3. Hva kan det føres tilsyn med?

Kommunens tilsyn er ikke begrenset til tiltak som byggesaksbehandles i kommunen, men omfatter også tiltak unntatt fra byggesaksbehandling og ulovlig igangsatte tiltak. Det er likevel et vilkår at tiltaket ligger innenfor tiltaksbegrepet slik det fremgår av pbl. § 1-6.

Kommunen kan foreta tilsyn innenfor alle fagområder i et tiltak, uavhengig av om det er krav om ansvarsrett eller om tiltakshaver har ansvaret selv.

Tilsyn med søknadspliktige tiltak med ansvarsrett

I byggesaker hvor det er krav om søknad og ansvarlige foretak, kan kommunens tilsyn rette seg mot at tiltaket blir i overensstemmelse med plan- og bygningslovgivningen og aktørenes oppfyllelse av ansvarsretten.

Utgangspunktet for søknadspliktige tiltak er at alle deler av tiltaket skal være belagt med ansvar. I dette kapitlet ser vi nærmere på utøvelse av kommunens tilsynsmyndighet innenfor de enkelte funksjoner. Det er særlig lagt vekt på å beskrive hva som skal foreligge av dokumentasjon.

Det er dessuten mulig å foreta tematilsyn på tvers av funksjonene. Tematilsyn, dvs. tilsyn innenfor ett eller flere begrensede fagområder i et byggeprosjekt, er nærmere beskrevet under kapittel 3.1. Strategi for tilsyn.

Tilsyn med søkerfunksjonen

Ansvaret for søkeprosessen ligger hos ansvarlig søker. Ansvaret følger av pbl. § 23-4og SAK10 § 12-2. Ansvarlig søker skal ha innarbeidet kravene som følger av SAK10 kapittel 10, i foretakets kvalitetssikringsrutiner.

Tilsyn med prosjektering

Forprosjekt (konsept)

Formålet med tilsyn med forprosjekteringen er å undersøke om dokumentasjonen inneholder alle nødvendige opplysninger om byggverket og om konseptet er basert på korrekt grunnlag. Oppbyggingen av dokumentasjonen må være logisk og lett å forstå. Det skal tydelig framgå om det er valgt forenklet prosjektering eller analyse (se Vedlegg 3.2.). Dersom forenklet prosjektering ved bruk av preaksepterte ytelser er lagt til grunn fullt ut, skal dette bekreftes. Dersom det er gjort fravik, skal fravikene være synliggjort og behandlet på tilfredsstillende måte ved analyse.

Dokumentasjonen danner grunnlag for detaljprosjekteringen. Den må derfor gi en systematisk og oversiktlig oppsummering av de ytelsene og systemløsningene som er lagt til grunn, slik at de ulike foretakene som er ansvarlige for detaljprosjekteringen har et godt utgangspunkt for arbeidet.

Dokumentasjonen kan foreligge som et samlet dokument eller være delt i flere dokumenter, for eksempel en utredning om grunnforhold, et miljøkonsept, et energikonsept, et brannkonsept mv. Viktige og kritiske forhold innenfor hvert område må identifiseres og drøftes i denne fasen.

Det bør legges vekt på tilsyn på forprosjektnivå. Det er her de viktigste føringene for prosjektet legges og samsvar med myndighetskrav skal synliggjøres. Dersom kommunen velger en slik tilsynsform vil det være mulig å rette opp avvik før detaljprosjekteringen starter.

Gode og oversiktlige dokumenter fra forprosjekteringen vil øke sannsynligheten for å kunne ivareta myndighetskrav i senere prosjektfaser. Tilsynets oppgave bør derfor være å påse at det er utarbeidet dokumenter med tilfredsstillende innhold og struktur.

I det følgende er det gitt en opplisting av dokumenter som må foreligge i prosjektdokumentasjonen i denne fasen.

I 2007 utarbeidet direktoratet en egen temaveiledning for tilsyn med prosjektering av brannkonsept (brannsikkerhetsstrategi). Veilederen gjelder gammel regelverk, men de generelle anbefalingene for fremgangsmåte for tilsynet er fortsatt relevant. Se HO-3/2007 Prosjektering – brannsikkerheitsstrategi. Rettleiing for tilsyn i byggjesaker.

