumenteres at varmeløsningene vil medføre merkostnader over boligbygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/ eller fossile brensler. Merk formuleringen ”bygning med et netto varmebehov under 15000 kWh/år”; det vil si at kravet gjelder hele bygningens varmebehov, ikke varmebehovet til en enkel leilighet i et leilighetsbygg. 


Hvorvidt tilbygg/påbygg bør oppfylle alle tekniske krav avhenger av flere forhold. Det er lite offensivt at et tilbygg ikke skal oppfylle noen energikrav, men beslutningen om hvilke energikrav som skal gjelde vil variere.

Å stille krav til varmegjenvinning av ventilasjonsluft i små tilbygg virker for eksempel lite hensiktsmessig dersom bygningen i utgangspunktet er basert på naturlig ventilasjonsløsninger. Men energikrav som gjelder for isolasjonsegenskaper, kuldebroer mv vil som regel være relevante.

Generelt kan det tas utgangspunkt i følgende forhold:

• Tilbygg som er nye, selvstendige enheter bør oppfylle energikravene.
• For større tilbygg kan oppfyllelsen av energikrav ha betydning. Alle krav til konstruksjonen (isolasjon, tetthet mv) bør gjelde.
• Ved tilbygging/påbygging/bruksendring der f.eks. kun mindre arealer berøres, vil det være uhensiktsmessig å kreve dokumentasjon av tilbyggets lekkasjetall, men nøyaktig utførelse og kjente tettingsmetoder bør anvendes.
• I bygg der infiltrasjon er en del av ventilasjonsløsningen, må tettetiltak vurderes i sammenheng med ventilasjonsbehovet.

Tiltak i eksisterende bygg bidrar til vedlikehold, oppgradering og videreutvikling av bygg. Dette kan omfatte alt fra enkle og lite kostnadskrevende aktiviteter til omfattende aktiviteter med høye kostnader.

De siste årene er det innført mer ambisiøse energikrav i byggteknisk forskrift. Disse kravene kan være uhensiktsmessige eller fremstå som urimelige hvis de gjøres gjeldende for alle typer tiltak på eksisterende bygg.

Forarbeidene til plan- og bygningsloven angir at kravene i forskriften gjelder så langt de er ”relevante”. For hvilke tiltak slår da forskriften inn og hvilke bestemmelser er relevante for tiltaket som skal gjennomføres?

”Relevant” bør innebære at det tekniske kravet oppfyller en funksjon og har en effekt i bygget. For eksempel vil rehabilitering av en yttervegg kunne omfattes av energikravene dersom tiltaket har tilstrekkelig betydning for byggets energieffektivitet.

Byggtekniske tiltak som gjennomføres i eksisterende bygg skal i utgangspunktet oppfylle energikravene gitt i forskriftens kapittel 14. Dette gjelder blant annet tiltak som innebærer vesentlige endringer eller reparasjoner, som omfattende strukturelle utbedringer på yttervegger og tak.

Kravene gjelder ikke for mindre omfattende tiltak, men det anbefales at nye komponenter likevel er av samme energikvalitet som det kreves for nye bygg.

Kommunen kan tillate bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering også når det ikke er mulig å tilpasse bygget til tekniske krav uten uforholdsmessige høye kostnader. Dette dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.

Skifte av tak anses for å være normalt vedlikehold av bygningen og er vanligvis ikke søknadspliktige tiltak. Dette forutsatt at tiltaket ikke endrer byggets eksteriørmessige karakter og at omleggingen ikke får konsekvenser for bæreevnen til takkonstruksjonen.

Tilsvarende gjelder for vinduer. Her kan man bytte til tilsvarende vinduer eller tilbake til vinduer som opprinnelig har vært benyttet i bygget, så lenge dette ikke anses å endre husets eksteriørmessige karakter.

Vindusutskifting som er en del av en fasadeendring, et vesentlig arbeide som utskifting av alle vinduer og/eller bryter med byggets eksteriørmessige karakter og utseende, vil være søknadspliktig. Det å sette inn nye vinduer i tillegg til eksisterende vinduer, vil kunne endre bygningens karakter. Ved slike søknadspliktige tiltak er det naturlig at energikravene slår inn der de er relevante.

For fritidsboliger med én boenhet mellom 50 m² og 150 m² oppvarmet BRA, gjelder kun minstekravene i §14-5 første og annet ledd, § 14-6 og § 14-8. Fritidsbolig med én boenhet over 150 m² oppvarmet BRA, må oppfylle energikravene som gjelder for småhus.

For fritidsbolig med flere boenheter gjelder energikravene fullt ut.

Ved tilbygg vil fritidsboligens samlede oppvarmede BRA etter gjennomføring av tiltaket være bestemmende for hvilke energikrav som gjelder for tilbygget. Arealgrensene refererer seg til areal for hver enkelt frittliggende bygning, det vil si bygninger med helt adskilte klimaskall.

Ved tilbygging/påbygging/bruksendring der kun mindre arealer berøres, kan det oppstå tilfeller der det ikke er hensiktsmessig å kreve oppfyllelse av installasjonstekniske krav. I slike tilfeller vil oppfyllelse av energikrav knyttet til selve bygningskroppen være tilstrekkelig. Det vil også være uhensiktsmessig å kreve dokumentasjon av tilbyggets lekkasjetall, men nøyaktig utførelse og kjente tettingsmetoder bør anvendes.

I de tilfellene der det samlede arealet for fritidsboligen blir større enn 150 m², må man for tilbygget oppfylle de krav til bygningskropp som gjelder for småhus. Kravet gjelder kun for tilbygg, ikke eksisterende del. En fritas for oppfyllelse av installasjonstekniske krav, dersom dette synes lite hensiktsmessig.

Boligbygninger og fritidsboliger med laftede yttervegger har enklere minstekrav. Slike bygg skal kun oppfylle minstekravene og trenger ikke å dokumentere oppfyllelse av tiltaksmodellen eller rammekravsmodellen.

I gjeldende byggteknisk forskrift at det ikke er tillatt å benytte fossil brensel til oppvarming.

Ved hovedombygging, eller ved utskifting av hele eller en vesentlig del av, varmesystemet, dvs. tank, brenner, kjel og opplegg for distribusjon, gjelder imidlertid dette kravet. Utskifting av oljekjel vil som regel betraktes som reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende bygg, noe som ikke krever søknad og tillatelse fra kommunene, men fra 1.1.2020 er det ikke lov å benytte fossil olje til oppvarming av bygninger.

Nei, det er ikke gjort noen unntak for vinterhager i TEK10 i forhold til energikrav.

Nei, de nye energikravene vil ikke slå inn dersom det kun er snakk om utskifting av ytterkledning.