Spørsmål og svar om universell utforming og tilgjengelighet

Svar på spørsmål om blant annet krav til tilgjengelig boenhet, bod og oppbevaring, tak-/romhøyde i byggteknisk forskrift

Spørsmål og svar om universell utforming og tilgjengelighet

  • Er det krav om heis i boliger med 3 etasjer eller flere?

    Det er aldri krav om heis i småhus med kun én boenhet i bygget.

    Det er heller ikke krav om heis dersom det kun er trapp i én etasje (inntil 3,3 m) opp eller ned til boenhets inngangsdør fra inngangsplan (bakkenivå). Dette gjelder selv om alle eller noen av boenhetene har flere etasjer. Det kan likevel bli krav om heis når eneste parkering er i parkeringskjeller.

    Hvis man må gå i trapp mer enn én etasje (mer enn 3,3 m) for å komme til boenhetens inngangsdør, utløser dette krav om løfteplattform for to til seks boenheter, og heis om det er mer enn seks boenheter.

  • Er det krav om rette løp i hovedtrapper?

    Hovedtrapper bør alltid være rette, men dette er ikke et krav i forskriften. Noe av grunnen til at det ikke er et krav, men kun en anbefaling, er at det er innført krav til effektiv bredde og minste dybde på trinn i svingte trapper.

  • Er det krav om sideplass ved dør for tilgjengelig bolig?

    Ja. For tilgjengelig boenhet og for universelt utformede byggverk er det krav om tilstrekkelig sideplass ved dør. Internt i en tilgjengelig boenhet vil det være tilstrekkelig med sideplass på 30 cm på begge sider ved dørens låskant. Dersom døren har påmontert dørpumpe eller lignende må det være 50 cm ved låskanten på dørens hengselside (der du må trekke døren til deg) og 30 cm på dørens karmside (der du må skyve døren fra deg). Dører med dørautomatikk trenger ikke sideplass.

  • Er det krav om sikkerhetsruter i boliger?

    Byggteknisk forskrift krever ikke sikkerhetsglass for vanlige vinduer i boliger dersom vinduenes underkant er minst 0,8m over gulv.

    Når glassets underkant er lavere enn 0,8 m over gulv må prosjekterende alltid vurdere om løsningen kan utgjøre særlig fare for barn ved fall eller lek. Fra tredje etasje må det alltid sikres. Dør og vinduer mot terrasse, balkong og lignende med underkant lavere enn 0,8 m må sikres fra og med første etasje. For vinduer gjelder dette alle glassfelt mot terrasse, balkong og lignende som kan forveksles med dør.

    Sikring kan gjøres med sikkerhetsruter eller avskjerming jf. § 12-17 i forskriften.

  • Er det krav om tilgjengelighet til alle balkonger i bolig?

    Det er krav om at alle balkonger, terrasser mv. på inngangsplanet skal være tilgjengelig i boenheter med krav om tilgjengelighet. Dette gjelder også takterrasser som ligger på boenhetens inngangsplan. Kravet innebærer at balkong, terrasse mv. skal ha trinnfri atkomst og plass til snuareal for rullestol.

    Balkonger, terrasser mv. på andre plan i tilgjengelig boenhet trenger ikke å være tilgjengelig. Med andre plan menes plan som er minst 1,2 m høyere eller lavere enn inngangsplanet.

  • Er det krav til at små leiligheter har innvendig bod?

    Det er ikke krav om innvending bod. Boenheten skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av mat og klær.

  • Er det krav til bod og oppbevaringsplass?

    I byggteknisk forskrift er det krav til oppbevaringsplass eller bod på minimum 5,0 m2 BRA til oppbevaring av sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. Oppbevaringsplassen kan deles i to enheter. Den kan plasseres i internt i bygningen eller ute, men må være lett tilgjengelig for plassering av utstyr som benyttes ute. Oppbevaringsplassen eller boden skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol og ha trinnfri atkomst når boenheten har krav om tilgjengelighet.

  • Er det minstekrav til tak/romhøyde?

    I rom for varig opphold i bolig skal tak/romhøyden være 2,4 meter. Deler av rom, eksempelvis utenfor møbleringssone i stue, kan ha romhøyde på minimum 2,2 meter. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere høyde, dette er mest naturlig på for eksempel loft. Rom som ikke er for varig opphold, skal ha høyde minimum 2,2 meter. I arbeids- og publikumsbygninger anbefales det en romhøyde på minst 2,7 meter, men dette er ikke et absolutt krav.