Formålet med tilsyn med detaljprosjektering er å undersøke om det foreligger tilstrekkelig bekreftelse på at de prosjekterte tekniske løsningene tilfredsstiller de ytelsene og systemløsningene som er fastsatt i forprosjektet. Eksempler på ytelser er U-verdier, lydreduksjonstall, minimum frisklufttilførsel, brannmotstand, brannklasse for overflater mv. Eksempel på en fastsatt systemløsning er et sprinkleranlegg prosjektert i samsvar med NS-EN 12845.

Produksjonsunderlaget (arbeidstegninger/detaljtegninger og beskrivelser) fra detaljprosjekteringen skal gi et tilstrekkelig grunnlag for utførelsen. Detaljprosjektering i form av arbeidstegninger og lignende som ikke er nødvendig for verifisering av kravene, kan skje parallelt med utførelsen.

Dersom deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende eller leverandører, bør dette gå frem av respektive ansvarsretter.

I det følgende er det gitt en opplisting av dokumenter som må foreligge i prosjektdokumentasjonen fra detaljprosjekteringen.

Kommunen kan føre tilsyn med at ansvarlige foretak gjennomfører kvalitetssikring, jf. SAK10 kapittel 10. Kvalitetssikringsrutinene til ansvarlige foretak skal blant annet inneholde rutiner for å identifisere og rette opp avvik, jf. SAK10 § 10-1 bokstav f.

I de fleste tiltak vil det i løpet av byggeprosjektet avdekkes avvik. En oppgave i kommunens tilsyn vil derfor kunne være å påse at avvik følges opp og lukkes i samsvar med rutiner og prosedyrer i foretakets kvalitetssikringsrutiner.

Avvik omfatter

• manglende oppfyllelse av lover og forskrifter
• manglende oppfyllelse av offentlige planer
• manglende oppfyllelse av offentlige tillatelser (ramme- og igangsetting) og vilkår

Prosjektering er en utviklingsprosess hvor avviksbehandling generelt ikke er relevant før det foreligger ferdige dokumenter. Prosjekteringsprosessen blir dokumentert i møtereferater og arbeidsdokumenter som blir løpende utviklet i en integrert prosess med mange involverte parter. Avvik fra grunnlag for prosjekteringen blir enten rettet opp eller ført videre som endringsbehandling av grunnlagsdokumentene.

Avviksbehandling kan omfatte

• registrering av avvik, som avvikslogg, avviksmeldinger, møtereferater endringsregister og endringsmeldinger
• retting av avvik, for eksempel ved korrigerte prosjektdokumenter

Registreringer, sporbarhet av avviksbehandling

• avvikslogg eller avviksregister som viser oversikt over og status for registrerte avvik møtereferater med registrering og behandling av avvik
• endringsmeldinger, endringsregister, korrigerte prosjektdokumenter
• avviksmeldinger i kontrollrapporter, revisjonsrapporter og annen identifisering av avvik

Tilsynet kan avdekke om det er utført tilfredsstillende kvalitetssikring og om avvik er registrert, fulgt opp og lukket. Grunnlaget for tilsynet vil være avviksmeldinger.

”Avvik” vil være en naturlig del av den pågående prosjekteringsprosessen inntil løsninger er valgt. Tilsyn og fremleggelse av dokumentasjon bør derfor planlegges slik at kommunen ikke bruker unødvendige ressurser på tilsyn av prosjektering som ikke er kommet så langt. Kommunen vil heller ikke kunne reagere med sanksjoner på et slikt grunnlag i og med at det ikke er truffet endelige valg.

Ved tilsyn kan kommunen påse at ansvarlig utførende foretak utfører tiltaket i samsvar med tillatelser, eventuelle vilkår og produksjonsunderlaget (dokumenter fra prosjekteringen som arbeidstegninger, monteringsanvisninger ol).

Ansvarlig utførende skal blant annet utføre i henhold til:

• rammetillatelse
• igangsettingstillatelse med eventuelle vilkår
• rigging og tilrettelegging på byggeplass før oppstart i samsvar med riggplaner
• beskrivelser, spesifikasjoner og arbeidstegninger monteringsanvisninger og produktdokumentasjon

Disse dokumentene blir styrende dokumenter for utførelsen.

