Hvilke krav gjelder for energiforsyning?
I TEK10 § 14-7 (energiforsyning) stilles det krav som skal medvirke til at varmebehovet i stadig større utstrekning dekkes av fornybare og CO2-frie energikilder.
Energikrav i tidligere regelverk
Svaret på spørsmålet er gitt på bakgrunn av bestemmelsene i byggteknisk forskrift slik de var før endringen 1.1.2016.
Det stilles krav om at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/ eller fossile brensler. Dette gjelder minimum 60 % av netto varmebehov i bygninger over 500 m², og minimum 40 % i bygninger under 500 m².
Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet til alternativ energiforsyning kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Fellestrekket er at systemene krever vannbåren varmefordeling, eller direkte strålingsvarme fra en sentral varmekilde (ovn, peis el.). Vannbåren varme er en fordel med hensyn til fleksibilitet i valg av energiforsyning i bygningens levetid.
Ofte er det ønske om å ha fleksibilitet til å styre energiforsyningen i forhold til variasjoner i energiprisene. Denne fleksibiliteten kan man oppnå ved å legge til rette for at bygningen har muligheten til å utnytte flere energikilder.
Unntaket til dette kravet er boligbygninger med et netto varmebehov under 15000 kWh/år, eller der det kan dokumenteres at varmeløsningene vil medføre merkostnader over boligbygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/ eller fossile brensler. Merk formuleringen ”bygning med et netto varmebehov under 15000 kWh/år”; det vil si at kravet gjelder hele bygningens varmebehov, ikke varmebehovet til en enkel leilighet i et leilighetsbygg.