  • Er det ulike krav til dørbredder i boenheter med krav om tilgjengelig boenhet og boenheter uten krav om tilgjengelighet?

    Det er akkurat samme krav til dørbredde uavhengig om boenheter har krav om tilgjengelighet eller ikke. Det vil si at kravet om 0,76 m fri bredde (tilsvarende 9M dør) gjelder både for boenheter med krav om tilgjengelighet og alle andre boenheter. Fri bredde må være oppfylt når dør er montert. Fri bredde må beregnes beregnes ut fra hvor mye døren faktisk kan åpnes, se figurer i veiledning til TEK17 §12-13.

  • Hva er forskjellen på universell utforming og tilgjengelighet?

    Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet. Krav om universell utforming av bygg er gitt i § 12-1 i forskrift om tekniske krav i byggverk (TEK17). Boliger må ikke være universelt utformet, men det stilles krav om tilgjengelighet for enkelte boliger og boenheter. Kravet om tilgjengelighet er gitt i §12-2 i TEK17.

  • Hvilke krav gjelder for fritidsboliger?

    For fritidsbolig som bare har én boenhet gjelder ingen av kravene om tilgjengelig boenhet, inkludert krav om tilgjengelig bad. I byggteknisk forskrift § 1-2 andre ledd ser du en oversikt over reglene som gjelder for fritidsbolig med én boenhet.

  • Hvilke krav stilles det i bygg med mange like rom, som kontorbygg, rom i hoteller og overnattingsbygg?

    Når det er mange rom med samme funksjon og tilnærmet lik størrelse, er det tilstrekkelig at 1/10 av disse rommene er universelt utformet, se byggteknisk forskrift § 12-7 syvende ledd med veiledning for detaljer. Selv om rommet ikke er universelt utformet etter dette unntaket må dør mot kommunikasjonsvei være universelt utformet.

  • Hvilke krav til tilgjengelighet gjelder for hybler?

    En hybel kan både være selvstendig boenhet og en del av en annen boenhet. Hvis hybelen er en selvstendig boenhet må den oppfylle kravene til tilgjengelighet på egen hånd. Er hybelen en del av en boenhet må boenheten som helhet oppfylle kravene om tilgjengelighet.

    For studenthybler som bygges av studentsamskipnader og boligstiftelser for studenter gjelder egne regler, se § 1-2 sjette ledd.

  • Hvilket krav er det til dørbredder i hotellrom?

    Alle hotellrom skal ha dør med fri bredde 0,86 m (10M dør). Selv om hotellrommet ikke har krav om universell utforming skal den ha en besøksmulighet slik at alle skal komme seg inn på et hotellrom.

    Hotellrom med krav om universell utforming skal ha dør til bad med fri bredde 0,86 m (10M dør). Baderom i hotellrom uten krav om universell utforming kan ha dør til bad med fri bredde 0,76 m.

    Se byggteknisk forskrift § 12-13 for illustrasjoner.

  • Hvilket krav er det til repos (avsats) i trapp?

    For hovedrepos i trapp – uten eller med ubetydelig retningsendring og som skal stanse fall – gjelder kravet om 1,8 m dybde. Se veiledningen til § 12-14 første ledd bokstav e). I hovedtrapper med retningsendring gjelder kravet om 1,5 m dybde.

    På mellomrepos der det ikke er atkomst fra tilstøtende arealer, er det kun krav om tilstrekkelig størrelse for forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Kravet for slike mellomrepos er et funksjonskrav om at de skal forhindre og stanse fall.

    Internt i en boenhet er det ikke gitt et målsatt krav til størrelse på repos. Her er kravet at reposet skal kunne stanse fall, tilsvarende som for mellomrepos.

  • Hvor i byggteknisk forskrift finnes reglene om universell utforming og tilgjengelighet?

  • Hvordan måles terskelhøyden på dør?

    Terskelhøyden skal være maksimalt 25 mm, og måles som avstand mellom ferdig gulv og overkant terskel. Terskelen skal ha skråskåret kant ikke brattere enn 45 grader slik at det ikke er noen vertikal kant på terskelen høyere enn 20 mm. Krav til maksimal høyde på terskel gjelder ikke for boenhet uten krav til tilgjengelighet.