Dersom det framgår av ansvarsretten at deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende eller leverandører, kan det også føres tilsyn med denne prosjekteringen.

En rekke løsninger blir skjult underveis i utførelsen. Tilsynet bør derfor følge produksjonen og at kvalitetssikring av skjulte detaljer blir dokumentert. Om ønskelig kan tilsynet be om å bli varslet ved milepæler før konstruksjoner blir skjult, slik at tilsyn av utførelsen kan utføres.

Eksempel på relevante tilsynsområder:

• plassering og grunnarbeider
• plassering og utførelse av fundamenter
• ferdig råbygg før lukking av vegger
• tak og fasader, isolasjon og vindtetting
• fukt i bygningsmaterialer
• utførelse av radonsperre
• forekomster av kuldebroer
• tetting av konstruksjoner og gjennomføringer med hensyn til brann og lyd
• utførelse av våtrom
• funksjoner og ytelser for tekniske installasjoner

Kommunen kan føre tilsyn med bruk av kvalitetssikringsrutiner, herunder at avvik i utførelsen registreres, følges opp og lukkes i samsvar med rutiner og prosedyrer. Avviksbehandlingen i utførelsen skal blant annet omfatte følgende:

• Fysiske avvik på byggeplass, for eksempel avvik fra produksjonsunderlaget
• Avvik fra offentlige tillatelser, vilkår, planer og regler som ikke går frem av produksjonsunderlaget

Registrerte avvik blir ofte videreført som endringsbehandling. En endringsbehandling kan være en endring i prosjektets planlagte prosjektering eller utførelse. Kommunen må vurdere om avviket berører myndighetskravene.

Tilsynet kan raskt avdekke om det er utført tilfredsstillende kvalitetssikring og om avvik er behandlet i samsvar med kravene i plan- og bygningslovgivningen. Grunnlaget for tilsynet vil være avviksmeldinger.

Tilsyn på byggeplassen kan være å påse at utførelsen er i samsvar med arbeidstegninger, beskrivelser og monteringsanvisninger fra produsent, samt at dette er dokumentert. Viktige og kritiske områder for tilsynet kan være legging av drenering, tilbakefylling av egnede masser, utførelse av vindtetting og radonsperre, armering, kuldebroer, tetting rundt gjennomføringer mv.

Det kan også føres tilsyn med at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt, og at utførende fremskaffer sin del av dokumentasjonen som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold.

Tilsyn med bruk av underentreprenører

Kommunen kan føre tilsyn med at innhenting og styring av underentreprenører er tilstrekkelig ivaretatt i prosjektet og kvalitetssikringsrutinene til ansvarlig foretak.

Ved innhenting av underentreprenører skal underentreprenørers kvalifikasjoner sjekkes. Underentreprenører skal oppfylle kravene som følger av SAK10 tredje del med henblikk på kompetanse, kvalitetssikringsrutiner og organisasjon. Ved tilsyn kan kommunen velge å se nærmere på alle aktører i tiltaket, også underentreprenører.

Kommunen kan føre tilsyn med at underentreprenører tilfredsstiller kravene til formal- og realkompetanse og kvalitetssikringsrutiner fastsatt i plan- og bygningsloven.
 
Foretaket som har ansvarsrett, må påse at underleverandører foretar tilstrekkelig kvalitetssikring og eventuelt selv foreta dette av underleverandørens arbeider.

Entreprenørens kvalitetssikring erstattes ikke av den kvalitetssikring som blir utført av prosjektet ved byggeledelse og prosjekterende.

I tilfeller hvor det avdekkes brudd på plan- og bygningsloven med forskrifter, vil eventuelle sanksjoner primært rettes mot det ansvarlige foretaket. 

Underentreprenører kan imidlertid holdes ansvarlig for feil og bli ilagt sanksjoner etter pbl. kapittel 32.

