Universell utforming i byggereglene

I de siste årene er universell utforming nedfelt som krav i en rekke lover.

Sist endret 19.10.2011

Aktuelle lover relatert til byggsektoren er:

  • Den nye plan-og bygningsloven av 2008
  • Lov om offentlige anskaffelser
  • Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL)).

Formålet med DTL-loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet.

I den nye plan-og bygningsloven er det gitt krav til universell utforming både i lovens formålsparagraf, i lovens plandel og i bygningsdelen. Lovens plandel ble iverksatt 1.juli 2009, mens bygningsdelen ble iverksatt 1. juli 2010. PBL gir lovbestemmelser om universell utforming av uteområder åpne for allmennheten, byggverk for publikum og arbeidsbygning. De vil også få anvendelse ved søknadspliktige tiltak i eksisterende bebyggelse. Den gir også lovbestemmelser om tilgjengelig bolig.

Lov om offentlige anskaffelser slår fast at etter 1. januar 2007 skal universell utforming og tilgjengelighet tas med i planleggingen av alle offentlige anskaffelser. Det betyr at både bestillere og leverandører må sette seg inn i hvordan det kan stilles krav om universell utforming i de enkelte tilfeller.

Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10)

Universell utforming har blitt innført som begrep i den nye byggtekniske forskriften.
TEK10 er utarbeidet i ny struktur og også her er universell utforming tatt inn i formålsparagrafen:

"Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi."

Universell utforming er et gjennomgående krav i forskriften, dette innebærer at krav til universell utforming er tatt inn i relevante kapitler og at de ytelser og krav som er gitt gjelder for flest mulig, jf. definisjonen.

Tidligere har det kun vært funksjonskrav i teknisk forskrift mens de preaksepterte ytelsene har vært gitt i veiledningen. I arbeidet med den nye forskriften var det gitt en føring om at ytelsene for universell utforming skulle fastsettes i forskriften. Derfor er en del konkrete ytelseskrav løftet inn i forskriften. Disse blir supplert i veiledning slik at et totalt sett med preaksepterte ytelser kan ligge til grunn for dokumentasjon av oppfyllelse av forskrift.

Krav til universell utforming er i hovedsak omtalt i kapitlene 8 og 12 som henholdsvis er kalt "Uteareal og plassering av byggverk" og "Planløsning og bygningsdeler i byggverk". Kapittel 8 omhandler uteareal som opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten.

Kapittel 12 omhandler planløsning og bygningsdeler som blant annet inngangsparti, kommunikasjonsveier, bad og toalett, trapp, dører og betjeningspaneler.

Andre kapitler stiller også krav som er forenlige med prinsippet om universell utforming, for eksempel kapittel 13 Miljø og helse. Her vil det blant annet bli gitt ytelser for god romakustikk og taleforståelse i veiledningen. Videre stilles det krav til innemiljø med tanke på god utveksling av luft og bruk av materialer som ikke tilfører inneluften gasser som kan virke forurensende. Sikkerhet i bruk er også en vesentlig del av kravsgrunnlaget i forskriften generelt og et grunnlag for kravsgrunnlaget for universell utforming.

Forskrift om byggesak (SAK10)

Byggesaksforskriften inneholder kravene til søknader, saksbehandling, godkjenning for ansvarsrett, gjennomføring av tilsyn, kontroll og overtredelsesgebyr. Den angir også angir hvordan utbygger skal legge opp prosessen og hvordan kommunen skal kontrollere byggingen. Viktige punkter er forhåndskonferansen som skal få prosessen inn på rett spor allerede fra starten, og krav om uavhengig kontroll.

Byggesaksforskriften inneholder krav om uavhengig kontroll, det kommunale tilsynet og oppfølging av brudd på plan- og bygningsloven. Disse tiltakene skal sikre god kvalitet både i byggeprosessen og i det ferdige bygget. Byggesaksforskriften setter krav til hele byggeprosessen og strukturen følger gangen i en byggesak.

Følgende krav kan relateres til universell utforming:

Forhåndskonferanse

På forhåndskonferansen skal aktuelle problemstillinger, krav og forutsetninger for videre arbeid belyses og diskuteres. Kommunen kan bruke forhåndskonferansen til å peke på krav til universell utforming og sikre at disse blir ivaretatt gjennom byggeprosessen. Kommunen kan her også varsle om at det blir stilt krav om uavhengig kontroll av universell utforming etter byggesaksforskriften § 14-3.

Uavhengig kontroll

  • Uavhengig kontroll skal ivareta og kvalitetssikre at relevante krav i plan- og bygningsloven er ivaretatt.
  • Uavhengig kontroll av universell utforming må kreves av kommunen i hver enkelt sak etter byggesaksforskriften § 14-3.
  • Uavhengig kontroll skal foregå både under prosjekteringen av prosjektet og under utførelsen/byggingen av prosjektet.

Det skal også utføres sluttkontroll og avvik skal lukkes før kontroll avsluttes.

Kommunens tilsyn

Kommunene har fått en ny tilsynsrolle og dette området krever økt aktivitet av kommunen. Temaet blir vektlagt i Byggesaksforskriften. Det er nye regler for hvordan kommunene skal legge opp til tilsynet med blant annet utarbeidelse av tilsynsstrategi og tilsynsrapporter. Det legges opp til at kontroll av og fokus på spesielle områder skal gjøres gjennom kommunalt tilsyn. Deriblant skal tilsyn med universell utforming prioriteres fra 1. januar 2010 til 31 desember 2014.


Ulovlighetsoppfølging

Kommunen kan fatte vedtak om pålegg dersom et byggverk oppføres i strid med plan- og bygningslovens krav, herunder kravene til universell utforming. For å sikre gjennomføring av pålegg kan kommunen også fatte vedtak om tvangsmulkt. Etter ny lov kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr for store og små overtredelser. Det er gitt klare rammer for når og hvordan gebyr kan utstedes. Overtredelsesgebyr kan ilegges for formelle feil; for eksempel manglende tillatelse og manglende kontroll og ved materielle feil; ved bygging i strid med krav i lov, forskrift og i gjeldende plan. Universell utforming vil være ett tema det kan gis gebyr for overtredelse av.