    Se også TEK17 § 1-3. Definisjoner bokstav m)

  • Kan man bruke løfteplattform i stedet for rampe for å oppfylle kravet om trinnfri atkomst til byggverk med krav om universell utforming?

    Prinsipielt vil en løftplattform kunne benyttes. Om en løfteplattform vil kunne erstatte rampe må vurderes i forhold til forventet trafikk. En løfteplattform skal være en likestilt hovedløsning. En likestilt løsning innebærer blant annet at løfteplattformen skal kunne benyttes uten at det må rekvireres hjelp, nøkkel eller lignende, og løfteplattformen må være tilgjengelig i byggets brukstid. Den må ha tilstrekkelig kapasitet til forventet bruk. Se veiledning til §12-3.

  • Kan man bruke løfteplattform i stedet for rampe for å oppfylle kravet om trinnfri atkomst til bygning med boenheter?

    Trinnfri atkomst som løses med rampe kan også løses med løfteplattform. Forutsetningen er blant annet at det er tilgang til å bruke den for både beboere og besøkende, og at den fremstår som en likestilt hovedløsning. Den må gi samme mulighet til å komme fram til inngangspartiet til enhver tid som en trappeatkomst.

  • Kan man fortsatt bygge vertikaldelte og horisontaldelte boliger uten å ha krav om heis?

    Det er fortsatt mulig å bygge vertikaldelte og horisontaldelte tomannsboliger uten krav om heis. Forutsetningen er at atkomst fra inngangsparti til boenhetens inngangsdør ikke går over mer enn én etasje.

  • Kan man montere innredning som reduserer tilgjengeligheten, overlapper snusirkler og lignende i bolig med krav om tilgjengelighet?

    Den prosjekterte løsningen skal vise at boenhet er tilgjengelig. Mange husleverandører tilbyr tilvalgsløsninger. For typiske tilvalgsløsninger som kunder gjør i forbindelse med boligkjøp er det mulig å velge annen innredning enn det som er prosjektert, så lenge den prosjekterte løsningen viser at boenheten er tilgjengelig. Dette omfatter normalt kjøkkeninnredninger, garderobeskap, baderomsinnredninger (utover installasjoner), plassering av skap og seng på soverom og lignende. Tekniske installasjoner til vann og avløp må monteres der de er prosjektert.

  • Når er det krav om tilgjengelig bad/toalett i en boenhet?

    Er det krav om tilgjengelig boenhet må det være minst ett bad/toalett på inngangsplanet. Boenheter som ikke har krav om tilgjengelighet må også ha minst ett tilgjengelig bad/toalett. Når det ikke er krav om tilgjengelighet trenger ikke bad/toalett å plasseres på inngangsplanet, og det er heller ikke krav om installering av rullestolheis eller lignende. Les mer i § 12-9 første ledd.

    De eneste boenhetene som ikke har krav om minst ett tilgjengelig bad/toalett er de som er unntatt etter § 1-2 andre og sjette ledd og § 12-2 andre ledd.

    Når det ikke er krav om tilgjengelig boenhet trenger ikke badet plasseres på inngangsplanet.

  • Når er det krav om tilgjengelig bolig?

    Det er krav om tilgjengelig boenhet dersom boenheten er i bygning med krav om heis, eller dersom alle hovedfunksjonene ligger på inngangsplanet. Dette gjelder også for eventuelle sokkelleiligheter som har egen separat hovedinngang på inngangsplanet. Hovedfunksjoner er stue, kjøkken, soverom og bad/toalett. Krav om tilgjengelig boenhet er gitt i §12-2 i TEK. I bygninger med krav om heis trenger bare halvparten av ett- og toroms boenheter som er mindre enn 50 m2 å være tilgjengelige og følge kravene i TEK. De boenhetene som ikke har krav om tilgjengelighet etter dette unntaket trenger heller ikke tilgjengelig bad.

  • Skal det være snusirkel i alle soverom i tilgjengelig boenhet?

    Alle rom på inngangsplanet i boenheter med krav om tilgjengelighet, inkludert alle soverom, skal være tilgjengelige og tilrettelagt for person som benytter rullestol. Dette inkluderer alle soverom, og alle andre tiltenkte rom, slik som for eksempel kontor. Det må derfor være snusirkel i alle rom på inngangsplanet. Kravet er gitt i byggteknisk forskrift § 12-7.