Med uavhengig kontroll menes at kontrollen foretas av et annet foretak enn det prosjekterende eller utførende foretaket. Krav til uavhengighet etter plan- og bygningsloven medfører at det foretak som påtar seg ansvarsrett som uavhengig kontrollforetak er en annen juridisk enhet enn det utførende eller prosjekterende foretaket. Det må foreligge reell uavhengighet mellom de to foretak. Kommunen kan ved tilsyn vurdere kravet til uavhengighet. Hvor det ikke foreligger reell uavhengighet, vil dette kunne få konsekvenser for ansvarsretten.

Kommunens tilsyn med uavhengig kontroll vil kunne rette seg både mot tilsyn med det ferdige tiltaket og rutiner for kvalitetssikring i kontrollforetaket.

Uavhengig kontroll utføres på hele eller deler av prosjektet i samsvar med obligatoriske kontrollområder etter SAK10 § 14-2 eller som fastsatt av bygningsmyndighetene etter SAK10 § 14-3. Gjennomføring av uavhengig kontroll skal følge bestemmelsene i SAK10 §§ 14-6 og 14-7. Det kan utføres løpende uavhengig kontroll eller etterfølgende kontroll på resultatdokumenter eller ferdig utførte arbeider.

Uavhengig kontrollforetak må foreta nødvendige vurderinger, analyser, eventuelt beregninger og kontrollmålinger for å kontrollere at

• prosjektering er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen
• produksjonsunderlag er i samsvar med prosjekteringsgrunnlag
• utførelse er i samsvar med produksjonsunderlag.

Dokumentasjon av kontroll må foreligge tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.

Gjennomføringsplanen skal følge som vedlegg til søknad om ferdigattest. Samsvarserklæringene og kontrollerklæringene skal ligge hos ansvarlig søker som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for tiltaket. Der det er krav om uavhengig kontroll, skal det ved søknad om ferdigattest bekreftes at det er utført sluttkontroll. Der det ikke er krav om uavhengig kontroll er det tilstrekkelig at det foreligger samsvarserklæringer fra ansvarlige foretak.
 
Søker skal dessuten bekrefte at dokumentasjonsgrunnlaget for driftsfasen er overlevert byggverkets eier.

Tilsyn med søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver

I søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter pbl § 20-4 er det ikke krav om ansvarsrett. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i, eller i medhold av, plan- og bygningsloven.

Kommunens utgangspunkt for tilsyn vil være de opplysninger som fremgår av søknaden, sammenholdt med tiltaket slik det faktisk er oppført. Tilsynet i slike saker vil i stor grad rette seg mot overholdelse av plan- og bygningslovens tekniske krav, om tiltaket er i samsvar med planbestemmelser, bestemmelser om plassering og høyde, visuelle kvaliteter og lignende.

Kommunens tilsynsfunksjon er den samme for alle typer tiltak. Siden det ikke foreligger krav om ansvarsrett, kan kommunen imidlertid ikke iverksette tilsyn med rutiner for kvalitetssikring. For øvrig er dokumentasjonskravene sammenfallende med reglene for søknadspliktige tiltak hvor det er krav om bruk av ansvarlige foretak. Dette innebærer at kommunen blant annet kan føre tilsyn med at tiltaket oppfyller tekniske krav i henhold til plan- og bygningslovgivningen.

Ulovlige tiltak vil kunne kreves fjernet eller rettet etter reglene i pbl. kapittel 32.

Tilsyn med tiltak unntatt fra byggesaksbehandling

En rekke tiltak er unntatt fra byggesaksbehandling med hjemmel i pbl. § 20-5, jf. SAK10 kapittel 4. Det gjelder tiltak som er så små at slik behandling ikke er nødvendig og tiltak som er ivaretatt etter annet regelverk. Selv om tiltakene er unntatt fra byggesaksbehandling, er tiltakshaver ansvarlig for å påse at lovens krav er oppfylt.

Tilsyn vil være aktuelt å iverksette som følge av merknader fra naboer og gjenboere. Det er ikke krav om nabovarsel for tiltak unntatt fra byggesaksbehandling.

Dersom kommunen finner at innvendinger ikke er helt grunnløse, må kommunen selvstendig vurdere tiltaket.

Kommunen kan blant annet føre tilsyn med at oppføring og plassering er lovlig i henhold til gjeldende planer og øvrige byggeregler, som for eksempel avstandsregler. Kommunen kan også føre tilsyn med at vilkårene for unntak etter pbl. § 20-3 er oppfylt, det vil blant annet si at tiltaket er mindre og i samsvar med plan.

Tilsyn med ikke omsøkte byggetiltak

Kommunen skal føre tilsyn med ulovlige tiltak som helt eller delvis er igangsatt eller oppført uten nødvendig tillatelse. Dette kan være tiltak som i utgangspunktet er søknadspliktige eller hvor vilkårene for unntak fra byggesaksbehandling ikke er oppfylt.
 
I tilsynssaker som retter seg mot ulovlige tiltak har kommunen ofte ingen ansvarlige foretak å forholde seg til. Kommunen vil imidlertid alltid kunne forholde seg til tiltakshaver/eier.

Foretak som er involvert i ulovlige byggeprosjekter vil kunne bli holdt ansvarlige etter pbl. kapittel 32, gjerne sammen med tiltakshaver, selv om de ikke har ansvarsrett.

I tilfeller der kommunen ved tilsyn avdekker ulovlige tiltak kan det kreves riving etter pbl § 32-3. Alternativt kan tiltakshaver gis anledning til å søke om tillatelse. Det bør gis pålegg om at arbeidene skal innstilles der det ikke er sendt inn søknad eller gitt nødvendig tillatelse.Kommunen vil i forbindelse med etterfølgende søknadsbehandling få mulighet til å vurdere tiltaket etter de materielle reglene, som plangrunnlag, byggeregler mv. Saksbehandling vil bringe klarhet i om pålegg om retting eller riving er aktuelt.

Tilsyn med produktdokumentasjon

Kommunen kan føre tilsyn med produkter til byggverk, ofte omtalt som byggevarer. En byggevare er enhver vare og ethvert byggesett som er produsert og bragt i omsetning med sikte på å inngå permanent i byggverk eller deler av byggverk, og hvis ytelse påvirker byggverkets ytelse når det gjelder de grunnleggende krav til byggverket,jf. EUs byggevareforordning art. 2 pkt. 1.

EUs byggevareforordning regulerer krav til salg og markedsføring av byggevarer. Forordningen er gjennomført i forskrift om dokumentasjon av byggevarer. Et krav etter forordningen er at byggevarer som er omfattet av en harmonisert standard (hEN), må påføres CE-merke. Det må også utarbeides ytelseserklæring for byggevaren. Tilsvarende gjelder dersom det er utarbeidet en (frivillig) europeisk teknisk vurdering (ETA) for byggevaren. Formålet med CE-merket er kun å sikre at egenskapene til byggevaren er deklarert på en ensartet måte, slik at de kan selges fritt på det indre markedet. 

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer pålegger ikke tiltakshaver eller ansvarlig foretak å kjøpe og bruke byggevarer som er CE-merket. CE-merket og ytelseserklæringen gjør det likevel lettere å vurdere om egenskapene til byggevaren gjør den egnet til å brukes i byggverket. Hvis en byggevare har produktdokumentasjon som er i tråd med forskriften, trenger ikke tiltakshaver eller ansvarlig foretak gjøre egen testing av egenskapene til produktet før det blir brukt i et byggverk. Det er derfor hensiktsmessig å bruke CE-merkede produkter.
Selv om tiltakshaver og ansvarlig foretak ikke har krav om å bruke CE-merkede byggevarer, har de likevel ansvar for å velge byggevarer som sikrer at byggverket som helhet tilfredsstiller sikkerhetsnivået i byggteknisk forskrift. Etter § 3-1 er det krav om at egenskapene til byggevaren skal dokumenteres.

Dersom det skulle vise seg at produktdokumentasjonen mangler eller er uriktig, er det nødvendig å kunne verifisere at byggevaren har egenskapene som er nødvendig for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. Verifikasjon kan skje gjennom testing eller annen form for kontroll for å definere ytelsesnivået.

Tilsyn med kvalitetssikringsrutiner

Kunnskap om hva som kreves for oppfyllelse av kravet til kvalitetssikringsrutiner, jf. SAK10 kapittel 10, er av vesentlig betydning i kommunens tilsynsvirksomhet. Kommunen kan føre tilsyn med rutiner for kvalitetssikring i foretak som har erklært ansvarsrett eller har søkt om ansvarsrett etter SAK10 § 11-4 sjette ledd.

Det vil vanligvis være flere ansvarlige foretak involvert i et tiltak. Hvert foretak skal ha egne kvalitetssikringsrutiner. 

Tilsyn med foretakets kvalitetssikringsrutiner

Kommunen kan ved tilsyn påse at ansvarlige foretak har kvalitetssikringsrutiner i henhold til SAK10 kapittel 10 som er dekkende for de oppgaver foretaket har ansvarsrett for.

Rutinene for kvalitetssikring må kunne tilpasses hvert enkelt oppdrag. Tilpassede kvalitetssikringsrutiner kan ha form av en plan for oppdraget, gjerne kalt kvalitetsplan, prosjektplan eller kvalitetshåndbok.

Systemstyrt prosjektering og utførelse

I tiltak hvor det brukes anerkjente løsninger og prosesser basert på etablert praksis, vil det ikke nødvendigvis være påkrevd med egen oppdragsspesifikk dokumentasjon. Dette forutsetter at rutinene for kvalitetssikring i foretaket er dekkende for funksjonene og aktivitetene som inngår i tiltaket. I prosjektering vil mye av arbeidet være basert på etablert praksis med etablerte metoder og løsninger som er innarbeidet over tid. Eksempel på dette kan være gjenbruk av løsninger fra tidligere oppdrag som er verifisert å være i samsvar med myndighetskrav.

For mindre oppgaver som for eksempel utførelse av installasjoner ved rehabilitering og gravearbeider, vil det ofte ikke foreligge synlig prosjektering, men arbeidet utføres etter etablert praksis i foretaket, eventuelt i bransjen.

I byggesaker hvor det ikke foreligger synlig prosjektering, kan kommunen føre tilsyn med at det foreligger dokumentasjon/bekreftelse på gjennomført kvalitetssikring av forhold som har betydning for oppfyllelse av regelverket. For eksempel må det ved graving av grøft uten at det foreligger synlig prosjekteringsgrunnlag, foreligge dokumentasjon som bekrefter at kvalitetssikring er utført. Aktuelle tilsynspunkter kan være dybde og fall på grøft, frostisolering, tilbakefylling av egnede masser, komprimering mv.

I tiltak hvor det ikke foreligger synlig prosjekteringsgrunnlag (systemstyrt prosjektering) kan det være aktuelt ved tilsyn å påse at det er utført tilfredsstillende kvalitetssikring og at denne er tilfredsstillende bekreftet/dokumentert.

Tilsyn med bruk av kvalitetssikringsrutiner

Ved tilsyn med kvalitetssikringsrutiner i et konkret tiltak bør tilsynet fokusere på i hvilken grad foretaket har tatt i bruk rutinene for kvalitetssikring, eventuelt kvalitetssikringsrutiner for prosjektet hvor dette foreligger. Målet for tilsynet med kvalitetssikringsrutiner er å klarlegge om alle offentligrettslige krav er ivaretatt, om rutinene er i aktiv bruk og om de virker i forhold til målene som skal oppnås.

Bruken av kvalitetssikringsrutiner skal være sporbar og må dokumentere at krav er fulgt opp. Ved tilsyn kan kommunen kreve å få framlagt dokumentasjonen.

Styrende dokumenter som kan ha betydning ved kommunens tilsyn:

• organisering av foretaket (organisasjonsplan)
• rutiner for identifikasjon av myndighetskrav, gjennomgang av prosjekteringsgrunnlag
• etablerte dokumenter for faglig praksis, standardiserte løsninger
• prosjekteringsrutiner, rutiner for faglige arbeider
• rutiner for styring av underleverandører/underentreprenører
• rutiner for avviksbehandling
• rutiner for dokumentstyring

Spesifikke styrende dokumenter som kan ha betydning ved kommunens tilsyn:

• organisering av tiltaket (bare relevant for bygningsmyndighetene dersom det berører ansvarsretten)
• grunnlag for prosjektering/utførelse
• plan for utarbeidelse av dokumentasjon

Dokumentasjon som viser at kvalitetssikringsrutinene er tatt i bruk og som kan ha betydning ved kommunens tilsyn:

• signaturer og versjonsangivelse på prosjektdokumenter
• utførelsesrutiner/prosjekteringsrutiner
• møtereferat
• avvikslogg

Tilsyn med prosjektets kvalitetssikringsrutiner

I større tiltak hvor det er opprettet egne kvalitetssikringsrutiner for prosjektet, vil tilsynet kunne se på om rutinene er tilpasset ansvaret og oppgavene foretaket har i prosjektet. Vurdering av om kvalitetssikringsrutinene er hensiktsmessig for å nå kravene i henhold til plan- og bygningsloven, er ofte en svært vanskelig tilsynsoppgave som krever kompetanse innenfor byggeprosess og regelverk.

Det vil ikke nødvendigvis foreligge noen ansvarsrett for foretaket som står for prosjektets kvalitetssikringsrutiner.

Der det er laget egne kvalitetssikringsrutiner for prosjektet, kan dette være gitt på flere former:

• avtaledokument
• administrative bestemmelser gitt i prosjektdokumentenes beskrivende del i henhold til NS 3450:2006 (Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - Redigering og innhold av konkurransegrunnlag)
• egen plan/håndbok for prosjektet; et slikt dokument kan for eksempel hete prosjektplan, prosjekthåndbok, kvalitetsplan, kvalitetshåndbok, PA-bok (prosjektadministrativ håndbok), «Bok 0».

I prosjektet vil det gjerne være avtalt at prosjektets kvalitetssikringsrutiner gjelder foran kvalitetssikringsrutinene til de ansvarlige foretak. Det forutsettes at prosjektets kvalitetssikringsrutiner er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Det enkelte ansvarlige foretak må påse at prosjektets kvalitetssikringsrutiner er gjort til en del av egne kvalitetssikringsrutiner eller omvendt.

I tilfellene hvor foretak forholder seg til prosjektets kvalitetssikringsrutiner, kan en vurdering av dette være relevant for kommunen ved tilsyn.

Styrende dokumenter/metoder i kvalitetssikringsrutiner for prosjekter

• myndighetskrav med gitte tillatelser
• ansvarsretter
• tiltakshavers/brukernes målsetting og grunnlag for prosjektering/utførelse
• felles administrative regler for prosjektet
• regler for tverrfaglige og tverrgående prosesser, grensesnittbehandling osv.
   

Tilsyn med eksisterende bebyggelse

Eksisterende bygg – innenfor rammen av pbl. kapittel 31 

Etter pbl. § 31-1 har eier plikt til å sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av plan- og bygningsloven holdes i forsvarlig stand, altså at det ikke oppstår vesentlig ulempe for eller fare for skade på personer, eiendom eller miljø. 

Bestemmelsen etablerer ikke noen generell plikt til vedlikehold ut over det som er nødvendig for å hindre slik fare eller ulempe som bestemmelsen nevner. Vedlikeholdsplikten gjelder tiltakets enkelte deler utvendig og innvendig. Vedlikeholdsplikten etter § 31-3 gjelder også byggverk som er eldre enn loven.

Det følger av pbl. § 25-4 at kommunen kan føre tilsyn med eksisterende byggverk. Tilsyn kan bare føres dersom det er grunn til å tro at det foreligger bruk eller forhold som er i strid med denne loven, og som kan føre til fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, eller skal vurderes pålegg etter §§ 31-6, 31-7 og31-12.

For å kunne gjennomføre tilsyn, er det tilstrekkelig at plan- og bygningsmyndighetene har fått tips om mulig ulovlig bruk eller ulovlige forhold, eller at det er observert mulige ulovlige aktiviteter, for eksempel rive- eller gravearbeider. Bestemmelsen kan imidlertid ikke brukes til å få adgang til alle byggverk for å undersøke tilstanden. Kapittel 31 gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om dokumentasjon, utbedring og riving.  

Tilbake til toppen

Gå til 4. Framgangsmåter ved tilsyn